– Vi har gått fra å være et ufrivillig interiørbrand til ufrivillig å bli et motebrand. Det var ikke det vi så for oss, sier gründer Vibeke Helene Knudsen Grønseth (53) i Bon Dep.
Det familieeide Oslo-selskapet har hatt en eventyrlig vekst etter å ha endret strategien. Omsetningen er økt ti ganger siden 2017, og selskapet er blitt en pengemaskin.
– Vi har de siste årene doblet omsetningen hvert år, sier Lars Åge Grønseth (58).
Han er ansatt og styreleder i gaselleselskapet Bon Dep, mens hans kone er daglig leder.
– Det er Vibeke som er gründeren og kremmeren her, sier ektemannen.
Historien om Bon Dep handler om feilsatsing, strategiendring, hårstrikk og en datter som ble plassert på lager.
«Det blir det ingen penger av»
Det var et ønske om å drive med interiør som skapte virksomheten.
– Jeg startet egentlig med puter, og hadde hjemmekontor og lager i garasjen sammen med en venninne. Men interiør selges kun to ganger i året og vi hadde ingen rebestillinger. Og det blir det ingen penger av, sier Vibeke Helene Knudsen Grønseth.
Så kom hun over noen spesielle fargerike hårstrikker og fikk agentur på å selge dem i Europa.
– Da vi begynte å selge dem, så vi at fikk rebestillinger, sier hun.
Hårstrikkene, med merkevaren Kknekki, er flettet med mer enn 60 tråder. Det gjør det mulig å lage strikkene i et stort antall fargekombinasjoner.
– Hårstrikkene er veldig slitesterke som følge av en spesiell vevteknikk, og de tåler saltvann. Vi er eksklusiv distributør, har patentet for Europa og designer hårstrikkenes fargekombinasjoner. De som har prøvd å kopiere oss, har ikke lykkes. Nå er Kknekki vår døråpner i Europa, sier Vibeke Helene Knudsen Grønseth.
Styrelederen tar ordet.
– Nå har vi 480 fargekombinasjoner med Kknekki. Da vi startet salget av hårstrikkene, var det kun 15–20 fargekombinasjoner å velge mellom. I dag står vi for 90 prosent av volumet fra fabrikken i Kina.
Og det familieeide selskapet selger mange hårstrikker, særlig i utlandet.
– I fjor solgte vi 3,9 millioner hårstrikker. Ut fra butikk koster de rundt 25 kroner per stykk.
– Og hvor mye vil dere selge i år?
– Kanskje rundt fem millioner, sier Lars Åge Grønseth.
«Det lureste vi har gjort»
Da gründeren gikk fra puter til strikker og salget tok av, trengte hun assistanse. Hjelpen fikk hun av den arkitektutdannende husbonden som sluttet i sin faste jobb.
– Jeg kunne aldri gjort dette alene. Lars står for alle systemene som ligger bak, som jeg ikke skjønner noe av. Selv passer jeg på kronene, sier gründeren.
Og noe av det første ekteparet gjorde, var å etablere selskapet i Danmark med en filial og et lagerhotell for salg utenfor Norge.
– Etableringen i Danmark er nok det lureste vi har gjort. All distribusjon til EU går fra vårt lager utenfor Roskilde. Det går ikke an å forsyne butikker i EU fra Norge. Er det noe butikker ikke vil ha, så er det tollgebyrer, sier Lars Åge Grønseth.
Men det er ikke bare hårstrikker selskapet selger.
– Vi har cirka 2000 aktive produkter i porteføljen, sier han.
Deriblant vesker, toalettmapper, hårprodukter og smykker som selskapet designer selv. Noen produkter er bokstavelig talt håndsydd til brukerne: mac-mapper som man kan brodere navn på.
– Det er en veldig populær julegave. Og rett før jul gikk så klart broderimaskinen i stykker. Heldigvis fikk vi lånt en, sier gründeren.
Et ekstra produkt i porteføljen kom som følge av et friår etter videregående.
– Vår datter Marikken Emilia skulle jobbe her på lageret etter videregående og ville gjøre noe morsomt, så hun fikk lov til å designe smykker, sier Vibeke Helene Knudsen Grønseth.
– Da hadde de ikke så mye tro på meg, understreker Marikken Emilia Grønseth (23).
I første omgang utformet hun noen øredobber.
– Jeg ønsket meg det, men ingen butikker kjøpte det inn. Så laget jeg anheng. Da kontaktet butikkene oss, sier hun.
Resultatet ble en ny smykkelinje og varemerket Emilia by Bon Dep. Datterens designede produkter, hvor kundene kan lage sine egne kombinasjoner av øredobber, kjeder, armbånd og ringer med anheng, står nå for en vesentlig andel av selskapets omsetning.
– Så nå krever du eierandel i selskapet?
– Det vil jeg gjerne ha. Du får snakke med dem, sier Marikken Emilia Grønseth med et smil.
De lønnsomme gasellene
Bon Dep er blant landets mest lønnsomme gaseller. Det er selskaper som klarer å kombinere sterk vekst med høy resultatgrad. Av de 3263 gasellene i årets gasellekull, har 200 en samlet driftsresultatmargin på over 30 prosent for tidsperioden 2017 til og med 2020.
Førsteamanuensis Jarle Bastesen ved Høyskolen Kristiania understreker at selskaper som finner en nisje, kan ha svært god lønnsomhet.
– Treffer man planken der det er relativt lite konkurranse, er det lettere å få gode resultatmarginer. Men når andre aktører ser det, vil konkurransen øke.
Bastesen har en doktorgrad på gaseller fra Norges Handelshøyskole. Han har blant annet sett på hvem som klarer seg, og hvem som får utfordringer over tid.
– Det vi blant annet fant ut, var at gasellebedriftene fra 2003 til 2006 hadde bedre avkastning på egenkapitalen enn øvrige norske aksjeselskaper i samme periode. Høy lønnsomhet øker sjansen for å få til vekst.
Han legger til at i denne tidsperioden var det en sammenhengende opptur i norsk økonomi.
– Når selskapene oppnår stor vekst, indikerer det at virksomhetene har truffet et markedsbehov, sier Bastesen.
Han understreker at det er stor variasjon mellom bransjer og lønnsomhet.
«Bruker ikke mye penger»
Gaselleselskapet Bon Dep hadde i regnskapsåret 2020 en resultatgrad før skatt på 43,7 prosent av en omsetning på 50,7 millioner kroner.
– Det er kremmerens skyld, sier Lars Åge Grønseth og smiler.
Han overlater ordet til sin partner.
– Vi bruker ikke mye penger på sjappa, og er få ansatte. Etterspørselen i markedet har vi bygget opp selv. Vi har aldri hatt noen selgere som pusher varer i Norge. Etterspørselen kommer fra butikkene selv. De ser hva som selger. Og vi har ikke brukt en krone på annonser, bortsett på stilling ledig på Finn.no. Nå får vi heldigvis to nye medarbeidere, sier Vibeke Helene Knudsen Grønseth.
Ekteparet tok ut til sammen 11 millioner kroner i utbytte for regnskapsåret 2020.
Mens mange selskaper har egne nettbutikker, har Bon Dep i tillegg laget en lukket nettbutikk kun til forhandlere.
– Vi er glade i de fysiske butikkene. Bare i Norge selger vi til mellom 400–500 butikker, og vi har i dag nesten 2800 forhandlere i Europa. Vi har agenter i Sverige, Danmark, Storbritannia, Frankrike, Spania, Sveits, Tyskland og Benelux-landene. Bestillingene går direkte til våre lagre. Og vi har ikke satt noe minimumsordre. Og vi gir aldri rabatter. De siste månedene før jul tikket det inn en bestilling til oss hvert tredje minutt døgnet rundt, sier styrelederen.
Han understreker at veksten fortsetter.
– Men vi klarer ikke å doble omsetningen fra 2020 til 2021.
– Er målet 100 millioner kroner i omsetning?
– Vi jobber i tråd med produktene, og er i en privilegert situasjon uten gjeld, sier Lars Åge Grønseth.
Ektefellen innrømmer at hun ikke så for seg utviklingen da hun begynte med putesalget.
– Jeg er ikke så opptatt av å tenke store omsetningsbeløp i fremtiden. For meg høres det slitsomt ut. Målet er ikke å bli kjempestor. Jeg tenker mer en måned ad gangen, sier Vibeke Helene Knudsen Grønseth om selskapet som har måttet øke leiearealene to ganger.
– Vi startet med 120 kvadratmeter her. Nå leier vi 500 kvadratmeter.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.