En bitende kald vind blåser over taket på forretningsbygget i Sandnes og utover det flate jærlandskapet. Det er lite som får tankene til å gå til solenergi. Men midt i vinterkulden er to unge menn i ferd med å montere det som er et av de større anleggene for solenergi i oljefylket. Aksel Kverneland (57) og sønnen Martin Kverneland (27) liker det de ser.

– Telefonen står nesten ikke stille. Det er enorm etterspørsel etter anlegg, sier Aksel Kverneland.

Det er hans selskap Kverneland Energi som har levert anlegget som nå monteres på oljeserviceselskapet Archers kontorer i Sandnes. Det er ikke mer enn fem år siden Aksel Kverneland stiftet selskapet. Regnskapstallene viser at bedriften ble en gasellebedrift allerede i 2020, med en omsetning på vel 54 millioner kroner og 2,7 millioner kroner i resultat før skatt.

Den pågående strømkrisen og omstillingen til fornybarsamfunnet, gjør at Kverneland Energi doblet omsetningen i 2021 til 112 millioner kroner og tar sikte på en ny dobling inneværende år.

– Hvis du ikke dobler omsetningen i dagens marked, taper du markedsandeler, sier Kverneland som samtidig øker marginene.

– Vi skal ha et driftsresultat på ti prosent.

Solceller på hytta

Da den tidligere bedriftskonsulenten startet i 2017, var det ikke som gründere flest.

– Vi kunne alt fra før. Mer enn det våre leverandører kunne, sier Kverneland selvsikkert mens han lener seg tilbake og ler godt.

Jærbuen og familien hadde nemlig hytte på et nes i Søgne kommune utenfor Kristiansand. Da det lokale energiselskapet skulle ha to millioner kroner for å legge strømkabel til hytta, tok Kverneland saken i egne hender.

– Vi tok kontakte med leverandører i Tyskland. Kjøpte et nesten industrielt anlegg. Siden er det utvidet og er blitt et avansert anlegg som det ikke er mange personer i Norge som har. Naboen ville også ha, og da var vi i gang, sier Kverneland.

Donald-business

Nå ser han med skepsis på de mange hytte- og boligeierne som lar seg lokke til å satse på private solcelleanlegg.

– Mye av det som skrus opp på taket på private hus, er bare surr, mener Kverneland.

– Og det vil aldri vare i 30 år, slik det loves.

Og det er ikke lønnsomt for selskaper som Kverneland Energi å satse på privatmarkedet, skal en tro gründeren.

– Privatkunder er mye mas og lite volum. Mange av de som satser på privatmarkedet har enten gått konk, eller holder på å gå konk. Det er flere som mislykkes i dette markedet enn de som lykkes. Du blir ikke Einstein fordi om du kan holde i et solcellepanel, sier Kverneland.

– De tror solcellemarkedet er kult. Men dette er ikke Donald-business, flirer han.

Før han stopper opp litt.

– Vi har seriøst vurdert å opprette en divisjon for privatkunder. Lage noe skikkelig til dem. Men da blir det kvalitet som vil koste, sier han.

– Tror du dyre anlegg vil selge når alle er opptatt av strømprisen?

– Alle som går på polet, kjøper ikke den billigste for å bli full, sier den selverklærte vinentusiasten.

Hverken Otovo, storleverandør av solcellepaneler til privatmarkedet, eller statlige Enova som bidrar til finansiering av slike anlegg, ønsker å kommentere Kvernelands påstander.

Tre av Aksel Kvernelands barn jobber i Kverneland Energi. Her sammen med sønnen Jonas (29).
Tre av Aksel Kvernelands barn jobber i Kverneland Energi. Her sammen med sønnen Jonas (29). (Foto: Marie von Krogh)

Fjernstyrer anlegg

Det er industrielle kunder som i dag er business´en til Kverneland. Rundt 50 prosent av omsetningen i fjoråret, kom fra oppdrettsnæringen. Ved å bruke selskapets egenutviklede batterisystemer, spares diesel til aggregater og samtidig kan næringen fremstå mer miljøvennlig. Gunstige støtteordninger gjør at bønder på Jæren har stått i kø hos Kverneland. Den tredje store kundegruppen er landbasert industri. Kverneland Energi tilbyr kundene komplette anlegg med egenutviklet software og batteripakker.

– Se her, sier Kverneland og peker på dataskjermen.

Fra pc-en kan han overvåke anlegg i havgapet ute i norske fjorder og fjernstyre det fra kontorene på Kvernaland på Jæren.

– Da vi startet opp, regnet jeg ikke med at vi skulle ha ti sivilingeniører på lønningslisten. Hvis en ikke satser på egne systemer, ender en opp med å være rene montører. Da er det ingen business, fordi det alltid vil være noen som underbyr. Vi skal selge kvalitet, og jeg har aldri sett at kvalitet ikke selger, selv om det er dyrt, sier Kverneland.

Men bare hjernekapasitet er ikke nok.

– Nei, det nytter ikke bare å ha folk som kan lage PowerPoint. Vi må også ha de som kan skru i kjelleren, sier Kverneland.

I dag er det 20 ansatte i selskapet. De blir flere hele tiden.

– Vi satser på å ansette en i måneden. Det er nok av folk her i distriktet som har gått lei av å jobbe i oljen, sier Kverneland.

– Folk slutter ikke?

– Nei, de eneste som har sluttet, er folk som ikke er motiverte for oss.

Selv påstår han å ha det kjekkere enn noensinne.

– Jeg har prøvd å ligge på sofaen. Det funket ikke for meg, sier han.

Orker ikke økonomifolk

Det er store selskaper som er konkurrentene til Kverneland Energi. Enn så lenge går det bra.

– Grunnen til at vi vinner anbudene, er at vi tar telefonen, responderer og ikke har fem avdelinger der godkjennelser skal gå frem og tilbake, sier Kverneland.

Administrasjonen er kuttet til beinet. Noen regnskaps- eller økonomifolk er det ikke funnet plass til.

– Vi er ikke finansfolk, men teknologer. Jeg hadde ikke orket å løpe rundt på kontoret og hørt maset fra en økonomisjef som lurte på hvor bilagene er, flirer han.

Men Kverneland medgir at den dagen kan komme snart.

– Vi har fordel i dag av å være små. Den fordelen kommer vi kanskje til å tape etter hvert.

Økonomifolk unngår Aksel Kverneland så langt som mulig innenfor bedriftens vegger.
Økonomifolk unngår Aksel Kverneland så langt som mulig innenfor bedriftens vegger. (Foto: Marie von Krogh)

Sikter mot milliarden

Det er nemlig ikke småpenger Kverneland ser for seg å selge for om noen år.

– I 2025/2026 er målet å passere milliarden i omsetning, sier han.

– Og har dere kapital til den veksten?

– Nei, det har vi ikke. Vi er i gang med en prosess for å hente inn kapital, sier han.

Enn så lenge eier han hundre prosent av aksjene selv. Men han er klar på at det vil han ikke gjøre for alltid.

– Jeg skal ikke bli rik. Mine fire barn skal få alt. Jeg har det fint så lenge jeg har nok til vin og bil.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.