– Jeg var veldig stolt da jeg like etter ungdomsskolen fikk jobb på en reketråler, sier Carl Aamodt (28).

Se alle gasellene i Vest-Agder her!

– Jeg trivdes veldig godt. Det var virkelig en fin tid. Samtidig hadde jeg jo lyst til å bli selvstendig og eie min egen båt en dag. Men det siste jeg kunne tenke meg var å flytte på papirer, sier Aamodt når DN møter ham på kontoret i Søgne vest for Kristiansand der det er nettopp det han gjør; flytter på papirer.

En katastrofe

Høsten 2009 tok han skippersertifikatet. Året etter stiftet han Aamodt Fiskeri sammen med brødrene Tom Arne og Yngvar som driver håndverkerbedriftene Mur i Sør og Mal i Sør.

Tråleren Hunter, som Aamodt Fiskeri kjøpte i 2010, ble solgt i 2016 før selskapet tok det store løftet og kjøpte industritråleder Sille Marie.
Tråleren Hunter, som Aamodt Fiskeri kjøpte i 2010, ble solgt i 2016 før selskapet tok det store løftet og kjøpte industritråleder Sille Marie. (Foto: Aamodt Fiskeri)

– Da kjøpte vi Toryng i Drøbak, en 36 fots trebåt med rekekvote. Prisen var 400.000 kroner. Det syntes jeg var fryktelig mye penger. Deretter kjøpte vi også en 90 fots stålbåt for ti millioner kroner. Det var et astronomisk beløp og i bransjen ble det oppfattet som helt uhørt ettersom det ikke fulgte noen kvote med båten, sier Aamodt.

– Og ja, det var litt vilt. Men vi var fulle av mot, overførte rekekvoten fra Toryng, ansatte seks danske fiskere og satte i gang. Jeg husker veldig godt den første turen. Båten var en katastrofe. Sjøegenskapene var elendige. Hele konstruksjonen og vektplasseringen i båten var så feil at båten var forferdelig i sjøen. Der satt jeg og innså at jeg hadde stelt i stand alt dette. Jeg glemmer aldri den følelsen om jeg så skulle bli 100 år. Hver dag frem til den ble solgt i 2016 tenkte jeg på salg. Da dagen endelig kom, var det en stor lettelse, sier Aamodt.

Når det blir for mye papirflytting på kontoret, tar Carl Aamodt til havs i den lille reketråleren Grepan jr.
Når det blir for mye papirflytting på kontoret, tar Carl Aamodt til havs i den lille reketråleren Grepan jr. (Foto: Tomm W. Christiansen)

Men før så skjedde hadde Aamodt Fiskeri kjøpt frysetråleren Glomfjord og satt den inn i fisket etter hoppekreps (raudåte) i Norskehavet og Barentshavet før også denne ble solgt. Begge ble solgt i 2016 uten kvoter.

Det store løftet

Deretter forberedte Aamodt seg på storhandel og sikret seg sammen med Salthaug-familien, også den fra Søgne, industritråleren Sille Marie. Kjøpet ble gjort gjennom et nytt selskap, Aamodt Hav med en prising på over 300 millioner kroner inkludert gjeld. Båten fisker særlig etter sild og makrell og andre arter i både Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet.

Industritråleren Sille Marie skal ha kostet over 200 millioner kroner inkludert kvoter da gasellevinner Aamodt Fiskeri sammen med Salthaug-familien kjøpte båten i fjor.
Industritråleren Sille Marie skal ha kostet over 200 millioner kroner inkludert kvoter da gasellevinner Aamodt Fiskeri sammen med Salthaug-familien kjøpte båten i fjor. (Foto: Jon Eirik Olsen)

– Det er et spennende prosjekt og bruttoverdiene er voldsomme. Vi fikk oss en pen ettertraktet pakke. Industritråleren Sille Marie, selskapet Sille Marie as, driften, og ikke minst industrikvotene, som gir båten anledning til å høste om lag 20.000 tonn industrifisk, sild og makrell, hvert år. Vi har også kjøpt en annen reketråler og er i avsluttende fasen rundt et nytt spennende kjøp, denne gangen rettet mot hvitfisk, sier Aamodt hemmelighetsfull.

– Men jeg kan si at vi har hatt medvind og et godt fiske de siste par årene med gode priser og har nytt godt av svak norsk krone.

Hva er gasellebedrifter, sjefredaktør Amund Djuve?
DNs sjefredaktør Amund Djuve forklarer hva en gasellebedrift er og hvorfor DN skriver om dem.
00:28 Min
Publisert:

At regnskapet for 2017 viser omsetningsvekst fra 35 til 95 millioner kroner – og at resultat før skatt ble nær 17-doblet fra året før, har ikke Aamodt så lyst til å si så mye om. Men en del av forklaringen er at selskapet måtte selge noen kvoter for å finansiere kjøpet av Sille Marie.

– 2018 ser ut til å bli et år på nivå med 2017 og vi forsøker å bruke de gode tidene nå på å bygge kapital i selskapet og investere kløktig. Det kan jo bli mye tøffere tider for fiskerinæringen, sier han.

– Og så endte du altså likevel opp som papirflytter?

– Ja, min rolle nå er å jobbe med strategi; legge planene for videre vekst. Så ja, du kan godt si jeg foreløpig har endt opp der jeg fryktet mest av alt. Men blir det for ille, har vi også kjøpt en liten reketråler som jeg kan rømme til havs med, legger han til.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

---
---