– De fleste rundt oss trodde vi var litt gærne. Da vi sluttet i Statoil var det Norges mest populære selskap å jobbe i, og vi hadde gode og godt betalte jobber. Jeg personlig kjente på en enorm frihetsfølelse.
Året er 2011. Vidar Mathiesen, Bjørnar Werswick og Haavard Aakre har i fem år jobbet med å utvikle en ny ventil på Statoils forskningssenter. Ventilen, som er basert på teknologi utviklet av trioen, skal gjøre oljebrønner på land og til vanns mer effektive gjennom selvstyrt å kunne skille mellom vann, olje og gass.
Statoil, som nå heter Equinor, hadde patent på den første generasjonen av ventilen og ville lisensiere ut bruken til de store oljeselskapene. Da sa Mathiesen, Werswick og Aakre takk for seg og grunnla årets Gasellevinner i region sør, Inflowcontrol.
Selskapet feiret tiårsjubileum tidligere i år.
– Vi så at det var et stort potensial i teknologien, men siden oljebransjen er en konservativ bransje, visste vi at det ville ta tid. Vi startet med fulle hoder og tomme hender, sier Vidar Mathiesen, som er medgrunnlegger og administrerende direktør i Inflowcontrol.
DN møter Gasellevinneren i region sør på selskapets hovedkontorer på den gamle porselensfabrikken i Porsgrunn, en drøy halvtime vest for Sandefjord i Vestfold.
Det som startet med tre forskere og store vyer, har i dag vokst til å bli et verdensomspennende selskap med 45 ansatte og ti kontorer, spredt utover hele verden. Ifølge gründerne var de aldri i tvil om at de skulle klare å komme seg dit de er i dag.
Selvregulerende
Inflowcontrol har altså laget en ventil til bruk i oljebrønner. Enkelt forklart er ventilen tuftet på teknologi som gjør den autonom, altså selvregulerende. Ventilen plasseres på åpninger i en oljebrønn og vil være i stand til å åpnes eller lukkes, avhengig av om den detekterer olje, gass eller vann.
I oljereservoarer er det nemlig slik at en horisontal brønn, som kan være flere kilometer lang, plasseres i kolonnen der det er identifisert olje. Gjennom hull i oljebrønnen blir oljen pumpet opp fra reservoaret.
Men fordi olje er mer tyktflytende enn både vann og gass, vil oljeutvinning også innebære at store mengder gass og vann også slipper til gjennom hullene i brønnen. Inflowcontrols selvregulerende ventil gjør altså at utvinningen av olje blir mer effektiv, fordi den av seg selv skiller mellom hva som er vann, olje og gass, og lukkes hvis den oppdager alt som ikke er olje.
Medgründer Werswick sammenligner det hele med et glass med milkshake.
– Hvis man fyller et glass milkshake og lager et hull cirka to centimeter fra bunnen av sugerøret man stikker nedi, vil det gå fint å få opp milkshaken til glasset nærmer seg tomt. Men når hullet kommer over den siste delen av milkshaken, vil man etter hvert begynne å også suge opp luft. Med en ventil som vi har laget, vil den lukke seg over hullet når den oppdager luft, slik at man får opp det aller siste i glasset.
– Ventilen på oljebrønnene gjør at man stenger ute uønsket vann eller gass når man egentlig bare vil ha oljen, forklarer Werswick.
De tre gründerne Mathiesen, Werswick og Aakre eier i dag 22,59 prosent hver av Inflowcontrol, mens det er oljegiganten Saudi Aramcos investeringsfond Saev Gurnsey Holding som er største eier. Sistnevnte kom inn på eiersiden i 2013, etter å ha spyttet ti millioner kroner inn i gründerselskapet.
Måtte jobbe hardt for å overbevise oljeselskapene
Rent omsetningsmessig ble fjoråret Inflowcontrols beste siden oppstarten i 2011. Topplinjen endte på 141,2 millioner kroner, opp fra 63,5 millioner kroner i 2019. De siste fire årene har selskapet et resultat før skatt på 34,6 millioner kroner.
Administrerende direktør Mathiesen forteller at det å komme dit de er i dag har tatt lengre tid enn han både håpet og trodde.
– Jeg trodde i mitt snille sinn at vi skulle være der vi er i dag etter fem år. Nå har vi riktignok vært gjennom både en oljekrise og en pandemi, men ideene og utgangspunktet vårt har vist seg å stemme, sier han.
Både Mathiesen og Werswick er samtidig klare på at ambisjonen om å skulle revolusjonere det de beskriver som en konservativ oljebransje, ikke alltid har vært like rett frem. De to første årene av Inflowcontrols eksistens måtte de tre forskerne finansiere selskapet med konsulentvirksomhet ved siden av teknologiutviklingen, og som i mange andre gründerselskaper, gikk det perioder uten at de tok ut lønn.
Det skulle ta fire år fra den første presentasjonen til den første ventilen var montert på en brønn. Det skjedde i den Persiske Gulf i 2015. Mathiesen forteller at det var en stor jobb med å overtale noen til å ta sjansen.
– Det er klart at hvis man har brukt 250 millioner på å bore en brønn, og så kommer det tre karer som forteller deg at de har noe de kan putte i brønnen som gjør at man får opp mer olje, så blir man skeptisk. Vi brukte mye tid og energi på å overbevise selskapet om at dette faktisk var noe som fungerte.
«Ta markedet»
I dag, ti år etter at gründertrioen sa farvel til jobbene i Statoil, forteller de at den første generasjonen av ventilene de utviklet på forskningssenteret, lisensieres ut av flere globale oljeserviceselskaper, og dermed er blitt en konkurrent.
Selv har Inflowcontrol verdens største oljeselskap, Saudi Aramco, på kundelisten i tillegg til en rekke andre små og store oljeselskaper verden rundt. Det eneste kontinentet Inflowcontrol har til gode å være til stede i, er Oseania.
Mathiesen forteller at ambisjonene videre er å «ta markedet».
– Da vi startet var målet å endre mentaliteten i oljebransjen, og jeg føler vi allerede har fått et ganske stort gjennombrudd. Vi har hårete mål fordi vi vil at alle i organisasjonen skal skjønne at det er her det skjer, og det skal skje fort.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.