I strandkanten på forblåste Averøya har gründer Geir Ketil Otterlei (62) og sønnen Tor Gunnar (39) laget en testlab for rensefisk som skal bekjempe den svært ødeleggende lakselusen.

Den tidligere fiskeren har erstattet oljehyre med hvit frakk. Pionérarbeidet innen rensefisk har gjort selskapet Skjerneset fisk til gasellevinner i region Midt-Norge.

I de siste årene har kasser med befruktet rognkjeks blitt eksportert fra Averøya mellom Kristiansund og Molde.

– Her er det øyerogn som skal til England, sier gründeren og viser frem en celleklump som bader i bokser som er kjøpt på Ikea.

Prisen oppdretterne er villig til å betale har gjort Skjerneset fisk til en suksesshistorie.

Eventyr bygget på ufisk

Lakselus er et stort bransjeproblem i laksenæringen. Otterlei har selv bakgrunn både fra havfiske og oppdrettsnæringen, og det skulle bli en god kombinasjon. Forsøkene på bryggekanten er blitt en suksesshistorie i flere akter.

– Vi er veldig redd at lusa skal dø ut. Men det er ikke så stor sjanse for det, humrer gasellevinneren.

Nå står familieselskapet foran enda en milepæl som kan bli stor butikk. Denne gang handler det ikke om rognkjeks, men om berggylte, en art som er langt vanskeligere å reprodusere og langt mer ettertraktet.

Derfor var det forløsende da teamet med egne ansatte og innleide eksperter registrerte liv i karene.

– Gjennombruddet kom våren i fjor da vi klarte å fôre yngelen med plankton. Da var det jubel.

Pionervirksomheten har vært så vellykket at de fleste oppdrettsgigantene er på kundelisten, mens noen av dem prøver å løse gåten i egen regi.

– Det er så vanskelig at ingen andre gidder å stange imot, sier Otterlei som elsker løse problemene som dukker opp.

Han vil nødig skryte av det han har skapt, men tallene taler for seg selv. Siden han startet i 2015, er Skjerneset fisk blitt et svært lønnsomt selskap med 25 millioner kroner i omsetning i fjor. Går alt etter planen, kan virksomheten som nå fordeles i flere selskaper passere 100 millioner kroner i omsetning i løpet av få år.

Det som tidligere var ufisk som satte seg i garnet, er nå svært ettertraktet hos de store oppdretterne som fortvilet prøver å bekjempe luseproblemet.

– Det var ingen som trodde at disse kunne brukes til noe.

Paradoksalt nok har fisken som spiser lakselus langt høyere kilopris enn laksen. En liten berggylte på 30–40 gram kan selges for over 100 kroner.

– Laksen er dårlig betalt sammenlignet med prisen vi har sett for oss på berggylte, sier gründeren.

Teknisk verdi på selskapet er 65 millioner kroner, en forestående kapitalinnhenting vil vise om markedsverdien nå nærmer seg 100 millioner kroner.

Kriser gir muligheter

Otterlei vært med på flere nedturer innen sjømat. Klippfiskeventyret som bestefaren startet på fiskebruket, hadde for lengst passert toppen da det tradisjonelle torskefisket virkelig sviktet på 80-tallet. Så begynte han med oppdrett av laksesmolt, men kastet kortene da markedet var i ferd med å kollapse utover 90-tallet.

– Det gjelder å slutte til riktig tid.

Befruktede egg av rognkjeks ligger som celleklumper i boksene som er kjøpt på Ikea. Geir Ketil Otterlei driver selskapet med sine tre sønner. Sønnen Ragnvald Otterlei til høyre.
Befruktede egg av rognkjeks ligger som celleklumper i boksene som er kjøpt på Ikea. Geir Ketil Otterlei driver selskapet med sine tre sønner. Sønnen Ragnvald Otterlei til høyre.

De neste årene bygget Otterlei i stedet opp en betydelig turistvirksomhet på fiskefarmen der bestefaren drev rederi med fiskebåter.

Fallet innen fiske og oppdrett skulle likevel gi noen muligheter: Den gamle sjarken skulle få en nøkkelrolle i garnfisket av stamfisk for rognkjeks. Og det gamle settefiskanlegget skulle vise seg å bli en base for å drive frem rognkjeks og nå berggylte.

Da luftfarten ble rammet av koronakrisen, ble det etablert luftbro for rogn med privatjet til Manchester for at oppdrettere i Storbritannia skulle unngå massenedslakting. Her lastes kassene på Kvernberget i Kristiansund.
Da luftfarten ble rammet av koronakrisen, ble det etablert luftbro for rogn med privatjet til Manchester for at oppdrettere i Storbritannia skulle unngå massenedslakting. Her lastes kassene på Kvernberget i Kristiansund.

Etter å ha stått tomt i 14 år, ble det på nytt pumpet sjøvann inn fra dypet.

Det gamle bygget i fjæra viser hvordan lakselusimperiet har vokst steg for steg. Hver minste kvadrat er utnyttet. I et sinnrikt system av rør, pumper, filter og kar dyrkes det frem 2500 liter øyerogn i året. Og han er sin egen rørlegger for å få alt til å fungere.

– Jeg har funnet opp alt selv, og har komponert det for få det til å fungere sammen. Ingen har gjort dette før, sier Otterlei.

De tre sønnene har trådt inn i hver sine roller. Eldstesønnen Tor Gunnar er hjernen bak den biologiske utviklingen og har bransjekontakten.

For at gründeren skal få arbeidsro, ble Einar Arne Helde (63) hentet inn som daglig leder for å bygge systemer og struktur nå som selskapet skal ta et nytt steg i oppdrett av berggylte.

– Det er et sug i markedet. Alle vil starte, men ikke alle har anlegg, sier Helde.

Suksessbedriften har holdt til i enkle lokaler på Averøya. Nå utvider daglig leder Einar Helde (til venstre) og gründer Geir Ketil Otterlei landanlegget, samtidig som de ser på ekspansjon flere nye steder.
Suksessbedriften har holdt til i enkle lokaler på Averøya. Nå utvider daglig leder Einar Helde (til venstre) og gründer Geir Ketil Otterlei landanlegget, samtidig som de ser på ekspansjon flere nye steder. (Foto: Gunnar Lier)

Små marginer kan utgjøre en stor forskjell helt fra yngstesønnen løsner stamfisken til kassene sendes som flyfrakt. Underveis tas det vevsprøver fra hver fisk for å unngå sykdommer og sikre kontroll helt frem til utklekkingen ute hos kunden.

– På rognkjeks er vi best i verden. Vi har 100 prosent av markedet i Storbritannia og 85 prosent i Norge, sier Helde.

Privatjet med rogn

Vanligvis er det bare Ole Gunnar Solskjær som flyr privatjet fra Kristiansund til Manchester, men da ruteflyene ble satt på bakken under lockdown i mars 2020, fikk de beviset på hvilken viktig rolle rensefisken har fått. Oppdrettere i Wales, Skottland og Irland sto i fare for å destruere store mengder laks hvis lusebekjempelsen stoppet opp.

Ut fra Kristiansund lufthavn gikk det til sammen ni flyvninger til Storbritannia med befruktet rogn som ble distribuert ut fra Manchester. Skinnsetene i privatjeten ble lagt ned og fylt med 20–30 kasser med øyerogn.

– Vi er de minste, men kanskje den viktigste delen av verdikjeden, sier Helde.

Rognkjeksen bidrar til å bekjempe lakselusen, men også den har en svakhet. I de to varmeste sommermånedene forsvinner appetitten. Og der kommer berggylten inn som erstatter.

– Berggylte er som hjerneforskning sammenlignet med rognkjeksen.

De siste årene er en rekke metoder testet ut for å bekjempe lakselus, deriblant kjemisk og termisk avlusing. Flere av metodene er kritisert for manglende dyrevelferd, også bruken av rensefisk. Otterlei mener gjenfiske av rensefisk i merdene og forskriftsmessig avliving, er den beste løsningen når rensefisken har spist seg for stor.

I denne beholderen med flytende nitrogen ligger nedfryst melke som må til for å befrukte eggene.
I denne beholderen med flytende nitrogen ligger nedfryst melke som må til for å befrukte eggene.

Utvider

Nå planlegger familien en emisjon der lokale investorer kan komme inn på eiersiden med frisk kapital.

– Nå er det så store summer at vi ikke bare vil låne penger, sier Otterlei.

I takt med nye prosjekter, har gründerbedriften vokst seg ut av lokalene.

På kontoret til Skjerneset fisk holder daglig leder Einar Helde fast i det administrative slik at de to gründerne kan konsentrere seg om å ta selskapet til neste nivå.
På kontoret til Skjerneset fisk holder daglig leder Einar Helde fast i det administrative slik at de to gründerne kan konsentrere seg om å ta selskapet til neste nivå.

Nå ryddes det plass for berggylte i det tidligere lakeklekkeriet på Averøya. Derfor jobbes det med nye anlegg for rognkjeks både på Sørøya i Finnmark som har kaldere vann, og i Hustadvika noen mil unna.

Og hvis berggylten også skulle bli en suksess, så drømmer gründeren fortsatt om å sette i stand den gamle sjarken.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.