Inn i et svart hull. Så rundt og rundt og rundt mens det humper og rister. Vi er vel 200 meter nede i dypet. Det er bekmørkt og skittent, men i lyset fra en lommelykt glitrer det i svart stein.
Rana Gruber, tuftet på blant annet en megainvestering gjort av selveste Thomas Alva Edison tidlig på 1900-tallet (se faktaboks), har fortsatt jernmalm for 150 år.
Det er enorme dimensjoner det er snakk om. Området det hentes malm ut fra er like stort som 3600 fotballbaner. Hver dag går det jernmalm tilsvarende 380 lastebillass fra gruven – et lass annethvert minutt.
Nede i mørket bores hull i taket for å gjøre plass til nye sprengladninger.
– Vi har planer om fortsatt stor økning i produksjonen, sier økonomisjef Magnus Kibsgaard.
Bang!
Ikke alle makter det innestengte mørket, men driftssjef Geir Anders Paulsen trives svært godt i dypet. Han har en høy fniselatter og nitygger nikotintyggegummi for å kompensere for den gamle vanen med 60 Marlboro om dagen.
Paulsen har vært i gruvebransjen siden HMS (helse, miljø og sikkerhet) var et fremmedord og man satt fyr på sprengladningen med knappe tidsmarginer. Alt for å spare litt tid og kostnader. Nå er det helt andre tider.
– Vi har faktisk flere skader av at folk faller på isen på vei ut av bilen enn i gruven, sier Kibsgaard.
Paulsen peker på et knippe, gule wunderbaum som dingler i frontruten:
– Det er en for hver gang HMS-sjefen har vært på besøk.
Gruveflaks
Rana Gruber er både et eksempel på de mange industrigasellene i Mo i Rana og et eksempel på en nasjonal storgaselle.
Selskapet er blant de 20 største på den nasjonale gasellelisten med en omsetning som har passert 800 millioner kroner.
Årsaken til veksten handler om økt produksjon og gode priser, men samtidig har «Rana Gruber-flaksen» bidratt.
I februar 2011 hadde selskapet en eksplosjonsartet brann i oppredningsverket der en oljefylt transformator, porter og vindu ble sprengt ut. Til alt hell ble ingen skadet. Den siste hadde akkurat låst seg ut.
Regningen kom på 125 millioner kroner, men frykten var en lang og enda dyrere driftsstans. En konkurs i et selskap sørpå medførte imidlertid at et nesten nytt høyspentanlegg, som vanligvis har svært lang leveringstid, ble tilgjengelig over natten.
– Det var et lite under at vi kom i drift på så kort tid som syv uker, sier Kibsgaard.
Et annet eksempel på gruveflaksen var da malmprisene over lang tid hadde vært lave og de lukrative strømkontrakter gikk ut. Da så det virkelig mørkt ut.
– Over natten økte strømregningen til 25 millioner kroner per år. Så plutselig steg prisene med 75 prosent på samme tid – uten forvarsel, sier økonomisjefen.
Men Rana Gruber-flaksen er ikke sterkere enn at det også skjer ukontrollerte uhell. Ifjor høst hadde Rana Gruber et betydelig utslipp som farget Ranaelven rød.
«Uglesett med sjødeponi»
Tross uhellet: I debatten om miljøpåvirkning har Rana Gruber flere trumfkort. Hovedproduktet er jernfattigere og har mindre miljømessige konsekvenser enn mange konkurrenter. Ingen kjemiske stoffer trengs i produksjonen.
– Sjødeponi har vært, og er fortsatt, uglesett i enkelte miljø. Her i Rana har effekten av sjødeponi vært positiv for fjordens liv og utvikling. Vår avgang til fjorden er klassifisert som godkjent tildekningsmasse og vært med på å dekke over gamle synder fra den tidligere industrien i regionen, sier Kibsgaard.
Det andre gruveproduktet fra Rana, magnetitt, brukes også som tilsetning i vannet i 70–80 prosent av europeiske vannverk – for å gjøre vannet renere.
Har investert én mrd.
Hovedproduktet, hematitt, går i all hovedsak til europeisk stålindustri, og kan igjen finnes i stålplatene til Volkswagen, Audi og Skoda. Mesteparten av stripene på verdens bankkort har også råstoff hentet fra Rana Gruber. Et fargepigment utviklet av jernoksider fra Rana brukes i maling, medisiner og kosmetikk og flere planer for nyutvikling er igangsatt.
Eierne i Rana Gruber – entreprenøren Leonhard Nilsen & Sønner – har pløyd store deler av overskuddet tilbake i nyutvikling.
I en fireårsperiode er det investert for nær en milliard kroner, blant annet for å tilfredsstille nye miljøkrav. Nytt slambasseng, ny utslippsledning, nytt oppredningsverk, nye malmvogner med mer er kommet til.
Trenger politikerhjelp
Selv om dagens priser vil gi en dupp i inntjeningen er ambisjonene for fremtiden likevel skyhøye. Produksjonen skal økes ytterligere. Men nå er gruven avhengig av sentrale politikere for å vokse mer:
– Vår eneste flaskehals for videre vekst er kapasiteten i skinnegangen på den statlig eide Nordlandsbanen. Dette burde passe perfekt i den nye mineralstrategien. En produksjonsøkning vil ha stor samfunnsmessig betydning, mener Kibsgaard.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.