I straffesaken mot Eltek-gründer Alain Angelil var det broren Ronald Angelils tur til å avgi vitnemål i dag. Den tre år yngre broren til Eltek-gründeren har en sentral rolle i Angelils forsvar.
Gründeren er tiltalt for blant annet skattesnusk, innsidehandel og markedsmanipulasjon. Hans forsvar består i hovedsak av at han ikke har utført handler på egne vegne, men for sin bror. I tillegg sier han at han ikke har solgt sine Eltek-aksjer fra en hemmelig konto i Luxembourg, slik Økokrim legger til grunn, men snarere lånt dem ut til sin bror som igjen har brukt aksjene til shorting.
Det er denne forkl#229en forsøker Økokrim å så tvil om.
Økte innsatsen
Da den Sveits-bosatte Ronald Angelil forklarte seg i dag, ville medaktor Harald Holm Glad blant annet vite hvorfor de 200.000 aksjene han skal ha lånt av broren i 2001 og så solgte i markedet, ikke ble kjøpt inn og levert tilbake når Eltek-kursen falt kraftig høsten 2002. Da det første utlånet skal ha funnet fant sted, lå Eltek-kursen rundt 180 kroner.
- Ville det ikke da være naturlig å kjøpe tilbake til lav kurs?
-Nei. Ikke med en gang. Hvis man har en tendens, må man følge den tendensen. Vi inngikk da en ny avtale om å øke antall aksjer som skulle selges, svarte den Sveits-bosatte porteføljeforvalteren.
Økokrim har utarbeidet et dokument som tar utgangspunkt i alle Eltek-handlene som har vært foretatt på Alain Angelil konto i Luxembourg. Handler som ifølge brødrene Angelil skal være foretatt av Ronald. På det meste skal Ronald Angelil ha lånt nesten 1,3 millioner Eltek-aksjer av sin bror for å shortselge dem.
Utfra disse har Økokrim kommet frem til når det ville vært mest lønnsomt å kjøpe tilbake aksjene for så å levere dem tilbake, og hvor mye det ville kostet å avslutte aksjelånet fra Eltek-gründeren.
Falt mer enn 90 prosent
Ifølge utregningen kunne Ronald Angelil kommet à jour med sin storebror oktober 2002 for en kostnad på knappe åtte millioner kroner og sittet med en fortjeneste på 70 millioner på shorthandlene. Da ble Eltek-aksjen handlet til drøyt 12 kroner.
- Vi skjønner ikke hvorfor du på dette tidspunktet ikke gikk ut av shorten. Da hadde du nesten oppnådd 100 prosent gevinst. I alle fall var du ikke langt unna.
Ronald Angelil mente utgangspunktet for spørsmålet var feil, og viste til at det samme spørsmålet kunne i ettertid stilles på en rekke datoer der det ble foretatt handler:
- Man kan spørre seg hvorfor man ikke stanset på 51 kroner. Hvis du går videre nedover, så kommer vi til et tidspunkt hvor kursen lå på 32, så kan man også spørre seg hvorfor man ikke solgte da. I ettertid kan man også si at det var veldig bra at man ikke kjøpte tilbake da. Når skal en investor stanse dette? Det vil være avhengig av mange faktorer, svarte Ronald Angelil.
- Forventet du at aksjekursen skulle gå i null, ville aktor vite.
- Nei.
- Vurderte du aldri å trekke deg ut?
- Selvfølgelig vurderte jeg det. Jeg hadde allerede en god fortjeneste, svarte Angelil.
Kjøpte tilbake aksjer etter besøket fra Økokrim
En av årsakene til at Økokrim ikke tror på Alain og Ronald Angelils forkl#229er er at tilbakekjøpet av aksjene Ronald Angelil skulle ha lånt av broren, først startet etter at Økokrim hadde startet etterforskning mot Eltek-gründeren. Gjennom 2006 ble det handlet inn samme antall aksjer som manglet fra Alain Angelils beholdning.
Alain Angelil ble klar over at han var siktet da Økokrim aksjonerte på ti adresser i januar 2006.
Blåste opp fakturaer
Ronald Angelil ble også konfrontert med en rekke andre problemstillinger knyttet til sin forretningsvirksomhet. Økokrim ville gjerne vite bakgrunnen for opprettelsen av selskapet Closa Corp i Panama i 1995.
På den tiden eide og drev den egyptisk-fødte sveitseren et tekstilselskap med navnet Prodatex. Angelil forklarte at Closa Corp. som hverken hadde egen bankkonto eller noen reell drift, ble benyttet til å utstede oppblåste fakturer til kunder som hadde bruk for det. Disse fakturaene gjorde det mulig for kundene å stikke deler av pengene i egen lomme.
- Ingen kommentar
Mens Angelil skal ha benyttet den offisielle fakturaen mellom Prodatex og kunden i sitt regnskap, skal eksempelvis italienske kunder ha brukt den oppblåste fakturaen fra Closa Corp til sitt regnskap.
- Denne typen ting gjøres i forretningsvirksomhet av alle, forklarte Ronald Angelil.
- Vet du om dette du beskriver er lovlig, ville aktor vite.
- Ingen kommentar.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.