Væsken i kolben ser ut som vann, men verdien er som gull.

– Ja, og mer enn det. Salgsverdien for en slik kan være på flere hundre tusen kroner, sier Olav Lanes (49) og holder frem kolben.

I mer enn 30 år har forskerne tilknyttet Arcticzymes jobbet med å få kontroll på enzymer. De siste par årene har vært et eventyr. Det børsnoterte selskapet i Tromsø har skapt milliardverdier for aksjonærene – og blitt en gaselle.

– I denne reaktoren dyrker vi mikroorganismer på en kontrollert måte. Etter en uke høster vi dem ut, sier Olav Lanes som nå er forsknings- og utviklingssjef i Arcticzymes.

Han har en doktorgrad i molekylær biologi.

Børsrakett

Selskapet er en av de store børsvinnerne de siste par årene. Bare i 2020 steg kursen 1000 prosent etter at spesielt svenske investorer fikk øynene opp for Tromsø-selskapet. Børsverdien har passert fire milliarder kroner, eller mer enn 100 millioner per ansatt.

Enzymene brukes i forskning og diagnostikk, og til produksjon av farmasøytiske produkter.

– Ett milligram kan gi en million reaksjoner. Det er reaksjoner vi selger, sier Lanes.

Her på laben til Arcticzymes dyrker forsknings og utviklingsdirektør Olav Lanes og kollegene frem mikroorganismer. Enzymene isoleres gjennom en rensingsprosess.
Her på laben til Arcticzymes dyrker forsknings og utviklingsdirektør Olav Lanes og kollegene frem mikroorganismer. Enzymene isoleres gjennom en rensingsprosess. (Foto: Gunnar Lier)

Like etter at selskapet la om strategien og rendyrket enzymer, slo pandemien inn. Det ble en kjempemulighet for Arcticzymes som har vært med på å levere enzymer til en ny generasjon PCR-tester. Selskapet leverer til såkalte lifescience-selskaper, som har hatt et kraftig oppsving under pandemien med sitt videresalg til klinikker og forskningsinstitusjoner.

Begynte med en torsk

Olav Lanes har selv vært med på å hente inn arvematerialet som nå står sentralt i koronatestingen.

– Torsken enzymet kommer fra, var jeg selv ute og fisket sammen med faren min.

Målet var å sikre seg arvestoff fra vev i torskeleveren.

– Vi la den på flytende nitrogen og tok den tilbake til universitetet. Der lyktes vi med å isolere genet som ga oss oppskriften for å lage torskeenzymet. Det var essensielt for senere å kunne produsere enzymet i kommersiell skala.

Forskeren har spilt på lag med bakterier for å dyrke frem enzymene de brukte år med forskning på å sikre seg. De naturlige enzymene lever nå videre i laben.

– I dag bruker vi bioteknologi til å kopiere dem, ellers hadde vært umulig. Vi ville stått til knærne i bare slog, sier Lanes.

Siden han forlot universitetet for 26 år siden, har Lanes brukt stort sett hele yrkeskarrieren på å ta kontrollen på enzymer som er helt sentrale for å drive kjemiske prosesser i kroppen og alt liv.

Koronagjennombruddet

I en årrekke har Arcticzymes sirklet seg inn på diagnostikk. Da pandemien brøt ut, ble torskeenzymet mer aktuelt enn de kunne forestilt seg.

Forskerne gikk straks i gang med å bli kjent med viruset for å gjøre testen treffsikker.

– For å utvikle en ny PCR-test må man vite hva slags stamme av virus det er snakk om, og så tilpasser man testene. Noen tester fungerer på alle virus, og det handler om å få oversikt over hvilke de klarer å ta.

I kjølvannet av pandemien er forskning på virus høyaktuelt. Det åpner også muligheter for kommersialisering av mange års grunnforskning på virus.

– Vi må kunne si at dette markedet har eksplodert. De neste ti årene vil det bli mer oppmerksomhet rundt dette. Utfordringene stopper ikke her. Det vil alltid være en ny potensiell pandemi.

Utfordringene stopper ikke her. Det vil alltid være en ny potensiell pandemi
Olav Lanes, Artcticzymes

Innen virus har forskningen fortsatt mange svarte hull, og de omtales som biologiens mørke materie.

– Nå har vi virkelig sett hva som kan skje. Vi har jo ventet noen tiår på en ny spanskesyke.

Veivalget

Biotek-selskapet fra Tromsø har de siste årene gjennomgått en stor opprydning som har gitt effekt både blant aksjonærene og på bunnlinjen. I 2020 ble en årrekke med underskudd snudd til overskudd på 42 millioner kroner.

– De siste to årene har vi hatt en enorm vekst, og vi har snudd selskapet. Tidligere har vi hatt røde tall i 20 år. Alt vi tapte på, er nå ute av selskapet, sier finansdirektør Børge Sørvoll.

Tidligere het selskapet Biotec Pharmacon og hovedproduktet var betaglukaner til medisinske produkter.

I flere år var utviklingen svært lovende, men så ble en negativ fase tre-studie på diabetessår en stor skuffelse.

I flere år var det likevel betaglukaner som har drevet virksomheten. Nå er sårsalven Woulgan og betaglukan-området solgt ut og videreført av Lallemand.

– Vi har brukt 20 år på å utvikle den. Sårsalven var i markedet. Det var vanskelig for et lite selskap i nord å ta det videre internasjonalt. Det var behov for noe større.

Salget ga 85 millioner i kassen og en mulighet til å gå tilbake til der det startet: Enzymer.

– Enzymene har vært en gjemt edelsten. Strategien vi bestemte oss for fikk en veldig positiv mottagelse i markedet, sier Sørvoll.

Fra å basere seg på ett produkt og en stor kunde, har Arcticzymes nå 300 kunder rundt om i verden.

Enzymene benyttes blant annet til diagnostikk som PCR-tester. Pandemien har bidratt til at Tromsø-selskapet Arcticzymes seiler i medvind.
Enzymene benyttes blant annet til diagnostikk som PCR-tester. Pandemien har bidratt til at Tromsø-selskapet Arcticzymes seiler i medvind. (Foto: Gunnar Lier)

Investor-rush

Fortsatt har biotek-selskapet tette bånd til det lokale universitetsmiljøet. Ofte samarbeider Lanes med tidligere kolleger på prosjektbasis.

I dag er ikke forskerne lenger avhengig av å dra torsk opp av havet. Sekvensdata om enzymer er samlet i store databaser, og slike sekvenser kan kjøpes på nett for noen tusenlapper.

Fortsatt er det mulige å hente store gevinster ved å hente nye enzymer, og det har investorene fått med seg.

I løpet av ett år økte antallet aksjonærer fra 2000 til 5000.

Selv er ikke forskeren blitt rik på teknologien han har vært med på å utvikle. Hans egen aksjepost er verdt 186.000 kroner.

– Jeg har noen aksjer, men ikke mer enn 2000. Det er litt dårlig avkastning må man vel si, sier Lanes.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.