I Fosnavåg på Sunnmøre er det fiske- og offshorerederiene som har skapt velstanden.

Her har Gry Cecilie Sydhagen (48) bygget Gaselle-selskapet Metizoft, som har funnet en nisje i programvare spesialtilpasset for shipping.

14 prosent er kvinner

Som kvinnelig toppsjef og gründer skiller seg ut blant årets gaselleselskaper. For bare 14 prosent av de daglige lederne blant vekstselskapene er kvinner.

Nå er Sydhagen og Metizoft vinner av spesialprisen Årets årgangsgaselle for måten det godt etablerte selskapet klarte å ta omsetningen til et nytt nivå.

300 kunder og 4000 skip benytter nå programvareplattformen.

Opprinnelig laget selskapet et system for kartlegging av farlige stoffer om bord på skip.

Gjennom innovasjon har hun ledet selskapet inn i en ny vekstfase, hvor omsetningen har gått fra ti til 80 millioner kroner på noen få år. Metizoft har utnyttet mulighetene som har åpnet seg, og leverer et system for hele skipets livssyklus i tråd med nye miljøkrav.

– Gry Cecilie er en ildsjel. Hun har bygget opp en suksessfull, maritim virksomhet, men ikke på stål og skip som mange andre har gjort, sier reder og Havila-gründer Per Sævik.

I løpet av tre år har Gaselle-selskapet hatt en vekst på 200 prosent. Men hun legger ikke skjul på at veien frem til suksessen har vært stormfull, slik det ofte er utenfor kontorvinduet.

Sto på bar bakke uten jobb

Herøy 2003: Gry Cecilie Sydhagen har sagt opp jobben i Ålesund og flyttet til hjemstedet uten å ha noe å gå til.

– Jeg var gravid og uten jobb.

Hun mistet permisjonsrettighetene for sitt andre barn, siden hun fikk barn med bare 12 måneders mellomrom.

– Det skapte et kaos. Da begynner naken kvinne å spinne.

Fosnavåg har aldri hatt noe utpreget teknologimiljø, men den unge programmereren starten jakten på oppdrag.

– Jeg hadde ikke noe å tape, for jeg hadde ikke jobb.

Fosnavågs nærhet til havet skulle vise seg å bli en kjempemulighet.

Faren var maskinsjef og jobbet på sjøen. I friperiodene tok han på seg oppdrag for å håndtere vedlikeholdsdata på skip for de lokale verftene.

Dermed ble hun tilfeldigvis introdusert for de to store verftene i nabotettstedet Ulsteinvik – Kleven og Ulstein. Nye dokumentasjonskrav for farlige stoffer i skip skulle bli en døråpner for Metizoft.

– Jeg har lært meg alt, for jeg visste knapt hva en faktura var.

Hun satset alt på den planlagte innføringen av Hongkong-konvensjonen, som ga det nystartede selskapet Metizoft enorm starthjelp.

– Huset ble pantsatt, og vi levde smalhans. Vi måtte ofre og risikere.

Gry Cecilie Sydhagen og Metizoft har leier kontor av shippingselskapet Havila like utenfor sentrum i Fosnavåg.
Gry Cecilie Sydhagen og Metizoft har leier kontor av shippingselskapet Havila like utenfor sentrum i Fosnavåg. (Foto: Morten Hjertø)

Tok et nytt nivå

I en årrekke lå Metizofts omsetning på rundt ti millioner kroner. Lønnsomheten var variabel og selskapet spiste av egenkapitalen.

Så tok selskapet grep som gjorde at omsetningen ble mangedoblet.

Medregnet den globale virksomheten, har Metizoft nådd 80–120 millioner kroner de to siste årene.

– Hvordan klarte dere å knuse ti-millionersgrensen?

– Det er ikke gøy for en gründer å ligge på samme nivå år etter år. Derfor jobber vi hele tiden med å finne nye forretningsmuligheter. Derfor tok vi steget over til håndtering av kjemikalier, ESG (retningslinjer for miljø, sosiale forhold og forretningsetikk) og inspeksjoner.

De siste årene er forretningsmodellen dreid fra verft til redere, og markedet er blitt globalt. Da pandemien slo inn, var det en kritisk fase for den internasjonale satsingen som var på startstreken.

– Det var en panikkgreie fordi vi skulle ut i verden. Vi var avhengig av å finne nye ben å stå på. To personer ble satt på å skanne markedet for nye trender.

De var uvitende om at nye reguleringer, som taksonomien (regelverk for bærekraft), skulle bli et nytt springbrett.

– Dette er midt i vårt mekka av nisjer. Takket være denne utviklingen klarte vi å ta neste nivå.

40 millioner i utbytte

De to siste årene har selskapet vært superlønnsomt, og eierne har tatt ut et utbytte på 40 millioner kroner.

– Penger er ikke drivkraften. Da ville jeg vært mer kynisk.

Familien kontrollerer 80 prosent av selskapet. Med på eiersiden er både samboer, mor og far.

Sydhagen ønsker ikke å oppgi noen verdsettelse, men legger ikke skjul på at det er snakk om et tresifret millionbeløp.

– Hadde selskapet hatt høyere verdsettelse hvis hovedkontoret lå på Fornebu?

– Ja, jeg tipper det. Det har vært interesse, men jeg har ikke gjort meg ferdig.

Er blant unntakene

Selv har hun ikke noe klart svar på hvorfor bare hver tiende toppsjef i gaselleselskapene er en kvinne.

– Jeg sitter ikke med noen fasit på dette. Jeg er toppsjef i Metizoft fordi jeg er gründer i selskapet. Hvor jeg hadde vært om ikke selskapet hadde vært delvis mitt eget, er vanskelig å si noe om. Jeg er ikke i den minste tvil om at det finnes like mange gode kvinnelige som mannlige toppledere. Slipp dem til, er hennes oppfordring.

I hennes tilfelle tror hun det hjalp henne frem at hun sto på bar bakke og var avhengig av en jobb ute i distriktet.

– Det jeg kan vise, er at det går an med to tomme hender, tre barn og en mann som jobber på sjøen. Til syvende og sist handler det om å ha troen på seg selv og bygge det riktige teamet rundt seg som tør å sette sjøben i urørt hav.

Samboeren Jan Rune Dalsøren har bakgrunn som kaptein og kom på et tidspunkt inn i selskapet med maritim kompetanse og i rollen som styreleder.

– Men det er vel også et tøft liv når kundene er i ulike tidssoner?

– Vi ser kanskje ikke alltid ut som en vanlig A4-familie, men vi har funnet vår måte å kombinere bedriften og familien på. Barna har alltid vært med på reiser, messer og aktiviteter, og muligens er vi enda mer sammensveiset enn mange andre familier.

Hun peker på at folk i Herøy kommune er godt vant til at mange kvinner og menn jobber på sjøen og er borte flere uker i strekk.

Jeg har til tider hatt dårlig samvittighet på grunn av all reiseaktiviteten, med det hadde jeg nok også hatt om jeg var far til tre barn.

Kampen om utviklerne

Den ville naturen på kysten fungerer ikke som en magnet på nøkkelmedarbeidere, som programmerere og systemutviklere.

– Dette er ikke en drømmeplass for programmerere fra Oslo. Årsaken er nok at tekmiljøet er større i byene. Det er ikke ideelt å drive fra Fosnavåg, og det hadde ikke gått uten innleide fra land som Polen. Det er ikke tvil om hvilket linjevalg man bør gjøre hvis man vil ha en trygg jobb.

De fleste ansatte er lokale og har vært med i mange år, men tilgangen på spesialister har likevel forsinket fremdriften.

Gründeren tror fortsatt det kan være mulig å ta nye nivå i skjæringspunktet mellom maritime næringer og nye miljøkrav.

– Det er mye å ta tak i. Vi har masse ideer, sier Sydhagen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.