LO-leder Peggy Hessen Følsvik og NHO-sjef Ole Erik Almlid avviser i DN 31. mai at arbeidslivets felles energi- og industripolitiske plattform er i strid med IEAs «netto null»-rapport. Og de to har helt rett i at plattformen svarer på svært mange av IEAs anbefalinger når det handler om grønn industri og fornybar energi.

Men hva med leting etter mer olje?

Her er LO og NHO uten tvil på kollisjonskurs med IEA.

En av de viktige konklusjonene netto null-rapporten er at det ikke trengs olje og gass fra nye felt hvis temperaturøkningen skal begrenses til 1,5 grader.

Anders Bjartnes
Anders Bjartnes

IEAs rapport blir trolig normgivende for både land og selskaper når det gjelder størrelsen på karbonbudsjettet – altså de samlede utslippene som tillates. Den bygger på Parisavtalens ambisjon om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader. Med dette utgangspunktet har IEA konstruert et karbonbudsjett som samlet har plass til et gitt volum CO2-utslipp.

Hessen Følsvik og Almlid kan unnskyldes fordi arbeidet med plattformen ble sluttført før IEA-rapporten ble presentert. Men plattformen bør oppdateres, slik at forutsetningene samsvarer med rammen IEAs karbonbudsjett setter.

LO og NHO er vant til å forholde seg til felles tallgrunnlag. Oversatt til et språk partene i arbeidslivet lett forholder seg til, kan man si at størrelsen på karbonbudsjettet tilsvarer rapporten fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene.

Vi må unngå tull med tall også når klimapolitikken diskuteres.

Mens LO og NHO bør oppdatere sin plattform, har olje- og energiminister Tina Bru noen dager på seg til å tilpasse forutsetningene som brukes i energimeldingen hun skal legge frem 11. juni. Analysene i meldingen bør bygge på det samme karbonbudsjettet som IEA bruker. Hvis Bru ikke gjør det, men velger å bruke et «romsligere» budsjett som tillater høyere utslipp – ja så legger norske myndigheter til grunn for sin politikk at Parisavtalens mål ikke nås.

Den norske oljefortellingens klimapolitiske anker har vært at også ganske stramme klimascenarioer har gitt rom for noe ny olje og gass, men dette ankeret løsnet brått da netto null-rapporten ble lansert.

Det vil være svært oppsiktsvekkende om IEAs vurderinger ikke lenger blir tillagt stor vekt, selv om budskapet er endret.

Også Equinor bør bruke de samme premissene for sitt netto null scenario som IEA gjør. Selskapet må sørge for at tallgrunnlaget justeres før selskapet presenterer sine energiscenarioer og sin oppdaterte strategi nå i juni.

Det florerer med netto null-mål fra ulike selskaper og land som ofte er svært vanskelig å forstå hva faktisk innebærer. Standardisering – felles normer om karbonbudsjettets størrelse – gjør det mulig å sammenligne planer og strategier, noe som er viktig for både investorer og politikere. Hvis alle land og selskaper opererer med «hjemmesnekrede» karbonbudsjetter, tilpasset egne interesser, er slik sammenligning nær umulig.

Det finnes ulike veier til 1,5 gradersmålet, men rammen bør være en felles og mest mulig standardisert norm.

«Romsligere» karbonbudsjetter gir derfor rom for mer fossil energi

Det er naturlig å velge IEAs karbonbudsjett som norm fordi det operasjonaliserer netto null-målet og kommer til å bli brukt av mange viktige aktører. IEA er dessuten en autoritet som myndigheter og selskaper lytter til.

Karbonbudsjettet er en politisk konstruksjon. Det er ikke naturgitt, selv om det bygger på klimavitenskapen. Valg gjøres når premissene fastsettes.

Hvordan karbonbudsjettene utformes, er avgjørende for hvor mye fossil energi det er «plass til» ut fra et gitt mål om temperaturendring. IEAs netto null-rapport sier 1,5 grader med 50 prosent sannsynlighet. «Romsligere» karbonbudsjetter, som aksepterer for eksempel 1,8 eller 2 graders temperaturøkning, gir derfor rom for mer fossil energi.

Det er godt begrunnet i klimavitenskapen at 1,5 graders oppvarming vil volde vesentlig mindre skade enn 2,0 grader eller enda høyere temperaturstigning. Risikoen ved å skyve store utslippskutt frem i tid er også veldokumentert.

IEAs netto null-rapport er her ganske balansert; den bygger på stramme utslippsmål, i tråd med Parisavtalen. Og den har ikke urealistiske forutsetninger om uoverkommelig store negative utslipp.

Derfor er IEA-rapportens ramme en fornuftig norm både for selskaper og myndigheter.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.