– Ahhh, kom igjen!

Bodil Dorothea Gilje roper til skogen. Og litt til seg selv.

Med 70 kilo i pulken kreves litt ekstra energi for å få lasten gjennom løssnøen.

Med pulken på slep brøyter Bodil Gilje seg gjennom skog og usporet snø for å finne sin favoritteltplass. Bodil Gilje stikker mer enn gjerne ut i vinterkulden for å overnatte i soveposen.
Med pulken på slep brøyter Bodil Gilje seg gjennom skog og usporet snø for å finne sin favoritteltplass. Bodil Gilje stikker mer enn gjerne ut i vinterkulden for å overnatte i soveposen. (Foto: Thomas T. Kleiven)

Noen kilometer tidligere var det ikke roping, men glising som preget hennes ansiktsuttrykk. Jenta fra Lørenskog gliser nemlig hver gang hun forlater et skispor. Det er ikke det at hun misliker skispor. Hun synes det er storveies at de starter ved en parkeringsplass og tar henne dypt inn i skogen på null komma niks. Det hun misliker er at skisporene prøver å bestemme hvor hun skal gå. Nå har hun tatt seg en real omvei.

– Å gå ut av skisporet føles mye friere. Det er som om du går et sted det egentlig ikke er lov å gå. Det føles rampete, sier Gilje.

Synet av skitupper som gjør uopprettelig skade i mønsteret av snøkrystaller får det til å krible i magen. Ingen løypebas skal få bestemme hvor hun skal slå opp sitt husvære.

100 netter

Da hun for halvannet år siden gjennomførte sin første alenenatt i skogen, følte hun på en enorm stolthet. Ikke bare hadde hun turt å gjennomføre, hun hadde overlevd og til og med kost seg.

Mat smaker som alle vet ekstra godt på tur. Bodil Gilje har laget pizza på bålet og serverer med pinjekjerner og Ruccola.
Mat smaker som alle vet ekstra godt på tur. Bodil Gilje har laget pizza på bålet og serverer med pinjekjerner og Ruccola. (Foto: Thomas T. Kleiven)

– Jeg fikk helt dilla og ble avhengig av teltlivet, sier Gilje, som trivdes så godt at hun ikke ville reise hjem igjen etter den vellykkede natten.

Det ble starten på et nært og tillitsfullt vennskap med den skumle skogen. Siden har hun sovet over 100 netter i telt. Fra å ikke vite opp og ned på en gassbrenner, blir den grafiske designeren nå stresset av dagliglivets fire vegger. Går det for lenge mellom hver tur, sliter hun med å sove i egen seng. Da må hun ut for å finne roen.

– Jeg drar veldig ofte på befaring, for det synes jeg er viktig. Hvis jeg ikke har tid til å overnatte, må jeg ut for å finne en god teltplass til neste tur.

Inne i teltet har Bodil Gilje det lunt og fint. Et medbrakt teppe gjør «gulvet» riktig så hjemmekoselig.
Inne i teltet har Bodil Gilje det lunt og fint. Et medbrakt teppe gjør «gulvet» riktig så hjemmekoselig. (Foto: Thomas T. Kleiven)

Ved et vann i Nordmarka er lyset fra hennes spake hodelykt det eneste som lyser opp. Skogsmusen som i tussmørket krøp over Giljes skibinding er ikke lenger å se. Snøbygene henger lavt, og sporadiske drønn fra passasjerflyene høyt der oppe er de eneste lydene sivilisasjonen gir fra seg. Her nede er knirkelyden fra treskiene byttet ut med lyden av kalde metallstenger som føres mot tynn nylonduk.

– Det deilige med telt er at du kan finne din helt egen hyttetomt. Hytter er også fine, men de tvinger deg til å være der hyttene står. Med telt kan du gå på oppdagelsesferd og finne din egen lille perle i skogen, sier Gilje og tråkker teltplugger lange som sverd ned i snøen.

Rein trøsteklut

Før sin første vinternatt trodde hun vintertelting var en mørk, kald og trist opplevelse.

Bodil Gilje elsker teltlivet. Hun stikker mer enn gjerne ut i vinterkulden for å overnatte i soveposen.
Bodil Gilje elsker teltlivet. Hun stikker mer enn gjerne ut i vinterkulden for å overnatte i soveposen. (Foto: Thomas T. Kleiven)

Nå vet hun bedre. Ja, vintertelting krever helt klart mer og du må jobbe for å holde varmen, men den ekstra innsatsen gjør at mestringsfølelsen forsterkes. Når du klarer noe de færreste tørr prøve, blir du enda mer stolt av deg selv.

– Det er bare sykt koselig å telte på vinteren. Alt er så stille, og dyrene lister seg rundt. En og annen skinisse flyr kanskje forbi ute i skisporet, men de vet ikke at du sitter og gjemmer deg i et nedsnødd telt noen hundre meter lenger bort, sier Gilje som er i full gang med å tømme 70-kilospulken.

Et teppe som er fargekoordinert med både soveposen, teltduken, genseren og skibuksen legges på gulvet. Ikke bare isolerer det mot den kalde bakken. Det gir også nattens krypinn et langt mer personlig og koselig preg.

Bodil Gilje ser bålet smelte inn vinternatten.
Bodil Gilje ser bålet smelte inn vinternatten. (Foto: Thomas T. Kleiven)

– Teltet er blitt mitt andre hjem, og reinskinnet er en slags trøsteklut som jeg ikke tør dra noe sted uten, sier Gilje.

Dunjakke, sovepose, kart, øks, stekepanne, whisky, øl, lykter, kniv, mel, kokosmelk, toastjern, kaffekjele og liggeunderlag. Alt har sin faste plass i teltet.

Friminutt

For Gilje er teltlivet blitt så hverdagslig at middagene hjemme i byen er blitt til forveksling lik turmaten. Både pizza og rundstykker lages i stekepannen istedenfor i ovnen. I Nordmarka serverer hun pizza med rucola, parmesan og pinjekjerner til kveldsmat. Frokosten består av fire rykende ferske scones servert med syltetøy og fransk ost. På tur har hun alltid med seg to bøker. Når dagen ikke krever mer enn vedsanking og matlaging, skulle du tro at det var mulig å få lest litt, men den gang ei. Bøkene forblir uleste.

Når turen er over gjenstår nedpakking og hjemreise. Bodil Gilje elsker teltlivet. Hun stikker mer enn gjerne ut i vinterkulden for å overnatte i soveposen.
Når turen er over gjenstår nedpakking og hjemreise. Bodil Gilje elsker teltlivet. Hun stikker mer enn gjerne ut i vinterkulden for å overnatte i soveposen. (Foto: Thomas T. Kleiven)

– Jeg elsker å bare sitte og stirre ut i luften. Å gjøre ingenting. Bare tenke. Hjemme skjer det så mye. Du har så mange forpliktelser, forventninger og arbeidsoppgaver. Svarer du ikke på mail, kontaktes du på Messenger, WhatsApp, Instagram eller Snapchat. Her ute er det ingen som forventer noe som helst. Dette er en flukt fra hverdagen, sier Gilje.

Blir hun liggende på sofaen hjemme i leiligheten, får hun sporenstreks dårlig samvittighet. Her ute kan hun derimot ligge i soveposen hele dagen uten å føle seg lat.

– Jeg har jo egentlig ikke tid til å være her å gjøre ingenting, men når jeg først er her, så må jeg jo slappe av. Jeg kan jo ikke sitte her og jobbe. Dette er mitt friminutt, sier Gilje.

– Det er som å gå i hi for en liten stund.

...

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.