En delstat i Tyskland som særlig merker bortfallet av russisk gass og ekstreme gasspriser, er Mecklenburg-Vorpommern. Stadig flere i denne østtyske delstaten tar til gatene ukentlig for å demonstrere misnøye og frykt for at levebrødet, som gradvis er bygget opp etter den tyske gjenforeningen og avindustrialiseringen av det tidligere DDR, skal raseres.
I hansabyen Rostock ved Østersjøen styrer Oliver Brunnich, som også er norsk honorær konsul, kraftverket som leverer gass til byens små og mellomstore bedrifter. Han forteller at 179 av kraftverkets kunder – bakerier, hoteller og andre energiintensive bedrifter – ikke har undertegnet avtaler for leveranse av gass for vinteren. En underskrift vil per definisjon gjøre bedriftene insolvente.
Med dagens gasspriser har bedriftene hverken inntekter eller oppsparte midler å betale med.
Det som i vår var redsel for gassmangel på grunn Tysklands avhengighet av russisk gass, er i dag frykt for langvarig krise og begynnende industridød. Mangelen på gass kan på kort sikt løse seg selv. Hvis vinteren ikke blir for kald. De tyske gasslagrene er fylt opp og gassforbruket synker. Først og fremst fordi bedrifter stenger eller effektiviserer.
Det er grenser for hvor mye gass som kan spares ved å senke romtemperaturen i bygninger til 19 grader. Blir vinteren kald, kan Tyskland tvinges til å velge mellom kalde hus og ytterligere nedstengning av industri. Som igjen kan utløse en dominoeffekt i industriproduksjonen over hele Europa, som enten leverer innsatsfaktorer til tysk industri eller er avhengig av komponenter fra tysk industri.
Tyskland er verdens fjerde største industriland med et enormt behov for energi. Billig russisk gass var lenge en del av tysk konkurransekraft. Nå synker det inn at dette konkurransefortrinnet ikke kommer tilbake. På tvers av politikken tas det ydmykt selvkritikk, avhengigheten til Russland har vist seg skjebnesvanger.
Tysk industri må som resultat forsere en kostnadskrevende omstillingen til hydrogen, fornybar kraft og mer energieffektiv teknologi, samtidig som store krisekostnader skal absorberes. Det ventes at deler av den energikrevende tyske industrien – og underskogen av mindre underleverandører – vil forsvinne.
Mange midlertidige nedstengninger kan bli varige.
De ulike konjunkturbarometrene som er presentert de siste ukene, er samstemte: Tyskland er på vei inn i kraftig resesjon. Prognosene for hvor mye Tysklands økonomi skal skrumpe neste år varierer fra fire prosent til en halv prosent av tysk bnp. Bare den russiske økonomien vil få en større resesjonstrøkk, ifølge anslag fra OECD. Samtidig stiger inflasjonen. I september nådde den ti prosent, og det tyske konsumet strupes.
Tyskland er mer enn Tyskland. En nedgang i tysk bnp på fire prosent neste år vil merkes over hele Europa, også i Norge, ikke minst i den norske fastlandsøkonomien og for virksomheter som lever av det tyske markedet. Færre tyskere vil kjøpe norsk laks, og færre vil legge kostbare ferier til Norge.
Stopper tysk industri opp, da stopper også etterspørselen til underleverandører i andre deler av Europa opp.
Det eneste positive i de dystre konjunkturprognosene er at resesjonen kan løse Tysklands mangel på arbeidskraft – arbeidsløsheten ventes å holde seg relativt lav. Men omstillingen blir brutal.
For å bremse krisen går den tyske regjeringen inn med store lånefinansierte støttepakker, så store at andre EU-land protesterer i frykt for reduserte tyske pengestrømmer til EU. Den siste støttepakken i Tyskland – med en ramme på 2000 milliarder kroner – går til å subsidiere et pristak på gass. For å bremse nedstengningene i næringslivet, og for å hjelpe folk flest med å varme husene gjennom vinteren.
Alle lider imidlertid ikke under de høye gassprisene. Mange, også venner, tjener godt på de skyhøye gassprisene, sa klima og energiminister Robert Habeck i forrige uke. Han siktet spesielt til Norge og USA.
Den tyske regjeringen er skeptisk til flere EU-lands forslag om å gripe direkte inn i gassmarkedet for å bremse prisene, og ingen venter at Norge skal subsidiere tysk industri. Men på ett område er forventningene til Norge økende.
En større langsiktig trussel for tysk industri enn dagens gasspriser er manglende investeringer i omstilling og ny europeisk energiinfrastruktur – gassinfrastruktur (i en overgangsfase), fornybar kraft, hydrogen, CO2-håndtering og teknologiutvikling. Det er behov for aktiv, statlig medvirkning og risikokapital for å utløse nødvendige private investeringer. Hvis ikke kan resesjonen og ustabiliteten i det europeiske energimarkedet forlenges.
Her er forventningene til norske investeringer store – ikke bare fordi vi tjener på dagens høye gasspriser, men også fordi Norge anses å ha store egeninteresser i å bidra til å akselerere utbyggingen av ny energiinfrastruktur i Europa.
Færre tyskere vil kjøpe norsk laks, og færre vil legge kostbare ferier til Norge
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.