Skog er blitt storpolitikk. Skal verden nå klimamålene, holder det ikke bare å kutte utslippene av klimagasser. Vi må i tillegg bevare mest mulig av naturens egen evne til å ta opp og lagre karbon. Til det trenger vi intakt natur.
Mer enn noe annet trenger vi å bevare de store regnskogene i verden, klodens aller viktigste grønne lunger. Regnskogene fanger og lagrer enorme mengder karbon. Mister vi Amazonas, eller noen av de andre store, når vi aldri netto null utslipp.
Denne erkjennelsen la grunnlaget for det norske klima- og skoginitiativet, som Stoltenberg II-regjeringen lanserte for 15 år siden. Argumentet var at hvis verden betaler land med store regnskogområder for å la skogen stå, vinner alle.
En av Norges første partnere var Brasil, også den gang under ledelse av president Lula da Silva. Brasil opprettet Amazonasfondet, og Norge ble største innskyter. I tiåret som fulgte tilsvarte de utslippene som ble spart gjennom redusert avskoging i Brasil alene, mer enn 70 ganger Norges årlige utslipp.
Hovedæren for dette har selvsagt Brasil selv, men Norge var landets fremste partner gjennom hele denne perioden. Etter hvert kom flere land på banen, blant annet Tyskland og Storbritannia.
Årene da høyrepopulisten Jair Bolsonaro regjerte ble svært krevende, både for regnskogen og de som er opptatt av den, ikke minst Brasils mange urfolk. Ikke bare brøt han premissene for samarbeidet da han oppløste styret i Amazonasfondet, slik at pengene måtte fryses i 2019. Bolsonaro stilte seg aktivt på avskogingskreftenes side, også de som handlet i strid med landets egne lover.
Det så mørkt ut for Amazonas. Også for miljøvernet var det derfor avgjørende at Lula kom tilbake etter valget i fjor. Allerede på sin første dag i embetet gjenetablerte president Lula Amazonasfondets styre, slik at vi kunne oppheve frysen på pengene.
Jeg kom for få dager siden hjem fra en rundreise i Brasil og Colombia.
I Brasil møtte jeg mange som følte at en tung bør var tatt fra deres skuldre. Jeg møtte en regjering som igjen har satt klima, skogbevaring og bærekraftig utvikling i sentrum. Jeg møtte urfolk i Amazonas, sivilsamfunn, miljøpoliti og føderale politistyrker som bekjemper ulovlig avskoging, og lokale myndigheter som var i full gang med å legge til rette for mer bærekraftige former for landbruk.
I Colombia har den ferske presidenten, Gustavo Petro, like omfattende planer for å redusere avskogingen i Colombias del av Amazonas. Sammen med miljøminister Susana Mohammed og sjefforhandleren for fred, Danilo Rueda, reiste jeg inn i områder der Farc-geriljaen lenge rådet for å snakke med lokale krefter om hvordan fred og bedre ivaretagelse av naturen må gå hånd i hånd.
Dette er bare to av en rekke land i Sør-Amerika som nå har satt disse spørsmålene høyt på sin politiske dagsorden, nettopp fordi de forstår alvoret, både for dem selv og verden. Det samme har president Jokowi i Indonesia vist.
Indonesia har klart bragden med å redusere avskogingen med 90 prosent på bare få år. Flere av våre partnere i Afrika jobber for det samme. Det er i vår eksistensielle interesse at de lykkes i dette. De har all grunn til å minne verden for øvrig om at de ikke kan ta alle kostnadene med dette alene.
Lenge var Norge relativt alene. I de siste årene har stadig flere giverland kommet om bord. Et viktig gjennombrudd kom i Glasgow for halvannet år siden. Klimatoppmøtet der la mer vekt på skog og andre naturspørsmål enn noen av de tidligere. Året etter fikk vi en historisk naturavtale i Montreal.
Verdens ledere har begynt å ta innover seg hva netto null utslipp faktisk betyr, samt betydningen av å bevare biologisk mangfold. Dette har også utløst økende interesse fra internasjonalt næringsliv.
Stadig flere selskap lover å avstå fra å handle med avskogingsvarer, og ønsker i økende grad å bidra med penger selv, ikke minst gjennom LEAF-koalisjonen. Den mobiliserer frivillig betaling fra både myndigheter og privat sektor for verifiserte utslippsreduksjoner.
Dette krever i sin tur bedre sertifiseringsordninger og kontrollmekanismer for å hindre juks og grønnvasking i markedene. Det er et internasjonalt arbeid Norge er tungt involvert i.
Sammen med likesinnede arbeider vi nå nært med vertskapet for høstens klimatoppmøte, De forente arabiske emirater. Emiratet har signalisert stor interesse for å løfte det internasjonale skogsamarbeidet og andre naturbaserte løsninger til en av hovedsakene på COP28, i tillegg til arbeidet for energiomstilling og avkarbonisering.
Tiden for dette er nå, når så mange skogland har ledere som faktisk vil bidra, og når forståelsen for denne delen av både klima- og naturpolitikken er blitt så mye større. Om vi lykkes, blir det et bra 15-årsjubileum for en idé der Norge gikk helt i front.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.