Det startet med hjemmebrenning – av kaffe. Og en hobby som skulle bli veldig lønnsom.
Sammen har brødrene Sverre (34) og Trond Simonsen (39) skapt en av Norges råeste vekstbedrifter. Det har gjort Roest ikke bare til gasellevinner i region Øst, men også til nasjonal vinner i DN-kåringen Gasellene.
Onsdag mottok de prisen fra DNs sjefredaktør Janne Johannesen under utdelingen i auditoriet på BI i Nydalen akkompagnert av «We are the champions».
– Jeg er stolt av det vi har klart å få til, sier Trond Simonsen.
Landsvinneren klarte å få et overskudd på åtte millioner av en omsetning på 25 millioner i 2021, bare fire år etter at de satset på heltid. På tre år har tidligfaseselskapet 11 millioner i samlet overskudd.
– Hvordan er det mulig å tjene så fett på en kaffebrenner?, spurte Janne Johannessen.
– Vi ble overrasket vi også. Vi har laget et premiumprodukt, svarte Trond Simonsen.
Det var næringsminister Jan Christian Vestre som delte ut prisen til landsvinneren.
– Det er stas å få være blant så mange gaseller. Jeg tror ikke regjeringen oppnår gasellestatus dette året, sa Vestre.
Som tidligere næringslivsleder har Vestre fulgt med på kåringen. Hans egen familiebedrift veltet på 80-tallet og et 70-talls arbeidsplasser gikk tapt før konsernet kom tilbake på vekstsporet.
– Det er et veldig spennende selskap. Husk at the sky is the limit. Blir utrolig gøy å følge dere, sa Vestre til vinnerbrødrene.
Studentprosjekt
Helt siden studietiden har Sverre Simonsen jaktet på det magiske «cricket» når kaffebønnen sprekker.
I løpet av fem til åtte minutter hentes de ferdigbrente bønnene ut av brennertrommelen.
– Nå får den litt farge, og da hentes den ut av trommelen, sier Sverre Simonsen i kontorene på Bryn i Oslo.
Den helautomatisert kaffebrenneren er utviklet for profesjonelle smakstestere og feinschmeckere. Snittprisen er på nærmere 70.000 kroner.
En lillebror fra NTNU og en storebror fra NHH sluttet i jobbene sine for å leve ut gründerdrømmen.
Fortellingen om Roest er ikke bare en suksesshistorie, det handler også om oppturer, nedturer og hardt arbeid.
Mislikte studentkaffen
Det hele begynte med at Sverre Simonsen mislikte kaffen han fikk i studietiden.
– Jeg ville ta kaffebaren hjem. Kaffen smakte ikke. Og jeg fant ut at jeg kunne begynne å brenne kaffen selv. For min del var det naturlig å utvikle en egen brenner.
Mottagelsen blant investorer var like lunken som ikke helt fersk traktekaffe da de presenterte maskinen første gang.
– Vi brukte ett år på å dra rundt. De lo da jeg gikk ut av rommet. Men det var en prototyp som så helt jævlig ut, sier Sverre Simonsen.
Han gikk og grublet på mulige løsninger og handlet komponenter på Ebay. Det ble satte opp en forretningsplan og inn kom også storebror Trond Simonsen med erfaring fra gründerskole i Singapore.
– De første markedsundersøkelsene var nedslående. Når jeg tenker tilbake, var det en risikabel affære, sier han.
Roests vinnertrofé bekrefter en markant trend i årets gasellekåring hvor teknologitunge selskaper klatrer helt opp i toppen blant norske vekstselskaper.
– Vi har fått mange rare blikk. Det var mange som ikke hadde tro på dette, sier Sverre Simonsen.
Han legger ikke skjul på at det har kostet å realisere drømmen.
– Jeg har ofret mange treff på lørdager mens kompiser har drukket øl. For at dette skulle bli mulig, har jeg ikke kunne gjort det mange har gjort. Jeg jobbet sene kvelder og levde billig i fem år.
Før millionene begynte å trille inn, leide han ut rom på Airbnb for å holde det gående og betale lånet.
For godt til å være sant
To ganger har brødrene opplevd at alt stopper opp, når en teknisk løsning ikke fungerer optimalt. Da har de fått kjenne på at utviklingsarbeid er en utholdenhetsprøve.
Ett år etter at de forlot jobbene sine, holdt de på å gå tom for penger. De måtte stille seg spørsmålet om de i hele tatt hadde et salgbart produkt.
Så ramlet den første avtalen inn, og de klarte de å vise skeptikerne at de hadde en god forretningsidé.
Salget av den første modellen gikk over all forventning, men da de skulle i markedet med en større modell dukket det opp nye hindringer. Løsningen de hadde valgt, var ikke robust nok, og de var i ferd med å gå på akkord med kvaliteten de kunne stå inne for.
– Sverre brukte uhorvelig mange timer på å lage denne, og så funket den ikke, sier broren Trond.
Produktutvikleren fra NTNU vendte nok en gang tilbake til verkstedet. Så kom løsningen. Han fant en liten vifte med så kraftig ytelse at den løste hele problemet.
– Da jeg så på dataarket, var det for godt til å være sant.
Nå skal modellens snart ut i markedet, ett år forsinket.
Gjennombruddet
Den første modellen de slo gjennom med var en prøvebrenner laget til mindre mengder for testformål. De siste årene har målet vært å utvikle en ny modell som øker kapasiteten fra 200 gram til nærmere tre kilo. Da åpner det seg et helt nytt marked for kafeer og mindre kaffebrennerier.
Den nye modellen har 18 sensorer, og har både kamera og mikrofon for å finne den perfekte brenningen.
– Det er en audiovisuell opplevelse, sier seniorutvikler Jon Arne Jørgensen mens han viser frem den nye maskinen.
Ett av deres beste gründertips er å ha tålmodighet og ikke gi seg før produktet er perfekt.
– Var det en hard erkjennelse da den ikke virket godt nok?
– Nei, jeg var veldig giret for å få den til å fungere bedre, sier Sverre Simonsen.
Sunnmørsk strategi
Brødrene har gjort et bevisst valg om å vokse med opptjente midler i stedet for å hente investorpenger som kunne gitt raskere vekst.
– Vår litt traurige risikoaverse strategi var å ta steg for steg. Vi har vært heldige og gått med overskudd i en utviklingsfase, sier Trond Simensen.
Med sunnmørske gener i familien har de holdt en nøktern linje.
– Det har vært krevende å bygge opp selskapet basert på lønnsomhet. Jeg er glad vi ikke skulle hente penger nå som verdsettelsene faller.
På bare få måneder har rammevilkårene for gründere endret seg radikalt. Kapitaltørke, rentehevinger og fallende forbruk har ødelagt nattesøvnen for mange som bygger egen virksomhet.
Roest har i likhet med andre opplevd to kriser på to-tre år – først covid og nå stagnasjonen vi står midt oppe i. På vei ut av fjoråret opplevde selskapet en liten vekstbrems, men ved inngangen til det nye året går det unna igjen.
– Nå er det andre gangen siden vi startet opp at vi opplever økonomisk fall. Vi sover fortsatt godt om natten, sier storebror Trond Simonsen, som styrer økonomien.
Gründerne regner med at salget av den første modellen vil flate ut på mellom 400 og 600 enheter i året, mens markedet for den nye store modellen er ventet å bli langt større.
Brukte allierte
Målet med brennemaskinen er å få full kontroll på alle parametere når smaken skal dannes, og at resultatet kan gjenskapes gang etter gang.
På skjermen er det en kurve som viser hvordan kaffebønnene popper underveis i brenneprosessen.
Softwaren er utviklet for å bygge en smaksprofil, og å få det beste ut av råvaren.
For ikke alle liker helbrun kaffe. Spesielt ikke i Skandinavia, hvor mange har lagt sin elsk på mer fruktige kaffevarianter.
– Det finnes ulike måter å prosessere kaffe på. Foredlingen i starten av brenneprosessen er helt avgjørende, for den smaken blir med helt ut, sier Sverre Simonsen.
DN har tidligere omtalt samarbeidet med kaffebarista Tim Wendelboe, som også ble mindretallsaksjonær.
– Det finnes ikke mye kaffeekspertise, så vi var helt avhengige av å stole på tilbakemeldingene vi fikk. Den gangen holdt vi til i små lokaler på Tøyen, og vi var helt avhengig av tilbakemeldingene vi fikk.
Den lysbrente kaffen stiller større krav til kunnskap, bedre utstyr og ikke minst bedre kaffe.
– Mye av kaffen blir brent dårligere enn den kunne blitt fordi det er en kompleks prosess, sier 34-åringen.
Bygger buffer
Inntil nå har brødrene beholdt 71 prosent av aksjene i selskapet. De utelukker ikke at investorer kommer inn på eiersiden.
– Blir det noe utbytte på dere da?
– Utbytte? Nei, det er et fremmedord. Vi skal heller bygge buffer på 20 millioner, sier storebror som styrer pengesekken.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.