WebTV: Se video med flere av de beste gasellebedriftene her
– Dette blir kjempefine lunsjkaker!
Jan Erik Henriksen, administrerende direktør i Matbørsen, forsøker å holde balansen på gulvet som er «polert» med margarin og kjøttfarse. En halvkilo margarin freser idet den treffer stekeplaten, stekeosen napper i nesen. Her står et tyvetall av Henriksens medarbeidere – alle kvinner – og steker karbonadekaker som selges i ferskvarediskene til Ica, Meny, Centra og flere av de andre butikkene til dagligvarekonsernene NorgesGruppen, Coop og Ica.
Har man svingt innom en ferskvaredisk og kjøpt omelett, pai, gryterett, fløtegratinerte poteter – eller karbonader – er det ikke utenkelig at middagsmaten har sin opprinnelse i dette fabrikklokalet i Stokke i Vestfold.
– 100.000 kaker om dagen, sier Henriksen, før han summerer og multipliserer og vips kommer frem til at det er over 20 millioner karbonadekaker som stekes i løpet av et år.
Noen kriterier
Matbørsen tilhører en liten gruppe gasellebedrifter som for tredje året på rad er å finne på DNs gaselleliste. Mens de aller fleste bedriftene etter en fireårsperiode med kraftig vekst ikke lenger klarer å tilfredsstille gasellekravene, er det 137 bedrifter som i år kan smykke seg med tittelen «trippelgaseller» av de totalt 2056 gasellebedriftene.
Det betyr at 6,7 prosent av årets gaseller er gaseller for tredje år på rad.
Næringslivforsker Knut Vareide ved Telemarksforskning-Bø, mener det er noen fellesnevnere på bedrifter som er gaseller tre år på rad:
- De jobber hardere.
- De selger billigere.
- De har bedre kvalitet på produktene.
- De er bedre selgere.
Særlig det siste punktet er viktig:
– Mange kan være gode på å produsere, men det er ikke alle som er gode selgere. Jeg antar det er mange gründere som kan selge. Man må virkelig kunne selge produktet for å være gaselle tre år på rad, sier Vareide.
Skal man være gasellebedrift tre år på rad, er det også viktig med en jevn vekst, sier Vareide.
– Det er også avhengig av bransje. Er man i en etablert bransje og driver lokalt med for eksempel kiosk, frisør, regnskapskontor eller lignende, må man ta marked fra andre for å vokse. Jobber man i et større marked, må man finne et produkt det er svak konkurranse på, eller som skiller seg fra andre, sier Vareide.
Samtidig peker han på at de fleste bedriftene på DNs gaselleliste er fra tradisjonelle bransjer.
Overgår drømmene
Stadig flere produkter som har fått innpass i stadig flere av dagligvarekjedenes butikker ligger bak omsetningsveksten til Matbørsen.
På kontoret til Henriksen henger to tydelige bevis på bedriftens vekst – gasellediplomer fra 2003 og 2004. De har fått plassen ved siden av svennebrevet og tegninger av det tusen kvadratmeter store tilbygget som er i ferd med å avsluttes.
Det var i 2001 at Matbørsen kjøpte tomten og reiste fabrikkbygningen som nå sysselsetter 65 ansatte og som i år vil omsette for rundt 175 millioner kroner.
– At utviklingen skulle gå så fort, hadde jeg hverken planlagt eller drømt om, sier Henriksen, som eier og driver bedriften sammen med faren og broren.
Familien startet Matbørsen etter at den solgte kjøttbedriften Skjeggerød til Fatland Gruppen på 90-tallet.
Noen farer
Det er flere grunner til at de aller fleste gaseller ikke klarer å opprettholde veksttakten over flere perioder:
- Etterhvert som omsetningen øker, er det vanskeligere å doble omsetningen over en fireårsperiode. Det er lettere å øke omsetningen fra fem til ti millioner kroner enn fra 50 til 100 millioner kroner.
- Noen gaseller blir kjøpt opp.
- Etter en vekstperiode, opplever bedriften salgssvikt, underskudd og konkurs. Noen bedrifter vokser til sin «naturlige» stø rrelse, og har en stabil omsetning de påfølgende årene.
Nye produkter
Så langt tyder ingenting på at Matbørsen skal bli offer for et «krakk». 13 nye produkter er på trappene. Ulike typer fingermat er på vei til butikkene.
– Trendy nye ting, gjelder det å henge med på. Skal vi henge med i svingen, må vi være kanongode på produktutvikling og ligge et hestehode foran, sier Henriksen.
Neste år vil Matbørsens omsetning passere 220 millioner kroner, om prognosene slår til. Og går det som planlagt, vil Henriksen måtte ansette enda flere i månedene som kommer.
– Det vi driver med er veldig arbeidsintensivt. Du kan ikke bare stille opp takten på samlebåndet.
Gasellene stanger ofte hodet i veggen etter tre år. Hvorfor? Si din mening her!(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.