Det står om 15 milliarder kroner i Oslo tingrett der flere av verdens største investorer har saksøkt staten for tap de mener oppsto fordi tariffen for frakt av gass til kontinentet ble satt ned for to år siden.
At tariffen ble satt ned burde ikke overrasket noen, mener Christian Fredrik Michelet, advokat i Arntzen de Besche, som i dag holdt innledningsforedrag på vegne av staten i Oslo tingrett.
- Staten har helt konsekvent hatt samme regler i 28 år. Transport av gass skal ha en årlig avkastning på syv prosent. Når den gevinsten er sikret, kan staten endre tariffen, sa Michelet.
I 2010 og 2011 fikk finansielle investorer for første gang kjøpe seg inn i Gassled, rørsystemet som frakter norsk gass til kontinentet, og bidrar med 20 prosent av EUs forbruk. Kjøpere som Abu Dhabis oljefond, investeringsbanken UBS, den tyske finansgiganten Allianz og et av Canadas største pensjonsfond, PSP, betalte over 32 milliarder kroner for 44 prosent av Gassled.
Første gang
Ett år etter varslet olje- og energidepartementet at det for første gang vurderte å senke tariffen. I juni 2013 ble endringen vedtatt, og for første gang senket staten tariffen eierne vil få for nye kontrakter fra 2016 til 2028.
Det skyldtes at volumene for første gang var så høye at det var klart at avkastningen ville bli høyere enn syv prosent, mener Michelet.
Han understreket at staten ikke har noen egeninteresse i saken. Når tariffen settes ned, er det oljeselskapene som får glede av å betale mindre for frakt.
Det har hele tiden vært meningen.
- Fortjenesten skal tas ut på feltene, ikke i transporten, fordi det gir høyest mulig incentiv til at oljeselskapene skal produsere og dermed gi høyest mulig verdiskapning for samfunnet, sa Michelet.
Han la i retten frem dokumentasjon på at målet om syv prosents avkastning er manifestert i en rekke offentlige dokumenter gjennom mange år, både i proposisjoner, kongelige resolusjoner, og i andre dokumenter blant annet ved tillatelsen til Zeepipe i 1987, ved delprivatiseringen av Statoil i 2001 og ved etableringen av Gassled i 2002.
Brøt loven
Saksøkerne mener staten ikke hadde rettslig grunnlag for å senke tariffen, og at den i 2002, da Gassled ble opprettet, fraskrev seg adgangen til å justere tariffen etter hvor mye gass som ble solgt.
- Det er åpenbart ikke tilfelle. Det er ikke kommet skriftlig til uttrykk noe sted, sa Michelet.
Han mener en slik omlegging av det som var statens interesse måtte ha avstedkommet en grundig og lang saksbehandling.
Saksøkerne mener staten også har brutt både grunnlovens paragraf 97 om å gi regler tilbakevirkende kraft, og brutt menneskerettskonvensjonen forbud mot å frata privat eiendom, noe staten blankt avviser.
Les hva saksøkerne mente første dag i retten: - Ganske dramatisk
Les også:
Bror mot bror i milliardsøksmål
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.