Oppdatering: Argentina betalte ikke innen fristen natt til torsdag, og misligholdt dermed sine gjeldsobligasjoner . Les saken her: Argentina ikke enige med kreditorer
I dag går fristen ut for Argentina: Om ikke landet betaler tilbake gjelden sin på 1,33 milliarder dollar, som tilsvarer 8,29 milliarder kroner, misligholder Argentina gjelden sin for andre gang på 13 år.
Argentinske banker har sittet møter med regjeringen siden tirsdag kveld, og prøver å finne en løsning på gjeldskrisen.
Det er hedgefondsjef Paul Elliot Singer (69) som står i spissen for kreditorene som krever inn gjelden fra Argentina.
Argentinas president, Christina Fernández de Kirchner, har tidligere gått hardt ut mot det hun kaller «vulture funds», eller «gribbefond», og har hittil nektet å betale gjelden. Hun ønsker å utsette avgjørelsen til januar.
Vanskelig klausul
Nye argentinske obligasjoner har en såkalt RUFO-klausul (Rights Upon Other Offers) som sier at hvis holdere av eldre obligasjoner blir tilbudt en pris for sine obligasjoner, må alle eierne av alle nye obligasjoner bli tilbudt det samme tilbudet. Denne klausulen forfaller på slutten av året.
Etter en langvarig runde i rettsapparatet har en domstol i New York godkjent hedgefondenes krav på 1,33 milliarder dollar. En tidligere avtale om likebehandling av obligasjonseiere kan nå gjøre kravene mot landet mye større.
Deadline midnatt
Den amerikanske avisen Wall Street Journal har gått gjennom hva det vil bety for landet å misligholde gjelden til kreditorene:
Hvis Argentina ikke betaler ned gjelden sin før midnatt, vil landet forsømme sine gjeldsforpliktelser, og dermed være på god vei mot mislighold. En rekke eksperter mener likevel at landet kan fortsette å påstå at misligholdet ikke vil være gjeldende.
Argentinas politikere mener nemlig at landet har overholdt sine forpliktelser, og avgjørelsen om misligholdet kan ende i retten. Jurister mener likevel Argentina har en tynn sak.
Kircher hevdet nylig at Argentina har gjort opp for seg gjennom Bank of New York Mellon, en formueforvalter, selv om en dommer i New York har forbudt overføringer fra formueforvalteren til kreditorene, skriver Financial Times.
Analytikere spår at argentinske statsobligasjoner vil falle til prisnivåene landet opplevde under gjeldskrisen i 2001, forrige gang landet misligholdt gjelden.
Kredittvurderingen til Argentina er allerede i dag blant verdens dårligste. Kredittrating-byrået Standard & Poor's gir allerede Argentina søppelstatus som betaler. Hvis Argentina ikke betaler kreditorene i løpet av dagen vil byrået nedgradere landet ytterligere.
Kan trigge gigantbetaling
Bloomberg melder onsdag at en eventuell Argentina-konkurs vil kunne trigge krav fra obligasjonseiere på opp mot 29 milliarder dollar, på grunn av den nevnte RUFO-klausulen. Det tilsvarer over 180 milliarder kroner, like mye som hele Argentinas utenlandske valutareserver.
Citigroup, et av verdens største selskap innen finansielle tjenester, melder at det er en liten sjanse for at alle investorer vil påberope tilbakebetalingsklausulen et mislighold vil berettige dem. Det er likevel stor sannsynlighet for at nok investorer vil kreve gjelden betalt tilbake til at alle Argentinas bankreserver tømmes.
Konsekvensene av gjeldskrisen
Argentinas uenigheter med kreditorene stammer fra landets forrige statlige konkurs i 2001. Argentina forsøkte å restrukturere gjelden både i 2005 og i 2010, og majoriteten av obligasjonsholderne og kreditorene godtok tilbudene.
Omtrent syv prosent av kreditorene, mange av dem store hedgefond, nektet midlertidig begge tilbudene, og krever full tilbakebetaling av gjelden.
Flere av hedgefondene har som sin investeringsstrategi å kjøpe opp gjeld ingen andre vil ha for rabatterte priser, for så å saksøke lånetakeren, i dette tilfellet Argentina, for summer langt over innkjøpsprisen.
Et mislighold kan sende Argentina inn en dyp, økonomisk krise. Landet sliter allerede med en inflasjon anslått til å være omtrent 40 prosent, og dette risikerer å øke drastisk når landet blir stengt ute fra verdens finansmarkeder, valutaverdien blir presset nedover, og importprisene dermed øker.
Les også på DN.no:
Innfører sanksjoner mot tre russiske banker
Harde kamper øst i Libya (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.