Hvitserk økte omsetningen med rundt 30 prosent til 53,8 millioner kroner i fjor. 

– For ti år siden var Birken mer populær. Nå er det kulere å gå på et høyt fjell. Det er en dreining i markedet når det gjelder hva som er populært, sier Rasmus Ramstad, økonomisjef i Hvitserk.

Den store norske leverandøren av ekspedisjons- og eventyrturisme har hatt størst omsetning på kostnadskrevende og lange turer utenlands til fjelltopper som Kilimanjaro og Elbrus. Nå planlegger de å satse på norske opplevelser, gjennom et separat selskap.

– Vi skal bruke alt vi har av penger på det. Vi hadde seks millioner kroner i omsetning på utlendinger og nordmenn på turer i Norge sist år. Det er rundt det dobbelte fra året før, og vi tror vi nesten kan doble det neste år, sier daglig leder Trygve Sunde Kolderup.

Hvitserk skal øke sin satsing på Norge som turmål markant fremover. Trygve Sunde Kolderup (til høyre) skal lede satsingen sammen med Marit Vidnes. Rasmus Ramstad (til venstre) skal lede den tradisjonelle Hvitserk-satsingen.
Hvitserk skal øke sin satsing på Norge som turmål markant fremover. Trygve Sunde Kolderup (til høyre) skal lede satsingen sammen med Marit Vidnes. Rasmus Ramstad (til venstre) skal lede den tradisjonelle Hvitserk-satsingen. (Foto: Gunnar Lier)

22 prosent opp

I den ferske stortingsmeldingen om reiselivet i Norge slås det fast at antallet utenlandske gjestedøgn ved hotellene økte med 22 prosent fra juli 2013 til juli 2015. 

Hvitserk har 2000 til 2500 kunder årlig. Ambisjonen er en økning i omsetningen opp mot 100 millioner kroner i begge selskapene i fremtiden. Men Kolderup peker på at en rekke populære fjellområder, som Sunnmørsalpene og Lyngen, har få overnattingstilbud med kort sesong, og er ikke tilpasset pågangen som er ventet til Norge.

– En sveitsisk fjellguide har booket den samme uken i Lyngen frem til 2030. Det er få overnattingssteder, og han vet at han kan fylle opp med gjester i en bestemt uke hvert år, sier Marit Vidnes, som skal være med å utvikle selskapets satsing på Norge.

Kolderup sier deres ambisjoner krever samarbeid med andre aktører, og at det innebærer at kaken må deles. Han mener det er avgjørende for at hele reiselivsnæringen skal håndtere utviklingen fremover.

– For Hvitserk virker det lettere å samarbeide med en hvilken som helst safaricamp i Malawi framfor et norsk overnattingssted. Det er absurd at safaricampen er mer interessert i å dele kaken og belønne oss for salgsarbeidet, enn det potensielle partnere i Reiselivs-Norge er, sier Kolderup, som mener det er for mange nedslitte campinghytter og overprisede kjedehoteller med for dårlig mat og for lav kvalitet.

Utvider sesongen

I Sogn har den prosentvise veksten i skiturismen vært enorm de siste årene, og det gir nå en helt annen lengde på sesongen i hotellnæringen. 

– Det har vært forhåndsbookinger i et helt annet tempo i år enn før, noe som gjør at man kan utvide sesongen. Det virker som april i år blir det mai har vært før, sier Bård Huseby, som eier fjordhotellet Fjærland Fjordstove.

Mannen som også driver forskning i stiftelsen Vestlandsforsking, kaller det rene Klondyke-stemningen på visse deler av Vestlandet. Han mener det er viktig at hotellene nå tør å ta seg skikkelig betalt, ettersom kundegruppen er klar over prisnivået, og at det investeres i gode særpregede opplegg som gir gjestene en opplevelse. I sommermånedene juni, juli og august har han mer eller mindre fullt.

I 2015-sesongen hadde han 92 prosent utlendinger boende på hotellet. I fjor var andelen 85 prosent. Nylig hadde han gjester fra et meieri i Zimbabwe, folk som aldri hadde sett snø. Huseby tror det kan ligge an til en økning i omsetning på 20–30 prosent dette året og ser flere andre turoperatører som opplever solid vekst. Et visst samarbeid på tvers av ulike aktører mener han er positivt, selv om marginene ikke skulle spille på lag det første året.

Huseby ser et enormt potensial for reiseliv for Norge dersom kortene spilles riktig i næringen fremover. Han mener svaret både er ja og nei på spørsmål om populære turområder er godt nok utbygd til å ta ut potensialet i turiststrømmen.

– Noen steder er absolutt ikke det. Det er turistikoner som gjør at det kommer folk, men vår region mener jeg har gjort et kvantesprang når det gjelder kvantitet og kvalitet. De fleste dytter brorparten av fortjenesten i fjor inn i investeringer i produktet, sier Huseby.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Sykkelsesongen er her: Disse seks øvelsene gjør deg rask på to hjul
00:00
Publisert: