Den etiske begrunnelsen for bedriftens samfunnsansvar springer ut av menneskeverdets ukrenkelighet.Fra stortingsmeldingen «Næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi»
Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas er rystet. Ikke så rart. Dommen i Indias høyesterett kan påføre selskapet et digert minus.
Telenors 22 mobillisenser og 100 andre lisenser trekkes tilbake fordi domstolen er kommet til at de ble tildelt på måte som påførte den indiske staten tap. I tillegg er Telenors partner i India, Unitech, tiltalt for korrupsjon, men den saken er ikke avgjort.
Situasjonen er alvorlig for Baksaas og Telenor. Den er også ubehagelig for den norske stat og næringsminister Trond Giske.
Telenor er ikke eneste delstatlig selskap som har rotet seg bort tur. Og det er ikke første gang selskapet opplever det heller. Fra før har Telenor via underleverandører vært involvert i barnearbeid i Bangladesh. Statoil har vært drevet i korrupsjon i Iran. Hydro har hatt korrupsjonssak i Libya. Og gjødselselskapet Yara er siktet for korrupsjon i India og kan også være innblandet i korrupsjon i Libya.
Den rødgrønne regjeringen har lagt frem to stortingsmeldinger som begge forteller om hvor opptatt staten er av at bedrifter skal ta samfunnsansvar. «Næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi» kom i 2009 og gjaldt hele næringslivet. «Aktivt eierskap – norsk statlig eierskap i en global økonomi» ble lagt frem av næringsminister Trond Giske ifjor.
I meldingen varslet Giske at staten som eier ville legge enda større vekt på samfunnsansvar i sin kontakt med selskapene. Korrupsjon er et av temaene staten skal ta opp i møtene med Telenor og andre selskaper.
«Korrupsjon er et stort samfunnsproblem og hindrer demokratisk, sosial og økonomisk utvikling i deler av verden, særlig i utviklingsland,» skrev Giske.
Det er som en huskelapp fra næringsministeren til Baksaas og Helge Lund: «Husk, oppfør dere pent!»
I begge meldingene gjøres spørsmålet om bedrifters samfunnsansvar og oppførsel i andre land til et etisk spørsmål. Baksaas i Telenor og Lund i Statoil skal være forbilder, en norsk speiderpatrulje. Som det står i Giskes melding: «Regjeringen mener også at statlig eide bedrifter er til inspirasjon for resten av næringslivet ved å være i fremste rekke på sitt område innenfor samfunnsansvar.»
I meldingen fra 2009 fremstilles samfunnsansvar og lønnsomhet nærmest som motsetninger. Det er noe bedriftene skal drive med fordi det er moralsk riktig, ikke fordi det er forretningsmessig smart. Det står at «en bedrifts fortjeneste eller virksomhet (er) forøvrig heller ikke et mål som kan ses isolert fra andre hensyn (...) Også den økonomiske virksomheten trenger et etisk fundament som setter mennesker, miljøet og bredere samfunnshensyn i sentrum».
Kontrasten er svært stor til hvordan Norges Bank omtaler temaet i forbindelse med forvaltningen av oljefondet. Den rødgrønne regjeringen får samfunnsansvar til å høres ut som tema i en morgenandakt. Norges Bank behandler samfunnsansvar med kalkulator. Norges Bank understreker at når oljefondet tar opp saker som om miljø, sosiale spørsmål eller selskapsstyring, «er det ikke som del av en politisk agenda». For Norges Bank handler ikke om å være grei, men om å være lønnsom.
«Mange av disse spørsmålene er riktignok etisk viktige i seg selv. Men når en investor arbeider med dem, er det først og fremst en økonomisk argumentasjon som ligger til grunn,» ifølge banken.
Statens petroleumsfond Utland investerer med et perspektiv som går mange tiår frem. Banken mener fondet blir sårbart hvis selskapene det investerer i, ikke ser like langt. Det er begrunnelsen for at banken blant annet har engasjert seg mot barnearbeid.
«Den omdømmemessige og økonomiske risikoen ved ikke å sikre bedre adferd på dette området, kan være betydelig,» skriver banken usentimentalt.
Noe av det samme perspektivet finnes også i Giskes melding. Men langt fra like rendyrket. Kanskje er det der Giske og olje- og energiminister Ola Borten Moe sliter. Når de forteller Telenor, Statoil og andre selskaper om hvor viktig det er å ta samfunnsansvar, blir det for mye etikk og for lite om statens langsiktige egeninteresse som investor.
Sviktet Telenor sitt samfunnsansvar i India? Det vet vi ikke ennå. Uansett vil et indisk milliardtap for Telenor ikke svi mest i Giskes etikk. Det vil svi mest i Baksaas’ butikk.
Kjetil B. Alstadheim er kommentator i Dagens Næringsliv.
Følg @kjetilba på Twitter
Les mer: Giskes nye politikk
<b>Tvunget til å bli i India</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.