På Salangverket sør for Tromsø, er jernmalm-æraen erstattet med et familieeid oppdrettseventyr. Her har Gaselle-vinner i region nord, Salangfisk, sitt nye settefiskanlegg.

Steg for steg har Bekkeli-familien bygget opp et lakseimperium rundt bukten som utgjør Salangen kommune i Troms og Finnmark. Pappa Odd (74) har bygget et helintegrert konsern hvor de har tatt hånd om hele verdikjeden fra rogn til slakting. Også servicebåter og store brønnbåter drives i egen regi.

Tre av de fire søsknene i neste generasjon har lederroller i driften. Den eneste av søsknene som ikke jobber i selskapet, Kine Beate (41), er fastlege og sørger for at medarbeiderne er friske.

I hjørnekontoret på Salangfisk sitter Ken Rune (51) som leder settefiskproduksjonen i et nytt supermoderne anlegg. Herfra har han utsikt over til andre siden av fjorden hvor faren sitter på hovedkontoret.

Som familieselskap skiller de seg ut fra oppdrettsgiganten Mowi og de andre børsnoterte selskapene i bransjen. De bruker ikke lederprinsipper hentet fra BI.

– Vi har aldri laget en forretningsplan. Det er lagt stein på stein, sier Ken Rune Bekkeli.

Selv om familien har bygget store verdier, så har laksearvingen valgt en nøktern linje. I flere år har det familieeide konsernet seilt i medvind, og samlede overskudd er på over 700 millioner i løpet av fem år.

Bekkeli-familien har hatt en sentral rolle i lokalmiljøet som kommunens største arbeidsgiver med rundt 130 ansatte.

Selv har Ken Rune Bekkeli vært en underdog som har slitt med dysleksi og har heller ingen akademisk grad å skilte med.

– Dysleksi er min beste egenskap. Det er gull, for da slipper jeg å lese så mye tull.

Motgang

Nå er den eventyrlige utviklingen til familieselskapet snudd litt på hodet. De siste par årene har konsernet vært forfulgt av uheldige omstendigheter. Derfor er det en sammensatt reaksjon når han får vite at Salangfisk er Gaselle-bedrift.

– Vi kommer ikke til å bli Gaselle neste år, sier Ken Rune Bekkeli.

Salangsverket har en stolt industrihistorie. Linjene til det gamle kullmagasinet er hentet frem i det nye produksjonsbygget til Salangfisk (t.v.) hvor Kent Inge Bekkeli har ansvaret for sin del av familievirksomheten.
Salangsverket har en stolt industrihistorie. Linjene til det gamle kullmagasinet er hentet frem i det nye produksjonsbygget til Salangfisk (t.v.) hvor Kent Inge Bekkeli har ansvaret for sin del av familievirksomheten. (Foto: Gunnar Lier)

Det startet med en algeinvasjon som tok livet av ungfisk. Så ble slakteriet truffet av steinras. Og på toppen av alt kom det et utbrudd av den smittsomme sykdommen ILA.

– De tre siste årene har vært veldig kostbare for oss, sier han.

I tillegg til driftsutfordringene, er det nå dukket opp et nytt skatteforslag som rammer de familieeide oppdrettsselskapene hardt.

Forslaget som ligger inne i statsbudsjettet, går ut på at verdiene av konsesjonene skal verdsettes til markedspris. Det betyr en økt skattebelastning på 16 millioner kroner for eierne privat.

– Lønnsomheten vår forsvinner hvis du ser på det gjennomsnittlige overskuddet de siste ti årene. Dette er ikke penger vi har i madrassen. Vi har ikke tatt ut en krone i utbytte frem til nå, annet enn for å betjene skatt. Dermed tærer det på egenkapitalen som vi skulle brukt til å trygge arbeidsplasser og skape nye.

Nå er investeringer på over en milliard kroner satt på vent, mens det drives intens lobbyvirksomhet fra bransjehold for å stoppe forslaget.

– Den biologiske risikoen er vi vant med, men dette blir vanskelig å dekke inn løpende. Vi kan ikke sette selskapets aktiviteter på spill.

– Først når man velger å realisere verdien, vil rettigheten bli til penger som kan disponeres til luksus.

Finansdepartementet mener dagens praksis har bidratt til ulikheter mellom oppdrettere.

– Departementet foreslo å oppheve en praksis der det ikke blir krevet formuesskatt for fiskeri- og oppdrettstillatelser ervervet før 1998. Forslaget er begrunnet i at dagens praksis, uten noen god begrunnelse, favoriserer skattytere som eier eldre tillatelser fremfor nyere.

Bekkeli mener forslaget bidrar til ulikheter, fordi utenlandske eiere ikke rammes av den foreslåtte skattleggingen.

– Sammenlignet med Mowi, så har de 75 prosent utenlandske eiere. Bare et fåtall eiere blir belastet av det nye prinsippet.

– Men dere har hatt veldig gode år, så burde ikke skattleggingen vært innført for lenge siden?

– Hvis vi måtte selge, så er det lokalsamfunnet som taper på det. Produksjonskostnaden har allerede økt ti kroner kiloen på grunn av myndighetspålagte krav. Det kan ikke tas ut med å øke prisene, for den blir satt av markedet. Du trenger ikke å ha gått på BI for å skjønne konsekvensenes.

Ifølge Bekkeli har lønnsomheten i bransjen allerede falt kraftig de seneste årene.

Lokale oppdrettshøvdinger

I Sør-Troms finnes det fortsatt mange familieeide konserner i laksenæringen som har stått imot oppkjøpsbølgen innen havbruk.

Nå tror Bekkeli andre familieselskaper vil komme til selge seg ut som følge av endringen.

– Hadde vi annonsert at vi ville selge, så hadde det ikke tatt lang tid før noen av de store tok kontakt.

De andre oppdrettsfamiliene omtales som naboene. I praksis er de samarbeidspartnere på områder hvor de har felles interesser, som bankfunksjoner og felleseid brønnbåtflåte.

Da algeinvasjonen traff, var naboen hardere rammet. Ken Rune satte seg i lastebilen for å hjelpe til med at død fisk ikke fikk merdene til å revne.

– Vi har holdt på siden 1979, så vi er vant til å slåss.

Fra kontrollrommet kan Ken Rune Bekkeli følge hvordan fisken har det i hvert eneste kar i anlegget. Seks millioner fiskeindivider ser dagens lys i settefiskanlegget til Salangfisk hvert år.
Fra kontrollrommet kan Ken Rune Bekkeli følge hvordan fisken har det i hvert eneste kar i anlegget. Seks millioner fiskeindivider ser dagens lys i settefiskanlegget til Salangfisk hvert år. (Foto: Gunnar Lier)

Ett år med vasking

De biologiske utfordringene har toppet seg de siste årene.

Etter at smitte med virussykdommen ILA også ble påvist i settefiskanlegget, måtte de gå til skrittet og ta full desinfisering av hele anlegget. Det er ingen liten jobb i en gigantisk produksjonshall med 41 kar i ulike størrelser.

– Det er ikke en skrue som ikke er skrudd ut i anlegget. Hvert rør og hver krok blir vasket under Mattilsynets kontroll.

Det betyr at de må hoppe over ett rogninnlegg som er første fasen i syklusen, og at 60 millioner av årsomsetningen forsvinner. Den omfattende prosessen tar til sammen ett år.

Bekkeli-familien har tidligere vært kritisk til at store mengder smitterammet fisk har gått til nedslakting. 900.000 fisk måtte avlives og en tredjedel av årsomsetningen gikk tapt.

– Dere har vært forfulgt av uflaks?

– Vi har litt flaks og.

Teknologiutvikling

For Bekkeli-familien handler det nå om å drive teknologiutvikling for å øke utnyttelsesgraden i merdene uten at det går utover miljøavtrykket.

Fisken får nå vokse seg større i settefiskanlegget på land før den settes ut. Fra kontrollrommet styres mange av prosessene. Vekten på settefisken er økt fra 100 til 250 gram.

Konsernet har også fått seks utviklingskonsesjoner basert på sitt eget fremtidskonsept FjordMax hvor nedfallet under merdene skal samles opp.

– Vårt teknologiforslag åpner for mer fisk på hver lokalitet.

Yngstebror Karl Erik er den som har utviklet FjordMax og er den som har jobbet for å få på plass seks utviklingskonsesjoner.

– Han har kostet på seg en utdannelse, så han er den vi har størst forventninger til, humrer eldstebroren.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Vannet fra tankene tømmes for avfallsstoff og resirkuleres. I den kjemiske prosessen skilles det ut reststoffer som går tilbake til kretsløpet som gjødsel.
Vannet fra tankene tømmes for avfallsstoff og resirkuleres. I den kjemiske prosessen skilles det ut reststoffer som går tilbake til kretsløpet som gjødsel. (Foto: Gunnar Lier)