Politiske ytringer kan ta all slags former, og internett er blitt en svært viktig kanal.

Ikke bare er internett en god arena for for politisk meningsbryting, det gir også utløp for informasjon og diskusjon i situasjoner der ytringsfriheten strupes. I høst har for eksempel aktivister i Burma både mobilisert og informert omverden ved hjelp av blant annet internett.

Internett er også et effektivt pressmiddel og våpen for den som ikke mener seg hørt.

- Vi har registrert flere tilfeller av politiske motiverte angrep på internett, det vi vil kalle hacktivisme, sier avdelingsdirektør i Nasjonal Sikkerhetsmyndighet, Christophe Birkeland.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet er et statlig organ som skal sikre samfunnsviktige objekter og informasjon,

Senket nettsider i ukevis
Hacktivisme er politisk motiverte, ulovlige aksjoner på nett. Kilden til aksjonene er like mange som formene de tar.

Under NSMs sikkerhetskonferanse i forrige uke trakk Birkeland frem flere eksempler på ulovlige aksjoner som har hatt stor gjennomslagskraft:

  • I Nederland i 2004 demonstrerte man mot upopulære helsereformer gjennom å angripe web-servere, slik at flere offentlige nettjenester ble utilgjengelige i rundt en uke.
  • Den danske avisen Jyllandsposten ble utsatt for tjenestenekt (DSoS-angrep, en nettside oppsøkes av svært mange samtidig slik at kapasiteten sprenges) i kjølvannet av at avisen publiserte de omstridte tegningen av profeten Muhammed. Nettavisen var nede i flere uker vinteren 2006.
  • I Sverige i 2006 reagerte mange kraftig på at politiet raidet fildelingsnettstedet Pirate Bay. Aksjonistene gjennomførte tjenestenekt-angrep mot blant annet politiet og regjeringen, og lammet nettstedene til disse to statsorganene.
  • En av de kraftigste politisk motiverte aksjonene de siste årene er reaksjonene da estiske myndigheter fjernet et russisk krigsmonument i april i år. Reaksjonene var blant annet massive tjenestenektangrep mot en rekke webservere og kritisk infrastruktur.

    Les:
  • Tjenestenektangrep hemmet også den ukrainske valgkampen i høst, da russiskvennlige hackere angrep hjemmesiden til Victor Jusjtsjenko.

Lett å gjøre
Nærmest hvem som helst kan iverksette og gjennomføre politiske aksjoner på nett, fordi denne infrastrukturen i stor grad er allment tilgjengelig.

- Noe av det som kjennetegner hactivisme er at gjennomføringsevnen er høy, samtidig som slagkraften kan være stor, sier Birkeland.

Dette gir også rom for den som vil aksjonere ulovlig.

- Slike aksjoner kan også skje i Norge, og spørsmålet er da om vi er forberedt, sier sikkerhetseksperten.

Under sikkerhetsseminaret pekte han også på at kritisk infrastruktur kan være sårbar for angrep.

Les: Blir "usårlige" med piratmetoder

Han mener flere elementer må være på plass for at det norske samfunnet kan takle en aksjon best mulig.

- Vi må ha gode varslingsrutiner, og det må på forhånd være etablert kontaktpunkter, sier Birkeland.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.