Det startet med en parkeringsplass i en småbåthavn, men det var på snaufjellet det skulle åpne seg uante muligheter.

Gründerselskapet Finter fra Trondheim har egenutviklet teknologi for skiltgjenkjenning. Nå har gründerne bak selskapet Finter ti millioner årlige passeringer på 300 norske bomveier.

De rakk aldri å lage noen dyp analyse på bomveier før de plutselig fikk et gjennombrudd for fire år siden.

– Dette er et marked vi ikke visste eksisterte, sier gründer og hovedeier Ulf Reidar Pedersen.

Nå har de 200.000 registrerte brukere som har betalt for passeringer. Veieierne i store hytteområder som Sjusjøen og Rena er blant dem som har koble seg på systemet.

– De fleste kundene er på over 1000 meters høyde hvor det snør på tvers. Det var tilfeldig at vi kom over bomveikunder, sier Mads Svean Pedersen, som er daglig leder i Finter.

I løpet av de tre siste årene har veksten vært på 5618 prosent, og selskapet har gått fra en til 65 millioner kroner i omsetning. Og vekstpilen som gir dem Gaselle-status, stopper ikke der. For etter årets ni første måneder viste omsetningen 107 millioner kroner.

– Vi så for oss at vi skulle få en bra vekst, men vi hadde aldri forestilt oss at vi noen gang skulle overstige 100 millioner. Det var utenkelig, sier Finter-sjefen.

Frustrasjoner

En befrielse for noen og utskjelt hos andre. Lokalavisene bærer preg av at ikke alle har vært like fornøyde med skiltgjenkjenning når de står på høyfjellet.

Innkrevingsmetoden er basert på at bileier registrerer en brukerprofil eller gjør opp innen 24 timer med Vipps og bankkort.

Finter-eierne mener det er naturlig med friksjon i en startfase, men at ordningen glir bra.

– Om du lar være å betale innen 48 timer, så får du et fakturagebyr i tillegg. Det er strenge vilkår som blir satt for denne typen innkreving, og derfor må det omfattende skilting til for å vise at det er en bomvei. Når du har en million passeringer i måneden, vil det alltid være noen som er misfornøyde. Nå vet du i det minste hvem det skal klages til, sier Mads.

Den avgjørende notisen

Veggen ved hovedkontoret på Rosten langs E6 sør for Trondheim er dekket med skjermer som viser hvor mange biler som har passert bomstasjonene så langt i dag. Hit kommer det også en jevn bildestrøm fra kameraene på bomstasjonene. Prosjektleder Pål Erik Pedersen følger med på en direkteoverføring fra en ny bomstasjon i Gausdal hvor montøren henger i en lift.

Den såkalte ANPR-teknologien (automatic number plate recognition) benytter kunstig intelligens til å analysere videobildene fra passeringene.

Ulf Reidar Pedersen er seriegründer og har tidligere solgt et selskap som utviklet betalingsautomater og innkrevingsløsninger for norske legekontor, for over 100 millioner kroner.
Ulf Reidar Pedersen er seriegründer og har tidligere solgt et selskap som utviklet betalingsautomater og innkrevingsløsninger for norske legekontor, for over 100 millioner kroner. (Foto: Petter Berntsen)

– Vi gjør videoanalyse av alle passeringer, og ved hjelp av skiltgjenkjenning klarer vi å identifisere bilene, sier Mads Svean Pedersen.

Det var en liten notis i Magasinet Skog som fikk det til å ta av. Den vekket interessen blant dem som har oppgaven med å administrere privateide bomveier rundt om i landet.

De første årene kjørte Mads Svean Pedersen på tvers og langs før det ble en egen salgsavdeling. Da spiste han småkaker ved kjøkkenbord i de mest grisgrendte strøk for å få plass avtaler med veilag, allmenninger og andre eiere av ulike veistubber.

Dermed forsvinner både kontanthåndtering, innkreving og administrasjon som ofte er gjort på dugnad.

– Før ble man møtt av en kasse, og mange kjørte rett forbi. Mange bomveier har en omsetningsøkning på 1000 prosent.

Prosjektleder Pål Erik Pedersen følger med på skjermen mens skiltgjenkjenningssystemet monteres på en bomvei Finter har fått avtale med.
Prosjektleder Pål Erik Pedersen følger med på skjermen mens skiltgjenkjenningssystemet monteres på en bomvei Finter har fått avtale med. (Foto: Petter Berntsen)

Familiefeide med øks

Finter er noe så sjeldent som et familiedrevet programvareselskap. Rollene i selskapet har de fordelt seg i mellom.

Lillebror Mads (34) er daglig leder. Søster Helle (33) leder det administrative, mens storebror Magnus (37) og pappa Ulf Reidar (67) jobber med forretningsutvikling.

De mener det ligger en bra familierelasjon i bunnen.

– Vi slår ikke hodet av hverandre. Vi bruker øks, sier Mads til rungende latter i møterommet.

– Det hender at vi er uenige, men vi vet at intensjonen bak er den beste, legger han til.

Risikopervers

Familien, med pappa Ulf Reidar i spissen, har allerede bygget et tek-selskap som også klarte å få Gaselle-status.

Gjennom Odin kapital, som ikke må forveksles med kapitalforvalteren Odin, utviklet de betalingsautomater og innkrevingsløsninger for norske legekontor. Det samme gjorde Jesper Melin, som bygget et milliardimperium med Convene innen helseteknologi.

I 2018 solgte Pedersen-familien Odin kapital til konkurrenten Jesper Melin for 106 millioner kroner.

– Det finnes knapt et legekontor i Norge som ikke er besøkt av en Pedersen på salgsbesøk, sier storebror Magnus som ledet selskapet.

Pengene fra salget ble reinvestert i Finter.

– Det var en risikopervers måte å gjøre det på, oppsummerer Magnus.

– Vi har gått «all in» for å få dette til. Man må så for å høste, så vi satte hele privatøkonomien til. Det var ikke den mest rasjonelle måten å gjøre det på, for vi kunne satt pengene i aksjefond, sier Ulf Reidar Pedersen.

Magnus, Mads og Helle Svean Pedersen jobber alle i det familieeide selskapet. – Vi slår ikke hodet av hverandre. Vi bruker øks, sier Mads til rungende latter i møterommet.
Magnus, Mads og Helle Svean Pedersen jobber alle i det familieeide selskapet. – Vi slår ikke hodet av hverandre. Vi bruker øks, sier Mads til rungende latter i møterommet. (Foto: Petter Berntsen)

Etter oppkjøpet ble Trondheim-kontoret til Odin kapital nedlagt. Flere av nøkkelpersonene ble med over i det nye tek-selskapet, og dermed sikret de seg spesialister blant annet på koding.

– Var planene klare da du solgte det forrige selskapet?

– Tenkningen var i gang, men det er feil å si at planen var klar. Fordelen med å være omgitt av popkornhjerner er at de kommer på nye ideer løpende, men det er ikke alle som har like stor verdi, sier Ulf Reidar.

Ideene har likevel vært gode nok til at han har sikret seg en 55 fots yacht som ligger fortøyd på Bygdøy. Salget av Odin kapital sikret nedbetalingen på båten.

– Nå er den betalt også, humrer faren som er bosatt i Oslo.

Den klassiske Gaselle-smellen

Seriegründeren har ikke tek-bakgrunn. Han har derimot bakgrunn fra salg og har vent seg til å se hvor det er smerte i et marked som han kan bidra til å løse. Ulf Reidar Pedersen startet for seg selv allerede i 1984. Underveis har det vært mange dyrekjøpte erfaringer.

– Jeg har lært mye av historien. Det har vært prøving og feiling i mange år som gjør at vi i dag kan slå oss på skuldrene, sier 67-åringen med bakgrunn som taxisjåfør og forsikringsselger.

– Dere frykter ikke en klassisk Gaselle-smell slik mange gjør etter flere år med kraftig vekst?

– Det er lite vi får gjort. Vi har hatt en kraftig ekspansjon uten at vi har hatt noe ønske om å vokse. Bomveier tar aldri slutt. Det vil alltid komme noen nye, og vi videreutvikler verktøy både til parkering og bom, sier Ulf Reidar Pedersen.

Barna har alltid hjulpet til med salg i farens selskap før de var voksne nok til å ta lederroller.

– Det var mye ringing i oppveksten. Vi har jobbet mye gratis, tilføyer storebror Magnus.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.