Mandag stemmer Stortinget for at Norge kobler seg enda tettere til EUs klimapolitikk. Avtalen vi inngår med EU innebærer at Norge og Island går sammen med EU om felles oppfyllelse av de utslippsmålene vi allerede har påtatt oss under Parisavtalen.

Enkelt sagt gjør EU Parisavtalen mye mer konkret for oss: Sammen med EU skal vi utarbeide detaljerte planer for hvordan vi faktisk når Paris-målene. Denne type samspill mellom det globale og det regionale nivået er ekstra betydningsfullt nå som klimapolitikken begynner blir mer håndfast og krevende. Det er riktig og viktig at Norge finner sin naturlige plass i dette samarbeidet.

EU fremstår i dag som en av de mest progressive kreftene i globalt klimaarbeid. Et stadig mer fremoverlent EU supplerer og forsterker det viktige arbeidet som gjøres i FN. I Obama-administrasjonens dager var dette en lederrolle EU delte med USA, men dette har endret seg kraftig etter at Trump ble president. På føderalt nivå i USA ivres det i dag i stedet for å svekke amerikansk klimalovgivning, undergrave fremragende amerikanske klimaforskningsmiljøer, samt å forberede USAs uttrekk fra Parisavtalen. I dette bildet har EU derfor en ekstra viktig rolle.

I Parisavtalen er det frivillig samarbeid om noen felles overordnede mål som gjelder. Dette får selvsagt politisk betydning i medlemsland som tar sine forpliktelser på alvor, og Parisavtalen er vellykket som referanseramme for hva man bør gjøre. Men det er få egentlige sanksjonsmekanismer i Parisavtalen. De frivillige tiltakene som så langt er blitt innmeldt står langt tilbake for det som må til for å begrense oppvarmingen til 1,5 eller 2 grader. Skarpere lut må til, og her kommer EU inn. Klimasamarbeidet innad i EU gir medlemslandene tydelige og etterprøvbare forpliktelser til måling og rapportering, det kommer sektorvise planer for utslippskutt, arealbruk, karbonbinding og grønn omstilling. Det er dette vi i Norge nå også blir en del av.

Norge samarbeider allerede nært med EU om deler av klimapolitikken gjennom EØS, ikke minst om kvotehandel. Den avtalen Stortinget gir sitt samtykke til mandag, gir Norge en ramme for samarbeid også på de områdene som ikke omfattes av kvotedirektivet.

Avtalen inngås etter EØS-avtalens protokoll 31 om frivillig samarbeid på særskilte områder. Esa gis myndighet til å overvåke at Norge og Island oppfyller sin del av avtalen.

I Norge gikk klimautslippene opp i 2018, mens det store flertall av EU-land har kunnet rapportere om substansielle utslippskutt i samme tidsrom. Det er fornuftig at vi fra norsk side binder oss til masten gjennom et tettere samarbeid med likesinnede. Det er nesten umulig å tenke seg at en så stor omstilling som den vi skal igjennom de neste tiårene, kan bæres av enkeltland alene.

I november 2018 foreslo Kommisjonen at EU skal bli karbonnøytralt innen 2050; altså at man ikke skal slippe ut mer klimagasser enn det som fanges opp igjen. Noe slikt er bare mulig gjennom strategisk satsing på en rekke områder samtidig. Europakommisjonen trakk frem syv slike satsinger; økt energieffektivitet, kraftig utbygging av fornybar energi, omlegging til utslippsfri transport, etablering av en sirkulær økonomi, klimarettet by- og arealplanlegging, bioøkonomi, naturlig karbonbinding og ikke minst utvikling av karbonfangst- og lagring.

EUs klimapolitikk vil utvikle seg videre. I valget til Europaparlamentet for et par uker siden så vi en tydelig tendens. Det var ikke ytterliggående fløypartier som gjorde det best, men snarere partier som i valgkampen hadde lagt stor vekt på en mer klimavennlig fremtid. De grønne partiene gjorde det godt, men det stoppet ikke der: også tradisjonelle partier som profilerte seg med et grønnere budskap klarte seg i flere land bedre enn de av deres søsterpartier som gjorde det. Valget var et tydelig signal om at flere og flere av Europas velgere, og særlig de yngre, er opptatt av klimakrisen og at de forventer konkret handling. Når det nyvalgte Europaparlamentet trer sammen, vil det være vanskelig å komme unna en forsterket klimapolitikk dersom den ene eller andre blokken skal finne seg partnere de kan bygge flertall med.

Ferske valg i europeiske enkeltland, som i Spania, Finland og Danmark, har bekreftet en lignende trend: også på nasjonalt nivå står klima helt sentralt i europeisk politikk.

I en tid preget av tiltagende spenninger, globale handelskonflikter og dalende tillit mellom stormaktene, er det viktig at noen viser vilje til å gå foran i arbeidet med å løse vår tids største felles utfordring. Det er i Europa Norge finner sine fremste allierte i klimapolitikken. Det er derfor gledelig at det i dag er bred enighet om at vi slutter oss til en avtale som vil styrke Norges samarbeid med våre nærmeste, og som forplikter oss til ytterligere konkretisering av vår egen klimapolitikk i årene som kommer.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.