Norges største selskap innen kommersielle ekspedisjoner, Hvitserk & Eventyrreiser, har økt omsetning fra 19,3 millioner kroner i 2010 til 53,8 millioner kroner i 2016, og selskapet fikk en merkbar effekt i antallet påmeldinger til sine Grønland-turer etter TV 2-programmet «Tjukken og Lillemor» i 2015.

Der kjempet programleder Truls Svendsen seg over Grønland sammen med Cecilie Skog. Men de kostnadskrevende turene til 75.000 kroner får en brå slutt for noen deltagere.

Krever erstatning

I starten av mai ble en kommersiell ekspedisjon over Grønland med Hvitserk & Eventyrreiser avbrutt halvveis for tre kvinnelige turdeltagere. På dag 12 ble de fløyet ut med helikopter, sammen med en syk deltager. I etterkant av turen har de i flere runder krevd erstatning for prisen på 75.000 kroner, blant annet gjennom en klage til Pakkereisenemnda. Bakgrunnen er en rekke forhold de mener var uholdbare underveis på turen og som ødela for dem.

Det er imidlertid stor uenighet rundt utsendelsen.

– Det å melde seg på en slik tur med et profesjonelt selskap har fått et kraftig skudd for baugen, sier Kjersti Hatlestad (55), én av de tre turdeltagerne, som har søkt hjelp hos advokat i forbindelse med sakspapirene.

Hun sier de følte seg presset ut av turen på isen på en uakseptabel måte. De to kvinnene hun delte telt med var pålagt å reise ut, da Hatlestad mener hun ikke hadde noe annet valg enn å avslutte turen.

Rasmus Ramstad daglig leder i turselskapet Hvitserk og Eventyrreiser.
Rasmus Ramstad daglig leder i turselskapet Hvitserk og Eventyrreiser. (Foto: Gunnar Lier)

Dårligere erfaring

Saken ble avvist fra behandling i Pakkereisenemnda. Hvitserk & Eventyrreiser vil ikke kommentere erstatningskrav eller enkeltdeltagere overfor DN, men argumenterer gjennom flere punkter i sakspapirene i Pakkereisenemnda (se faktaboks).

Daglig leder Rasmus Ramstad sier generelt at de merker at kundenes erfaring har endret seg.

– De siste årene har det blitt veldig populært med denne typen turer. Mange flere ønsker å krysse Grønland. Erfaringsmessig er nivået generelt lavere blant dem som melder seg på nå enn for eksempel for ti år siden. Det setter andre krav til oss når det virkelig gjelder å gjøre det klart for gjester hva de skal begi seg ut på, sier Ramstad.

På spørsmål om de tester kundene godt nok før turen ettersom den krever store investeringer, mener Ramstad at de tester kundene bra på samlinger, forbereder dem og tilbyr ukentlige treninger. Han sier samtidig at det hviler et stort eget ansvar på kundene.

Han påpeker at de har to guider på turene og at begge på denne turen hadde hatt med seg kommersielle grupper over isen tidligere.

Hvert år avviser de flere gjester. Det har skjedd både etter den første treningssamlingen på høsten og etter vintersamlingen på Finse.

– Jeg tror det er mange som ønsker å gjøre store ting uten å ha gått gradene. Når man melder seg på slike turer så må man gjøre jobben selv. Du blir ikke dratt over Grønland av guidene. De er der for å rettlede og sørge for sikkerheten både til enkeltpersoner og gruppen som helhet. Du må lage egen mat, sette opp teltet hver dag og være godt forberedt, sier Ramstad.

Monotont flatt terreng med snø mot horisonten i flere uker venter de som legger ut på turen og innlandsisen på Grønland. Fra kryssing i 2016.
Monotont flatt terreng med snø mot horisonten i flere uker venter de som legger ut på turen og innlandsisen på Grønland. Fra kryssing i 2016. (Foto: Lars Petter Jonassen/Hvitserk og Eventyrreiser)

Avviser dårlig form

55-årige Hatlestad ble kjent med de to andre damene i forberedelsene til turen. Hun avviser at de var i dårlig form og sier alle forberedte seg spesifikt på turen i lang tid. Selv gjennomførte hun lange skiturer og overnattinger og har tidligere gått skirenn som Birken og Marcialonga. Hatlestad forteller at de over 75 kilo tunge pulkene deres, ble avlastet med mellom 5–10 kilo underveis av andre.

– Det var ikke en lett tur, men det regnet vi heller ikke med at det skulle bli. Men det er hårreisende å bli beskyldt for å ha tatt ferie etter treningssamlingen på Finse frem til vi skulle starte turen, sier Hatlestad.

I et skriv til Hvitserk mener de tre blant annet at turledelsen stresset deltagerne, presset i dem overdrevne mengder mat som gjorde dem syke og at guidene tilpasset hendelsesrapporten i ettertid. De tre mener at de med en annen turledelse ville fullført turen.

– Er dere kritiske til noe dere selv burde gjort annerledes?

-Vi skulle kanskje holdt det mer for oss selv da vi var veldig trøtte etter en tung økt og da vi ikke fikk ned all maten. Vi var ikke sytete damer på tur, men veldig verbale, sier Hatlestad.

Ulikt nivå

Bjørn Sekkesæter, daglig leder for Bergans Turglede, tror det kommer til å bli flere saker fremover i takt med økende påmelding til slike turer.

– Vi ser at noen av dem som vil gå over Grønland ikke er helt klar over hva som venter dem. Det er en økende mengde av saker vi som turaktør er nødt til å forholde oss til, sier Sekkesæter, som har arrangert Grønland-turer siden 2009.

Han forteller at et av mange grep når folk har virkelig tunge dager er man avlaster vekten i pulken, men påpeker at det ikke er mulig å gjøre dette mer enn noen få dager i strekk i løpet av en drøyt tre uker lang tur. Samtidig påpeker han også et dilemma som kommersiell aktør.

– Hadde vi skullet helgardere oss ved kun å slippe til folk vi var absolutt hundre prosent sikre på ville klare turen, så ville vi lagt listen så høyt at veldig mange av dem som har hatt en fantastisk tur med oss, faktisk ikke ville fått være med på turen, sier Sekkesæter og opplyser at stort sett alle kunder har vært fornøyd uavhengig av avbrutt tur eller ikke.

De startet med strengere krav til turforberedelser etter at de et år selv betalte rundt 40.000 kroner for en helikopterutflyging da noen turdeltagere måtte hentes ut tidlig på grunn av for dårlig fysisk form i kombinasjon med andre komplikasjoner.

Bjørn Sekkesæter, daglig leder i Bergans Turglede (tidligere Fram Expeditions)
Bjørn Sekkesæter, daglig leder i Bergans Turglede (tidligere Fram Expeditions) (Foto: Foto: Privat)

– Det er umulig å få sjekket på forhånd hvordan turdeltagerne fungerer på dag ti eller tolv, men vi prøver å ha den samme belastningen på treningssamlingen på Finse som vi vet vi får på Grønland, sier Sekkesæter.

Endring i friluftslivet

– Det er flere som er villige til å betale for turer man kanskje gjorde på egen hånd for 10–15 år siden. Folk har penger, men synes kanskje ikke de har tid til å gå gradene og ta steg for steg slik det kanskje var mer vanlig å gjøre før, sier André Horgen, førstelektor i friluftslivsfag ved Høgskolen i Sør-Øst Norge.

Han har selv guidet på Svalbard og skrevet læreboken «Friluftslivsveiledning vinterstid». Horgen har lagt merke til at det har vært mange redningsaksjoner med nordmenn involvert på Grønland. Han påpeker at også guider kan gjøre feil, men at det samtidig hviler et enormt ansvar på dem.

– Det er tøft å drive kommersielt i dette reiselivet. Man har en arbeidsgiver som er avhengig av å få kunder over på den ene siden og ansvar for sikkerhet på den andre siden, sier Horgen.(Vilkår)

Vet du hvem Norges rikeste arvinger er?
Hvordan er det å arve milliarder? Les intervjuet med arvingene i lenken under.
03:58
Publisert: