Gasellene er ikke bare et utstillingsvindu for de mest offensive, norske vekstselskapene, men viser også vei gjennom å skape nye arbeidsplasser. Årets Gaselle-selskaper har alene skapt rundt 36.000 nye jobber de siste fire årene, mens SSBs sysselsettingsstatistikker viser en vekst på rundt 77.500 jobber totalt i privat sektor i perioden. Grovt regnet sto altså gasellene for nær halvparten av jobbveksten.

En av dem som har vært med på å skape flest jobber blant årets gaseller, er Dag Leo Vestre Martinsen (60).

Over 20 år er gått siden DN skrev om jærbuen som ble mangemillionær på julenisser.

I dag er Martinsen blitt milliardær med 119. plass på Kapitals rikingliste, og for lengst utvandret fra Jæren, men ikke til Lugano.

– Andre flytter til Sveits. Jeg flyttet til Oppsal i Oslo. Det bør være innenfor, sier gründeren.

Han har bygget opp konsernet Dalema til en omsetning på 2,3 milliarder kroner og 1000 ansatte. I tillegg er det 1500 ansatte i konsernet som står bak kjedene Tilbords, Kitch'n, Cervera og grossisten Home Brands, hvor han er største eier.

Når han teller opp antallet Gaseller han er involvert i, kommer han etter hvert til disse fem:

  • Ultimate Nordic Bikes, som har sykkelmerker som Giant.
  • Kjedeselskapet Tilbords Butikkdrift.
  • Rustika som står bak interiørkjeden Feel.
  • Grossistselskapet Home brands.
  • Embla bunader.

Selskapene har hver sin historie.

– Noe har jeg startet, og noe har jeg vært med på å løfte fra avgrunnen. Da er det typisk en bank som sitter med et selskap som ikke har gått bra.

– Noe har jeg startet, og noe har jeg vært med på å løfte fra avgrunnen, sier Martinsen om sin forretningskarriere. Konkursen i interiørkjeden Tilbords ble en døråpner for seriegründeren.
– Noe har jeg startet, og noe har jeg vært med på å løfte fra avgrunnen, sier Martinsen om sin forretningskarriere. Konkursen i interiørkjeden Tilbords ble en døråpner for seriegründeren. (Foto: Gunnar Lier)

Jaktet merkevarer

I takt med veksten har han også fått tillit som ryddegutt. Nylig sikret han seg Stein Erik Hagens interiørkjede Kremmerhuset, som var tapstynget før pandemien slo inn.

Noen av selskapene er heleid, i andre er Martinsen og familien mindretallsaksjonærer.

– Det er få i Norge som har så mange varemerker som oss. Og når du allerede har mange, så er det lett å ta inn nye.

– Hvordan klarer du å holde orden i alle disse selskapene?

– Helt siden jeg begynte i garasjen til moren min, har jeg klart å holde grei kontroll. Jeg er genuint interessert i handel.

Nøstet opp garnkonsern

Som 18-åring startet han sitt første selskap, Martinsen, hjemme i Gjesdal utenfor Stavanger. Konseptet var å importerte arbeidshansker direkte fra Kina.

– Det ble ingen suksess.

Det skulle åpne seg helt andre muligheter, som da han kjøpte garnfabrikken Gjestal, som var hjørnesteinsbedriften i Oltedal i hjemkommunen. I årene som fulgte, bygget Martinsen et garnimperium gjennom «House of yarn», som nå har nærmere 150 ansatte og en omsetning på over 300 millioner.

I dag er han blant de største grossistene innen faghandel, og importerer hvert år 5000 containere med varer fra Asia.

DN møter ham i et forretningsbygg på Alna i Oslo. Her presenteres sportsutstyr og kjøkkenartikler i to showroom på størrelse med fulle butikker. Konsernet kontrollerer 130 kjente og mindre kjente merkevarer, som mange benytter på fjelltur, skitur eller har på kjøkkenbenken.

Han har også sikret seg tradisjonelle virksomheter, som knivprodusenten Brusletto og glassprodusenten Magnor.

Nede i grøten

Martinsen er i dag styreleder og daglig leder i et 40-talls selskaper.

– Jeg er mye nede i grøten. Det konseptuelle er min greie, og så har jeg flinke folk i mange andre roller.

Han legger ikke skjul på at det er en milepæl når nye selskaper får Gaselle-status.

Gasellene har en sentral rolle i transformasjonen av Norge. For hvis Norge skal opprettholde velstanden, må det skapes 25.000 nye arbeidsplasser hvert år, ifølge beregninger i regjeringens perspektivmelding.

Jarle Bastesen, som er førsteamanuensis ved Høyskolen i Christiania, har forsket på hva som ligger bak Gaselle-selskapenes suksess.

– Hvis man ser tilbake i tid, så har gasellene skapt veldig mange arbeidsplasser. Mange er opptatt av at det skapes nye selskaper, men selv om det opprettes nye selskaper, betyr ikke det at det skapes mange nye arbeidsplasser. Mer interessant er det om selskapene skaper vekst, for det er der arbeidsplassene kommer.

Krevende tider

Dalema hadde en kjempeopptur under pandemien. 40.000 hengekøyer ble revet vekk. I mangel på uteliv og reisemuligheter, brukte folk penger på sykler og interiørartikler.

– Jeg har truffet på alt de siste to årene og vært med på en boom. Det har vært to unormalt gode år, erkjenner seriegründeren.

Nå merker han en markant stagnasjon i salget i samtlige markeder, og er i likhet med resten av norsk næringsliv spent på utviklingen de neste månedene. Prisstigningen er den største på 40 år.

– Det er krevende tider, og jeg tror det vil bli tøft de to neste årene, før vi i 2024 vil få litt mer normaliserte forhold. Forbrukerne har fått ekstremt mange andre ting å bruke pengene på, som rente, mat og strøm.

Med en egenkapital på nærmere 800 millioner og erfaring fra rufsete markeder, føler han at konsernet er godt rigget for å takle en nedtur.

Før pandemien var norsk handel rammet av en konkursbølge, hvor kjeder som Gresvig, Vita og Tilbords gikk over ende.

Martinsen benyttet anledningen til å kjøpe seg opp i Tilbords og har vært sentral i å bygge grossisten bak det, som heter Home Brands.

– Tror du det kommer flere konkurser nå som handelen rammes av en ny nedtur?

– Det ser jeg ikke bort fra. Nå gjelder det å ha tiltro i banken, tenke kostnader og litt penger på kistebunnen for dem som rammes.

Jeg kunne satt meg ned på Rivieraen, men jeg har fortsatt en enorm tilfredsstillelse i å få til ting

Dalema-konsernet fikk et overskudd på 275 millioner kroner i fjor, men er forberedt på at de mest gylne årene nå er over.

– Varekjøp tas ned betydelig. Vi burde sett i bakspeilet at det kom en rekyl.

Selv jakter han alltid nye merkevarer. Han tror ikke konsolideringen innen sport og interiør/kjøkken er over.

– Du er ikke fristet til å sikre deg en sportskjede når du har så mange merkevarer?

– XXL er billig nå, så det er fristende å gå inn der. De skal gjennom en krevende eksersis. Men jeg er bedre på grossist- og merkevaredelen enn detaljhandel, sier Martinsen, som har bygget opp interiørkjeden Feel i egen regi.

Forretningsimperiet til Dag Leo Vestre Martinsen har sikret seg en rekke klassiske norske merkevarer, deriblant knivprodusenten Brusletto, Magnor Glassverk (deleid), Dale garn og Gjestal.
Forretningsimperiet til Dag Leo Vestre Martinsen har sikret seg en rekke klassiske norske merkevarer, deriblant knivprodusenten Brusletto, Magnor Glassverk (deleid), Dale garn og Gjestal. (Foto: Gunnar Lier)

Slår seg ikke til ro på Rivieraen

Selv om det har gått flere år siden han flyttet til Oppsal, føler Martinsen at han fortsatt har beholdt den driftige og nøkterne, jærske folkeånden.

– Jeg kunne satt meg ned på Rivieraen, men jeg har fortsatt en enorm tilfredsstillelse i å få til ting.

De siste fire årene har han og familien tatt ut 70 millioner kroner i utbytte fra Dalema-konsernet. Ifølge Martinsen går utbytter stort sett med til å betale skatt, og ikke mer luksus enn en hytte på Hafjell.

– Det snakkes mye om formuesskatt. Hvis vi får dårlige år, så ligger den der, sier Martinsen, som ikke ser noe galt i å skape formuer på dagligvarer og andre ting.

Han er kritisk til innretningen på formuesskatten.

– Det burde vært gjort på en annen måte, som å beskatte luksus.

Til tross for at det er 20 år siden han flagget ut fra Rogaland, så er hovedkontoret fortsatt på Jæren.

– Det skal aldri flyttes.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.