– Hvis du vet hvor de flyr og hvilke trekkruter de bruker har du det beste utgangspunktet, sier Elling Tryterud (50) foran kamuflasjeduken i skogkanten ved Steinsletta i Hole kommune.
Et par hundre meter unna suser det biler mot Oslo og Hønefoss. På veien nærmer det seg rushtid. Snart står også et årlig jegerrush for tur. Det er fortsatt nesten to uker til rypejakten starter, men inne bak skogholtet på jordene tilhørende herskapelige Stein Gård, settes lokkeduer opp i plogformasjon. Tre og et halvt år gamle Fenrik logrer med den sorte halen. Instinktet har våknet i jaktlabradoren.
– Min erfaring er at alt mulig kan skje. Jeg har hatt kjempegode dager. Men du kan også sitte i fire timer og se due etter due passere uten at det er noen som viser interesse. Hva som skjer er det ingen som vet, sier Tryterud.
Han skritter opp en avstand på 30 meter fra skjulestedet ut til den ytterste lokkefuglen.
Utrolig fangst
Noen duer sirkler rundt tretoppene som reiser seg over den solide gravhaugen, midt ute på den nyslåtte åkeren. Snorres kongesagaer forteller at en tredjedel av Halvdan Svarte, den kjente småkongen som regjerte i området på 800-tallet, skal ha blitt begravet i den grønnkledde haugen.
Veien hjem fra et gjestebud ble fatalt for vikingkongen som endte sine dager da han gikk igjennom isen sammen med sine hester på Randsfjorden. Nå er det heller duer som skal falle mot historisk grunn. Men selv om de er tallrike over dyrket mark i Norge på denne tiden av året, er de folkesky duene på ingen måte ferdigskutt vilt. De kunstige duene lokker allerede det de kan i stillestående positurer i håp om at nysgjerrigheten og flokkmentaliteten skal slå til noen meter ute på åkeren.
– De er flokkdyr og der det er andre fugler, er det mat. Det er på samme måte som om du går forbi flere restauranter i byen. Du vil gå inn der det er folk, sier Thrine-Lise Lindvard Tryterud (51).
Hun er kona til Elling Tryterud og har dukket opp rett fra jobben i Hønefoss en kort svipptur unna. Det har kanskje ikke vært slik at duejakten er den fuglefangsten jegermenigheten har valfartet etter. Men dersom jakttillatelsen fra den lokale grunneieren er i boks, er det ingen tvil om at det knapt blir mer kortreist jakt enn dette. Både før og etter jobb er det mulig for effektive jegere å skaffe seg en godbit.
– Denne jakten starter tre uker før den vanlige skogsfugljakten og det er fint å komme tidlig i gang. Det er en kjempefin matressurs. Duen er ganske mild i smaken og det går an å skaffe seg et par ordentlig store middager til gode venners lag. Du kan skaffe duer til en stor fest, sier Tryterud.
Fest var det definitivt for noen år siden, litt lenger oppe i dalen, da Tryterud hadde en nærmest himmelsk jaktlykke. 50 duer falt til bakken i løpet av to timer og 15 minutter den samme ettermiddagen. Lykketreffet ga en ny due hvert 162. sekund.
– Ikke minst er det en rimelig og tilgjengelig jakt. Som regel koster det deg ingenting. Ofte sier bonden ja og er fornøyd om du er der og jakter, sier jaktkompisen Tor Thomassen (51).
Ukene rundt slåtten og når treskingen legger igjen rester ute på åkrene, er tiden for duejakten. Jegerne finner skjul i skogholtet og putter to patroner inn i løpet.
– Sikring på, sier Tryterud og setter seg ned på stolsekken med hagla i hendene.
Blikket søker opp.
Vil ha mer jakttilgang
Viltkonsulent Webjørn Svendsen i Norges Jeger- og Fiskerforbund sier de registrerer en økende interesse for jakt på duer og gås.
– En del grunneiere tilrettelegger for dette, men vi har ikke kommet dit vi ønsker å være. Det burde bli mye mer tilgang på slik jakt. Fortsatt er det relativt dårlig utnyttet, sier Svendsen.
Han forteller at både ender, duer og gjess er livskraftige bestander. Svendsen påpeker at Norge bare eksporterer overskuddet når det ikke blir skutt nok av disse fuglene, og at de heller møter sin skjebne nedover i Europa når de trekker ut av landet utover høsten.
Neste helg står rypejakten for tur og den får virkelig fart på jegerbestanden her til lands. Svendsen forteller at et sted mellom 50.000 og 100.000 nordmenn årlig planlegger å jakte rype. Det er nå forventninger om bra rypebestand i Sør-Norge, samtidig som utsiktene for storfangst er mørkere nordover i landet. Men dette er mer tidkrevende jakt enn det som finnes ute på åkrene også nært tettbebygde strøk.
– Mye av denne jakten er morgen- og kveldsjakt som man kan gjøre før og etter jobb. Det er også den mest effektive tiden å jakte. Det er en lett tilgjengelig og spennende jakt der man får betalt for innsatsen, såfremt man har kunnskap om jakt og forberedelser. Det kreves god planlegging, lokalkunnskap og kunnskap om arten man jakter på. Men det er viktig å være klar over man må ha avtale med grunneier for å drive slik jakt. I Norge er det ofte gårdbrukere, sier Svendsen.
Anbefaler skytetrening
Formasjonen med lokkeduer har tydeligvis gjort susen. Fra venstre dukker det opp en enslig due som har fattet interesse for flokken på bakken. Jegeren beveger seg kjapt, men varsomt opp fra stolsekken og løfter hagla over nettet som skjuler ham fra omgivelsene. Rekylen treffer skulderen i det haglskuren forsvinner ut av løpet.
– Du får nesten ikke bedre skuddsjanse enn dette, sier Tryterud etter at viltet har gått inn for landing på de evige jaktmarker.
Selv er han aktiv hagleskytter i det lokale miljøet i Sokna, såpass aktiv at han melder seg på EM og VM, der konkurransen er åpen for drevne skyttere.
– Det er nok en del jegere som har litt å gå på når det gjelder skytingen, sier Tryterud og anbefaler jegere å trappe opp til høstsesongen på skytebanene og trene på uforutsigbare prøvelser med hagla under kontrollerte former.
– Driver man litt allsidig jakt så oppdager man at viltet kan komme fra alle kanter, sier Tryterud og nevner skytetreninger der lerduene kommer fra ulike hold som utrolig god trening.
Trippel fangst
– Da var det tre, sier Tryterud med et smil i det han dukker inn bak kamuflasjenettingen igjen.
Ute på jordet har han hentet opp den siste av dagens fangst. Å avansere fra to til tre duer sikrer et bedre viltmåltid for to. Da går det an å knyte ned kamuflasjeduken.
Fenrik setter tennene i fangsten ved siden av den velfylte sekken der lokkeduene er pakket sammen. Hagler og kamuflasjenett pakkes inn i bilen ute på åkeren til ivrig logring.
– Da er det som det skal være. Det ligger igjen litt dun på jordet, sier Tryterud.(Vilkår)
