Allerede til frokosten før andre høringsdag om månelandingen på Mongstad fikk Statoil servert sterk kritikk. I Dagens Næringsliv torsdag kritiserte Sargas Statoil for dårlig teknologivalg og dyre løsninger. I en annen artikkel samme dag antydet Liv Monica Stubholt, tidligere leder av Aker Clean Carbon at Statoils kostnadsetimater var helt på viddene.

Månelandingsprosjektet handler om å rense eksosgass uten trykk, og om å bygge rensing på et eksisterende kraftverk i drift, i såkalt varm sone. Sargas leverer teknologi til gasskraftverk som skal bygges og behandler gassen under trykk.

I løpet av høringen kom det ytterligere kritikk. Blant annet leverte Sargas-sjef Henrik Fleischer følgende spark i siden til Statoil:

- På ti år har vi brukt like mye penger som Mongstad brukte i fellesferien i fjor. Vi synes det er påfallende at man ikke har valgt karbonteknologien.

Avbrøt intervju
Etter høringen oppsummerte saksordfører Abid Q. Raja (V) at man kunne ha bygget fullskalaanlegg direkte i 2006, og at man ikke trengte et testsenter. Noe av informasjonen var basert på høringssvarene til teknologikonkurrenten Sargas og fra Frederic Hauge i Bellona, som mener Statoil har sabotert det viktige klimaprosjektet.

I en av pausene i høringen medgir imidlertid utviklingsdirektør Martin Rödén i Sargas overfor DN.no at selskapet ikke kan etterkoble den teknologien selskapet hadde i 2006.

Svaret blir overhørt av Statoils kommunikasjonsdirektør Øistein Johannessen. Han klarer ikke lenger å dy seg. En tydelig irritert Johannessen bryter inn i intervjuet med Rödén.

- Men hvorfor sitter dere da der inne og sier at det er mulig å bygge fullskalaanlegg på Mongstad? Om dere hadde en teknologi som kunne brukes på etterrensing på Mongstad, så må dere være tydelige på det, raser Statoil-direktøren.

Passer ikke Sargass
Delegasjonen fra Sargas holder imidlertid fast på at selskapet har teknologi som kan rense utslippene på mongstad

- Vi kan bygge et anlegg som renser halvannen million tonn på Mongstad i dag, vi. Men vi må føre eksosgassen utenfor gjerdet ditt, ut av varm sone på Mongstad via rør, og komprimere eksosgassen før vi renser den, sier Sargas-investor Einar Chr. Lange.

- Det høres energikrevende ut. Hvor mye blir det ta igjen av energien i kraftverket?

- Jo, det er en energikrevende prosess. Så vi vil ikke gå den veien. Vi har ikke deltatt på Mongstad fordi det ikke passer oss, sier Sargas-investor Einar Chr. Lange.

- Nettopp. Nettopp, kommenterer Statoils Øistein Johannessen irritert.

Sargas-duoen reagerer på at Johannessen er så aggresiv i tonen, men det er før de oppfatter at han kommer fra Statoil.

- Det de sier er teoretisk mulig. Men man måtte i så fall ha bygget et nytt energiverk ved siden av Mongstad, kommenterer Eli Aamot, tidligere direktør i forskning og utvikling i Statoil til DN.no på telefon.

Aamot mener Sargas ikke har vist noe som gjør det troverdig at selskapet kunne vært leverandør på Mongstad.

- Ut fra den informasjonen vi fant under teknologijakten i 2010, så var Sargasteknologien ikke tilstrekkelig moden for fullskala CO-fangstanlegg. Vi vet at enkelt elementer er testet, men basert på offentlig tilgjengelig informasjon så er det fremdeles viktige deler som er umoden. Sargas kan ha utført kvalifiseringer som ennå ikke er offentlige, men det kjenner jeg ikke til, sier Aamot.

Valgte det mest lovende
Aamot mener det er lett å glemme hvor man startet.

- Vi konkluderte i 2006 med at hvis vi skal gjøre dette raskt, slik Stortinget ønsket, så måtte vi bruke amin, for det var den teknologien som var mest moden, sier Aamot.

Statoil startet forskningsprosjekter med fagmiljøer i hele verden, og kom til at det var kunnskapshull som måtte lukkes for å sikre at bruk av aminer ikke første til økt kreftfare.

Blant annet fantes det ikke tålegrenser for amin i luft, og når de kom på plass manglet det måle- og analysemetoder for de reelle utslippene.

- Da var ikke aminteknologien lenger så moden. Vi måtte uansett bruke tid på dette, og da mente vi det var lurt å bringe inn andre teknologier i tillegg - for å redusere risiko eller gi tilgjengelige alternativer, sier Aamot.

Svaret ble en treårig teknologikvalifiseringsprosess, eller en utsettelse av månelandingen på tre år, avhengig av hvem man spør. Tre år etter er resultatet skrinlegging av prosjektet og en tototalregning på minst 8 milliarder kroner for testsenter og fullskalaplanlegging.

- Konsekvensene av ikke å lykkes med prosjektet vil nok vurderes forskjellig om man sitter med ansvaret eller er en organisasjon som står utenfor. Det er noe av grunnen til at man kan få forskjellige svar om det som tilsynelatende er fakta eller feil, sier Eli Aamot.

Torsdag kveld ble det kjent at kontroll- og konstitusjonskomiteen utvider Mongstad-høringene med en tredje dag. Håpet er at Aker-sjefene vil stille denne gangen.

LES MER: Det blir ny Mongstad-høring



  • ROAD i Nederland mangler fullfinansiering.
  • White Rose i Storbritannia har fått tilsagn om finansiering fra britiske myndigheter
  • Peterhead i Storbritannia er i forhandlinger med britiske myndigheter om finansiering.


LES OGSÅ:

Direkterapporten fra høringen: - Etterpåklokskap er en ganske eksakt vitenskap

- Man kan ikke vedta teknologi

- Vi har tapt tre år

- Borten Moe villedet Stortinget

- Det finnes ikke maken til skandale (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.