Vegg i vegg med Finsbråtens pølsemakeri er det i ferd med å skje en liten romfartsrevolusjon. Her har Eidsvoll Electronics, også kalt Eidel, tatt et uvanlig steg ut i verdensrommet med en sensor for værmåling. Nå rir selskapet en teknologibølge innen internasjonal romfart.

– Denne skal tåle en rakettoppskytning, sier Tore Andre Bekkeng som er fagansvarlig for romfartsfysikk i Eidel som i år er vinner av DNs gasellepris for veletablerte bedrifter som har lyktes med innovasjoner.

Den lille boksen han holder i hendene har en utsalgspris på rundt åtte millioner kroner.

Teknologien er utviklet for å måle romvær. De elektrisk ladede partiklene kan ha innvirkning også for livet på jorda fordi det påvirker blant annet satellittnavigasjon og radiokommunikasjon.

Det startet med en doktorgradsoppgave Bekkeng skrev om romvær på Universitetet i Oslo. Siden 2013 er forskningen videreutviklet gjennom et prosjekt finansiert av den europeiske romfartsorganisasjonen Esa.

Målestasjonen for romvær har vekket interesse i en rekke internasjonale romfartsmiljøer og er blitt et kommersielt produkt. Ikke bare skal den sendes ut til den internasjonale romstasjonen. Den skal også sendes til månen i regi av det prestisjefylte romfartsprosjektet til Emiratene (Mohammed Bin Rashid Space Center).

Hensikten er å måle elektriske felt på månen for å finne materialer som ikke får månestøvet til å feste seg på instrumenter.

– Dette er en stor milepæl for oss. Det er et fåtall norske kommersielle leverandører som har vært på månen.

Vinner av DN-pris

Det er dette innovasjonsarbeidet som gjør at Eidsvoll Electronics nå tildeles prisen for Årets årgangsgaselle. DN-redaktør Amund Djuve fremhever spesielt hvordan en veletablert bedrift har klart å ta et nytt steg.

– Det er en godt voksen bedrift som har skutt fart både innen utviklings- og salgsarbeid. Den selger noe av det mest avanserte som lages av teknologi i Norge i dag. Den har hatt en imponerende vekst i omsetning og resultat de siste tre årene, samtidig som den utvikler produkter som hvis de lykkes, kan gi grunnlag for en enda mer spennende utvikling i årene som kommer, sier Djuve.

Denne typen sensor måler romvær og selges for åtte millioner kroner. Den skal både installeres på den internasjonale romstasjon og sendes til månen.
Denne typen sensor måler romvær og selges for åtte millioner kroner. Den skal både installeres på den internasjonale romstasjon og sendes til månen. (Foto: Per Thrana)

Satellitt-eventyr

Sensoren er ikke det eneste loddet Eidel har lagt i kurven. Det store målet er å gå fra å være en elektronikkprodusent til å bygge egne satellitter i løpet av et par år.

– I dette rommet skal vi ha mulighet til å bygge satellitter opp til 50 kilo. Det er ingen andre i Norge som bygger egne satellitter i dag, sier Eidel-sjef Truls Orderløkken Andersen.

Selskapet spiller på lag med forskningsmiljøer som Universitetet i Oslo (UiO) og har utviklet en samarbeidsmodell hvor de kan utnytte grunnforskningen kommersielt. Innovasjonsplanen skal gi en kjempevekst.

– I løpet av tre år håper vi å runde 100 millioner.

Rune Eriksen, som er fagsjef for industri ved Norsk romsenter, mener Eidel har truffet bra med timingen. Han konstaterer at det nå skjer en revolusjon med oppskyting av små satellitter.

– Kompetansen Eidel sitter på er plutselig blitt svært etterspurt de siste årene. Det skjer en revolusjon innen romfart. Ny teknologi og lettere materialer har gjort det billigere og enklere å sende ut små satellitter, sier Eriksen.

Han mener Eidel er ledende i Europa på enkelte områder, og tror de vil spille en viktig rolle i utviklingen av ny norsk romfartsindustri.

– For 20 år siden var det helt utenkelig at noen i Norge skulle drive med egne satellitter, sier Eriksen som også er norsk delegat i ESA sin industrikomite.

Startet i en garasje

I det stille har Eidel bygget sitt eget fagmiljø innen romfart i skyggen av milliardkonsern som Kongsberggruppen og Nammo.

Eidel-sjefen var ute av selskapet i 11 år før han vendte tilbake for å lede snuoperasjonen. Dagens toppsjef rakk å prøve seg som tek-gründer og et par andre bransjer før han vendte tilbake.

– Jeg sa først nei, men så trakk jeg en angrelapp. Jeg følte det var mye uforløst potensial, sier Eidel-sjef Andersen.

Årgangsgasellen - Eidsvoll til månen
Det startet i en garasje på Eidsvoll. Nå skal tek-selskapet bygge egne satellitter og sende instrumenter til månen.
08:60
Publisert:

Historien går tilbake til 1967. Da startet svenske Erik Olsson for seg selv i en garasje på Eidsvoll. I de påfølgende tiårene var selskapet en ren elektronikkleverandør for forsvaret og romfartsindustrien fra sine nøkterne lokaler. Selskapet lyktes blant annet med å bli leverandør for Nasa.

I takt med prosjektene. opplevde selskapet oppturer og nedturer. For ti år siden begynte inntektene å falle og selskapet fikk flere år med underskudd.

En strategisk beslutning i 2017 la grunnlaget for oppturen.

– I 2017 var vi i en stram økonomisk situasjon og målet var å bygge en grunnmur. Vi trengte flere ben å stå på, sier Andersen.

Planen gikk blant annet ut på å ta to steg tilbake og rendyrke romfartssatsningen. Det har gitt et markant løft både i kroner og i antall ansatte. Omsetningen er mer enn doblet, fra 17 til 40 millioner kroner.

Nå tjener Eidel penger, og marginen ligger på vel 20 prosent, mens selskapet fortsatt er i en forskning- og utviklingsfase.

Den store omstillingen

Den europeiske romfartsorganisasjonen Esa skulle bli en døråpner i omstillingen av Eidel. Esa jakter ny teknologi og har flere finansieringsprogrammer som skal styrke Europa i kappløpet om verdensrommet.

– Esa fikk et excel-ark med mulige prosjekter. Vi fikk det ene prosjektet vi ville ha, og dermed kunne vi komme tidlig i gang med kommersialiseringen. Ingen kunne vite hva vi var eksperter på, så vi kan ikke vente at noen skulle komme til oss. Derfor må vi jage nettverking.

Mulige ESA-prosjekter kan ha en ramme på 50–80 millioner kroner, og da handler det om å komme inn i startposisjon.

I tillegg til Esa har også Forsvaret vært en av største oppdragsgivere for Eidsvoll electronics. Utviklingskontraktene har ikke bare gitt stabile inntekter, de har også gitt en kunnskapsbase som nå skal kommersialiseres.

– Vi har utviklet en grunnportefølje vi nå kan høste av, sier Andersen.

Det startet med en doktorgradsoppgave, og nå er det et ferdig produkt. Tore Andre Bekkeng har jobbet i en årrekke med å utvikle den boksen for romvær.
Det startet med en doktorgradsoppgave, og nå er det et ferdig produkt. Tore Andre Bekkeng har jobbet i en årrekke med å utvikle den boksen for romvær. (Foto: Per Thrana)

Radio- og krypteringsteknologi til forsvarsformål er videreutviklet til å laste ned data fra satellitter. Går det som de håper, kan denne satellitteknologien også benyttes til kommunikasjon med havvind-installasjoner.

– Havvind vil bli en nasjonal kritisk infrastruktur som blir viktig å overvåke og sikre. Det koster mye å reise ut jevnlig. Spørsmålet vi nå stiller oss, er hvilke kommunikasjonsveier som må på plass til land for å overvåke parken og drive mest mulig effektivt.

For å lykkes med snuoperasjonen, jobbet Eidel-sjefen med kulturen og introduserte et sett med verdier.

– Jeg innførte et forbud mot å si «nei, dette driver vi ikke med» uten en grundig evaluering. Da vi sluttet å si nei, fikk vi flere nye prosjekter.

Nå handler det om å velge de riktige kortene for unngå nye bølgedaler.

– Jeg er sjelden den smarteste i rommet. Jobben min er å stille spørsmål, men jeg må skjønne potensialet før vi gir godkjennelse.

Satellitt-kappløpet

Det er ventet at en ny oppskytningsbase for små satellitter på Andøya vil gi norsk romindustri et løft. staten har allerede bevilget 365 millioner kroner for å utvikle Andøya Spaceport.

– Andøya er viktig for å få internasjonale kunder til Norge og bygge en norsk romindustri. Da kan vi vise at det er mulig å gjøre alt i Norge, sier Andersen.

En av de ledende europeiske aktørene har mål om å sende opp 200 satellitter i bane over jorda. Det kan bety store muligheter også for et selskap fra Eidsvoll.

– I Europa er det ingen andre oppskytningsbaser.

Til sammenligning har Elon Musks SpaceX planer om 42.000 satellitter.

– I dag har Norge en relativt begrenset, men kompetent norsk romfartsindustri innen bygging av raketter og satellitter, men er en stor bruker av satellittbaserte tjenester. Norge har betydelige aktører innen maritim satellittkommunikasjon samt overvåkning av havområder. Derfor kan Andøya åpne for at Norge får en større rolle innen romfart, sier fagsjef Eriksen i Norsk romsenter.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.