Med et stort smil om munnen trasker Maria Stray Homme (26) gjennom det hvite isødet. 26-åringen lener seg mot vinden som feier over Svartisen.

– Jeg får det bedre med meg selv ute i naturen. Det skjer noen veldig spennende prosesser når jeg er alene. Jeg får tid til å tenke, gruble og filosofere, sier sørlandsjenta.

Å laste 20 kilo i sekken og spenne stive fjellski på føttene ville vært utenkelig for få år siden. Nå frister ingenting mer enn å dra alene til fjells.

– Det er som å ta vårrengjøringen. Jeg går ut og børster bort alt som ikke er viktig.

På Svartisens vestre del kjenner Maria Stray Homme på mestringsfølelsen det gir å traske innover en isbre for aller første gang.
På Svartisens vestre del kjenner Maria Stray Homme på mestringsfølelsen det gir å traske innover en isbre for aller første gang. (Foto: Thomas T. Kleiven)

I flertall for første gang

Aldri før har kvinner vært mer delaktige i friluftslivet.

– Flere kvinner er blitt mer aktive. Det er en helt klar økning i antall jenter som deltar i mer krevende aktiviteter, sier Kirsti Pedersen Gurholt, professor ved seksjon for kroppsøving, friluftsliv og pedagogikk ved Norges idrettshøgskole (NIH).

Gjennom sin forskning har hun funnet at kvinner på 80- og 90-tallet var tydelig mindre aktive enn menn. Den gang falt kvinnenes deltagelse som en stein så snart de nådde 25-årsalderen. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og Den Norske Turistforening (DNT) tyder på at endringene som begynte på 90-tallet nå slår ut i full blomst.

For første gang i DNTs 150 år lange historie består medlemsmassen av flere kvinner enn menn.

Samtidig ser Norges Jeger- og Fiskerforbund at kvinneandelen i jaktregisteret har vokst tre ganger så mye som mannsandelen de siste fem årene. Mens det i 1970 var 400 registrerte kvinnelige jegere er det nå nesten 70.000.

– Vi har vært en mannsdominert arena på linje med frimurerlosjen, men ser nå den samme positive utviklingen som ellers i friluftslivet. Den tradisjonelle jegeren som er kledd i grønt og sitter ventende på en stubbe byttes nå ut med fremadstormende kvinner i fargerike klær på Instagram. De har en helt annen attityde og bryter ned barrierer, sier informasjonssjef Espen Farstad i Norges Jeger- og Fiskerforbund.

– Jeg får det bedre med meg selv ute i naturen, sier Maria Stray Homme.
– Jeg får det bedre med meg selv ute i naturen, sier Maria Stray Homme. (Foto: Thomas T. Kleiven)

Identitetskrise

19 år gammel jobbet Homme på Cubus hjemme i Kristiansand. Hun trivdes spesielt godt i kosmetikkavdelingen og ukens ubestridte høydepunkt var å finne helgens kuleste fest. Ifølge eget utsagn var hun en «skikkelig byjente».

Homme markerte seg på volleyballbanen, fikk gode karakterer og hadde mange venner. Utad så hun ut til å takle livet svært godt, men Homme sier prestasjonsjaget holdt på å slite henne ut, at hun følte seg tom og utrygg.

– Jeg har ikke lyst å kalle det en livskrise, men du kan kalle det en identitetskrise. Jeg fikset ikke det bylivet og savnet noe som ga meg noe tilbake, sier Homme, som innså at hun måtte finne en kilde til positiv energi om hun skulle komme seg ut av den negative spiralen. Men hvor skulle hun lete?

På Svartisen trasker Maria Stray Homme trasker seg opp til 1300-meters høyde for å kikke ned på Helgelandskysten.
På Svartisen trasker Maria Stray Homme trasker seg opp til 1300-meters høyde for å kikke ned på Helgelandskysten. (Foto: Thomas T. Kleiven)

Sosial oppdragelse

– I dag kan flere jenter leve av å være eventyrer. Jentene som er ute får mye oppmerksomhet og mange jenter setter nye rekorder, sier Kirsti Pedersen Gurholt, som merker endringen på NIH.

Interessen for studier innen friluftsliv er spesielt stor fra jenter. På noen masterprogrammer har over to tredjedeler av plassene gått til kvinner.

– Det er en veldig positiv drive etter alt som har med natur å gjøre. Mange ønsker å leve et enklere liv nær naturen og det er et sterkt voksende behov for å leve interessante liv fylt med ekstraordinære opplevelser. De fleste bedriver ikke grensesprengende aktiviteter, men ønsker å lære friluftslivet skikkelig, slik at de kan gjøre ting på egen hånd og føle seg trygge. De ønsker ikke å bli profesjonelle guider, men å være litt Cecilie Skog og Lars Monsen, sier professor Gurholt.

Med utbredelsen av sosiale medier kan publikum i større grad påvirke hvem som får oppmerksomhet. Det er ikke lenger nødvendig å kopiere menns bragder for å få bli lagt merke til.

– Det er ikke for alle å gå over Grønland eller bestige Seven Summits. De som vokser opp i dag får ikke søndagsturer hjemme, men blir inspirert gjennom Instagram. Når de ser ferskinger lykkes i naturen får de tro på at de selv kan klare det. I naturen finnes ingen innbytterbenk for dem som ikke er gode nok, sier styreleder Johanne Grue Reiten i DNT Ung.

Fordi friluftslivet er blitt mer variert og aktivitetsbasert tror Reiten det er lettere enn noen gang å komme i gang. Det er ikke lenger nødvendig å kjenne erfarne turfolk for å komme deg på tur.

– Å fyre opp et bål ved en hengekøye anses som likeverdig med å gjennomføre en vanvittig nedkjøring på ski. Det handler om å ta tiden tilbake. Samtidig er mange miljøbevisste og foretrekker norsk natur fremfor å dra langt av gårde. Her er det mange trender som møtes, sier Anne-Marie Planke, fagsjef for friluftsliv i DNT.

Hun er sikker på at sosiale medier er en av hovedforklaringene på den sterke kvinnelige veksten i medlemsmassen.

– Det er ingen tvil om at sosiale medier er en viktig driver for utbredelsen av friluftslivet. Det har kommet mange sterke rollemodeller med rosa tights, sier Planke.

Gjennom tenårene holdt hun seg langt unna friluftslivet. Nå kan Maria Stray Homme ikke tenke seg noe bedre enn å være lenge til fjells.
Gjennom tenårene holdt hun seg langt unna friluftslivet. Nå kan Maria Stray Homme ikke tenke seg noe bedre enn å være lenge til fjells. (Foto: Thomas T. Kleiven)

Glansbilder

I jakten på en vei ut av identitetskrisen falt Hommes tanker mot barndommen. Minnene fra det enkle friluftslivet foreldrene tok henne med på var utelukkende positive. Hun søkte seg til jakt- og fiskelinjen på folkehøgskolen i Pasvik i Finnmark. Jentene på Cubus kunne ikke tro det de hørte da oppsigelsen ble levert.

Ingen trodde dette kunne vare, og hun ble selv usikker da hun satte seg på flyet mot Finnmark. Til tross for at hun mislykkes med å slå opp telt, fiske, tenne bål og lage gapahuk opplevde hun en iboende ro for første gang på lenge, forteller Homme. Selv om hun ikke var best på noe av det hun drev med, kjente hun på en mestringsfølelse.

– Naturen er et pusterom hvor jeg ikke trenger være perfekt. Her trenger jeg ikke se så sykt pen ut hele tiden, sier Homme som tror mange unge jenter har godt av å oppleve naturen som pusterom fra prestasjonsjaget.

– Naturen er en annen type mestringsarena enn byen. Alle kan finne noe på sitt nivå. Så lenge gapahuken gir ly for vinden har du lykkes. Da er det irrelevant om den er skeiv eller tok lang tid å bygge. Det er så deilig når ting ikke må være perfekte. Det er så utrolig deilig å være fri fra de tingene, sier Homme.

Hun ble i Finnmark i to år og bor nå i Bø i Telemark. Der studerer hun friluftsliv, og jobber også som foredragsholder, «villmarksblogger» og skribent i bladet Villmarksliv.

Oppe på brekanten stikker vinden mot huden. Homme kjenner på gleden det gir å bevege seg gjennom et helt nytt landskap. Å gå hundrevis av høydemeter og likevel føle at kroppen har mer å gi. Hun tar opp mobilen og klargjør den røde knappen.

– Nå skal jeg ta en nydelig selfie, sier hun, og publiserer et bilde for sine 11.000 Instagram-følgere.

Selv om hun elsker å bli inspirert av andres naturbilder er hun bekymret for hva sosiale medier gjør med friluftslivet. Hun frykter prestasjonsjaget hun forlot i byen nå presser seg inn i naturen.

– Hvis alle bare viser frem perfeksjon er det fort gjort å føle seg utilstrekkelig. Vi må ikke gjøre friluftslivet for perfekt. Det må få være natur og ikke bare glansbilder.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

En sentral del av turlivet består i å fortelle om det til andre for å inspirere. Da må mobilen opp for å ta bilde til Instagram.
En sentral del av turlivet består i å fortelle om det til andre for å inspirere. Da må mobilen opp for å ta bilde til Instagram. (Foto: Thomas T. Kleiven)