– Gården er for liten til å leve av. Så vi måtte gjøre noe utenom, sier Pål Mikkel Dalsbotten (40).

Han skuer bort på stølsfjøset som i generasjoner har tilhørt familien innerst inne i Flåmsdalføret, klemt inne mellom bratte, høstfargede fjell. Over ham henger den nesten naturstridige Flåmsbanen.

Og det er nettopp disse fjellene som skulle bli en kjempemulighet.

Sammen med samboeren Ingrid Grymyr (34) driver han selskapet Flåm zipline.

– Jeg har litt sansen for den type aktivitet, med litt adrenalin og slikt.

– For vår del er det nok å gjøre slik det er nå, vi tjener godt nok og aktiviteten er høy nok. Men det vil alltid være nye ideer som ligger og kverner, og for Flåm som reisemål tror jeg det hadde vært en fordel med flere aktiviteter, forteller Pål Mikkel Dalsbotten. Siste helgen i høstferien for Vestlandet markerte også sesongslutt for Flåm Zipline.
– For vår del er det nok å gjøre slik det er nå, vi tjener godt nok og aktiviteten er høy nok. Men det vil alltid være nye ideer som ligger og kverner, og for Flåm som reisemål tror jeg det hadde vært en fordel med flere aktiviteter, forteller Pål Mikkel Dalsbotten. Siste helgen i høstferien for Vestlandet markerte også sesongslutt for Flåm Zipline. (Foto: Per Thrana)

På tre år har omsetningen nidoblet seg, og det familieeide selskapet Flåm zipline er blitt en gasellebedrift.

De bor i en av landets største turistkommuner, og gjennom dalen går det en stri strøm av turister.

– Jeg kommer til å dø!
Omer reiste fra Israel til Flåm for å sjekke ut attraksjonen som hadde 19.500 kunder i fjor.
01:35
Publisert:

Før pandemien hadde Flåm og bygdas snaue 400 innbyggere over én million tilreisende, og reiselivsnæringen omsatte for nær en milliard kroner.

– Og i og med at vi bor i Flåm, var det naturlig å tenke turisme.

– For god til å la være

Ziplinen har vist seg å bli en kjempeinvestering. Dalsbotten, samboer Ingrid Grymyr og familiene til grunneierne Dalsbotten og Per Christian Terum gikk inn med rundt ti millioner kroner for å få reist det som skal være Nordens lengste zipline.

– Da Pål-Mikkel kom med akkurat denne ideen, så tenkte jeg «ja, dette må vi få til, denne er for god til å la være», sier Ingrid Grymyr.

Hun står på toppstasjonen og klargjør de tre centimetertykke wirene som i fjor fraktet 19.500 kunder og et utall sekker og sykler de 305 høydemeterne fra Vatnahalsen stasjon og ned til dalbunnen.

Ingrid Grymyr, gir amerikanerne Zoe Collin og Arne Arnesen noen beroligende ord før de blir sent utfor Flåm Zipline.
Ingrid Grymyr, gir amerikanerne Zoe Collin og Arne Arnesen noen beroligende ord før de blir sent utfor Flåm Zipline. (Foto: Per Thrana)
Ingrid Grymyr, sender amerikanerne Zoe Collin og Arne Arnesen utfor Flåm Zipline.
Ingrid Grymyr, sender amerikanerne Zoe Collin og Arne Arnesen utfor Flåm Zipline. (Foto: Per Thrana)

Fra anlegget ble bygget og satt i drift sommeren 2018, har omsetningen vokst fra 1,8 millioner kroner i oppstartsåret til 16,4 millioner kroner i fjor. På det meste er 20 ansatte i sving med å sende opptil 300 turister ned «zippen» per dag.

– Pandemien har vært litt spesiell – der har vi hatt veldig bra besøk, litt i motsetning til en del andre reiselivsaktører, sier Pål Mikkel Dalsbotten, før han legger til at antallet kunder har gått noe tilbake i 2022.

Store aktører i ryggen

Tilbake under pandemien var det, naturlig nok, desidert flest norske kunder, mens det før og etter har vært klar overvekt av kunder fra land som USA, Dubai, Nederland, Tyskland og Danmark.

– I sommer hadde vi en amerikansk familie her, mor, far og sønn, som hadde gått Rallarvegen til toppen. Moren satte seg ned der oppe, hun var veldig sliten. Da sa faren til meg at hun hadde fått kreft for ett–to år siden, og sagt at «hvis jeg blir kreftfri, da skal jeg reise til Flåm og ta Flåm Zipline», forteller Ingrid Grymyr.

– Og så sa faren «og her sitter vi, hun er kreftfri, og nå skal vi ta zipline», legger hun til.

– Og jeg ble jo så rørt.

Og man kan jo lure på hvordan en familiebedrift fra en av Sognefjordens avkroker kan lokke til seg kunder i tusentall fra hele verden.

Pål Mikkel Dalsbotten er snar med å trekke frem selskapet Norway's best, tidligere kjent som Visit Flåm, som har drevet med omfattende markedsføring av Flåm i en årrekke. Selskapet står også for en veldig stor del av salget til Flåm Zipline gjennom en pakke de to selskapene samarbeider om.

Fra endestasjonen sykler gjestene Rallarvegen tilbake til Flåm sentrum.
Fra endestasjonen sykler gjestene Rallarvegen tilbake til Flåm sentrum. (Foto: Per Thrana)

– Selv om vi er en liten familiebedrift, opplever vi at vi blir tatt seriøst og tatt inn i varmen av de store aktørene. Og det er helt avgjørende for oss, sier Dalsbotten.

En annen viktig forklaring er et Stortingsvedtak fra 1908.

– Uten Flåmsbanen hadde det nok generelt vært lite turisme i Flåm sammenlignet med nå. Flåmsbanen er liksom motoren for hele turismen i Aurland kommune, legger han til.

– Vil bli mer og mer turisme

Mange av kundene kommer syklende langs Rallarvegen, men en del kommer også fra de mye omtalte, og også omstridte cruiseskipene som hver dag mangedobler folketallet i bygda.

– Det er kanskje en del som er negative til alle turistene?

– Jeg opplever ikke at det er veldig mange. Men selvsagt, at turismen har sine ulemper, er det ikke tvil om. Og når du først begynner å irritere deg over noe, kan det bli utfordrende å bo i Flåm, sier Dalsbotten.

– Jeg tror det bare vil bli mer og mer turisme her. Og da kan du velge selv om du vil la deg irritere deg over det, eller om du rett og slett vil gjøre noe ut av det, sier Grymyr.

Reinvesterer overskuddene

Om referansen til hva Dalsbotten og Grymyr selv har gjort, er med vilje eller ikke, er usikkert, men det som i alle fall er sikkert, er at resultatet før skatt har vokst like raskt som omsetningen.

Flåm Zipline ender på setervollen hvor det er ysteri og salg av egenprodusert ost.
Flåm Zipline ender på setervollen hvor det er ysteri og salg av egenprodusert ost. (Foto: Per Thrana)

2021 endte nemlig med et overskudd på 9,7 millioner kroner, som blant annet gir en lønnsomhet på over 50 prosent. Investeringskostnaden på ti millioner kroner lar seg med andre ord betale ned raskt.

– Overskuddene herfra, hva gjør dere med dem?

– Alt går inn i driften, sier Dalsbotten, før han legger til et spøkefullt «dessverre».

– Men slik er det når du bygger en virksomhet, da har du ikke lyst til å suge ut overskuddet, fortsetter han.

– Vi tar jo ut lønn til å leve av, men ikke mer enn det. Vi investerer i bedriften for å utvikle oss videre. Forbedre produktet, skyter Grymyr inn.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.