Med målsetning om å hjelpe blant annet skikjørere å unngå ferdsel som resulterer i ulykker har Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) publisert daglige snøskredvarsel på nettsiden varsom.no siden 2013. På nettsiden angis skredfaren på en skala fra 1 til 5.
I tillegg skriver skredeksperter detaljerte beskrivelser av hvordan og hvorfor et snøskred kan løsne på de rådende forholdene. De fleste er enige om at den nasjonale skredvarslingen har bidratt til at skikjørere vet betydelig mer om snøskred, men førstelektor André Horgen ved Høgskolen i Sørøst-Norge er usikker på om dette fører til at skikjørere tar tryggere valg i fjellet.
– Jeg har ikke tro på at den snøtekniske kunnskapen skal få oss ut av problemet. Vi må forholde oss til det å ferdes i fjellet uten skredvarsel. Kunnskap om beslutningsprosesser og gruppedynamikk er langt viktigere enn kunnskap om snøens utvikling, sier Horgen som ikke tror det er mulig å utdanne en hel generasjon til å ta riktige valg på grunnlag av snøkunnskap.
Kan bli falsk trygghet
Horgen tror skredvarselet kan bli en falsk trygghet fordi faregrad 2 kan oppleves halvparten så farlig som faregrad 4, men i realiteten skjer det langt flere dødsfall på faregrad 2 enn 4 fordi flere da tillater seg å oppsøke bratt terreng.
– Vi mennesker har dessverre problemer med å kalkulere risiko. Vi har en tendens til å akseptere risiko så lenge vi opplever at gevinsten er stor nok, sier Horgen, som forsker på friluftsliv og sikkerhet.
NVE er tydelig på at kunnskap om faregraden alene ikke er nok for å ferdes trygt i vinterfjellet og bruker mye ressurser på å endre holdninger og formidle ferdselsråd.
– Faregraden brukes bare som et første tegn på hva du skal være obs på. Primært jobber vi med å forklare hva de ulike skredproblemene er og gir råd om ferdsel ut fra dem. Skal du oppholde deg i skredterreng må du kunne bruke denne kunnskapen. Har du ikke slik kunnskap bør du unngå skredterreng når det er skredfare, sier Rune Engeset, seksjonsleder for bre, is og snø i NVE.
Sier selv det har hjulpet
Denne sesongen har Engeset registrert 61 hendelser mot 124 i løpet av hele forrige sesong. Fordi det er mange tilfeldigheter som avgjør om et skred løser ut og ender med dødsfall mener han det er vanskelig å bruke ulykkesstatistikken til å analysere om ferdselen i fjellet endrer seg fra år til år.
– Det mest håndfaste beviset vi har på at snøskredvarslingen virker forebyggende er at de som bruker varselet selv sier at varselet har hjulpet dem å unngå ulykker. Folk melder at de tar mer hensyn til skredfare og velger tur etter forholdene. Det virker som folk tar tryggere valg når de har informasjon om snødekket. I tillegg virker det som om folk har bedre forståelse av hvilke dager de må unngå skredterreng fordi skredfaren er for stor eller vanskelig å håndtere, sier Engeset.
Foreløpig har én person omkommet av snøskred i Norge denne sesongen. Dødsulykken skjedde på Lyngenhalvøya i Troms da fire italienske skiturister var på vei ned fra Kavringtinden. I tillegg har det skjedd en rekke andre alvorlige ulykker hvor utfallet kunne blitt fatalt. Blant annet ble en tysk dame gravd levde ut av et snøskred ved Haugastøl etter fire timer under snøen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
