Samtidig som stats- og regjeringssjefene demonstrerte et samlet Europa, transatlantisk fellesskap og G7 i møte med Russlands angrepskrig, utløste Tysklands klima og energiminister Robert Habeck gassalarm på hjemmebane.
Andre trinn i det tyske kriseplanverket er iverksatt – neste og siste trinn er rasjonering av gass og nedstengning av industri. Den tyske regjeringen planlegger for en høst og vinter med gassmangel, tredoblede gasspriser, industridød og uro.
Så la stiftelsen «Der Paritetische» frem sitt levekårsbarometer. Tallene skremmer det politiske Tyskland. Aldri siden barometerets oppstart i 1990 er det registrert så mange tyskere under fattigdomsgrensen: 13,8 millioner. I den tyske industriregionen Ruhrgebiet er andelen innbyggere under fattigdomsgrensen steget til 21 prosent.
Pandemi, inflasjon og nå eskalerende mat- og energipriser er forklaringen. Inflasjonen i Tyskland ligger på nærmere åtte prosent, og matvareprisene stiger med det dobbelte. Aller mest stiger prisene på basisvarer som mel og matolje. Det er likevel energiprisene – og leveransene av gassen som driver tysk industri og varmer tyske hjem – som er det store spøkelse. Kansler Scholz kaller gasskrisen for «sosialt sprengstoff» og sier regjeringen ikke lenger kan garantere at folk ikke vil fryse til vinteren.
Kansler Scholz kaller gasskrisen for «sosialt sprengstoff» og sier regjeringen ikke lenger kan garantere at folk ikke vil fryse til vinteren
Tyskland har de siste tiårene gjort seg avhengig av rimelig russisk gass: En skjebnesvanger strategisk feilberegning som i dag erkjennes, uten at det avhjelper situasjonen. Det jobbes på høytrykk for å skaffe alternative gassleveranser, men Tyskland vil ikke være uavhengig av russisk gass før i 2024. Skal gasslagrene fylles før vinterens kulde trengs det flyt av russisk gass i hvert fall frem til jul. Flyten er allerede betydelig redusert.
Da tilstrømningen av norsk gass også så ut til å reduseres på grunn av streik for et par uker siden gikk virkelig alarmen i Berlin, og telefonen temmelig varm ved den norske ambassaden. Hver dag med mindre gass inn til Tyskland betyr at flere vil fryse og flere industriarbeidsplasser står i fare til vinteren. Lettelsen var stor da regjeringen i Oslo raskt grep inn med tvungen lønnsnemnd og norsk gass fortsatte å strømme.
Nå er det 21. juli tyske øyne er festet på. Etter ti dager med rutinevedlikehold og nedstenging av gassrøret NordStream1 skal russiske Gazprom denne uken igjen skru på gassen. Få føler seg trygge. Stoppes all russisk gass må siste trinn i den tyske kriseplanen iverksettes. Myndighetene vil da bestemme hvem som mottar gass basert på utarbeidede prioriteringslister.
Enkelte grupper er rettslig beskyttet, slik som private husholdninger, sykehus og beredskapsinstitusjoner. Dermed må deler av industrien stenges ned for å spare gass. For bedrifter som allerede går med store tap betyr det slutten. For andre, særlig i prosessindustrien, vil gass-stopp bety at hele fabrikkanlegg ødelegges. For lavt trykk i gassnettet vil også resultere i at hundretusener av sikringer går på gassovner i bygninger og hjem, samt i sentralfyringsanlegg som bare fagekspertise kan få i gang igjen. I delstater forberedes det rasjonering av varmtvann og senkning av romtemperaturen i bygninger.
Så er det gassprisene som er flerdoblet siden i fjor. Private husholdninger i Tyskland har langsiktige fastpriskontrakter og merker foreløpig ikke den fulle effekten av prisene – i motsetning til industrien som i større grad handler gass løpende.
Stenges den russiske gassen allerede nå, frykter den tyske regjeringen en ytterligere tredobling av gassprisen innen vinteren. I så fall må regjeringen utløse en «pristilpasningsmekanisme» som er foreskrevet i den tyske Energisikringsloven. Kort sagt vil energiselskapene da kunne fastsette nye priser overfor sluttbrukerne som er høyere enn gjeldende langtidskontrakter, for å dekke egne merutgifter som følge av høyere gasspriser i markedet. I tillegg må den tyske stat ganske sikkert gå inn med milliardbeløp. Hvis ikke går energiselskapene over ende.
Det er en tynget tysk regjering som tar ferie. Høsten blir hard, og koalisjonsregjeringen vet at den vil settes under press. I 70 år har et tysk politisk mantra vært fred, frihet og velstand. Hver eneste regjering har kunnet levere økonomisk vekst. I møte med Russlands angrepskrig i Ukraina ser dagens regjering at prisen for tysk og europeisk fred og frihet vil være mindre tysk velstand.
I møte med Russlands angrepskrig i Ukraina ser dagens regjering at prisen for tysk og europeisk fred og frihet er mindre tysk velstand
Mye har endret seg siden den tyske «trafikklys -koalisjonen» kom til makten i fjor høst. Alle tre regjeringspartier utfordres på sine kjerneområder. Forbundskansler Scholz og SPD gikk til valg på sosialpolitiske reformer og heving av den tyske minstelønnen. Når ny tysk minstelønn innføres i oktober vil inflasjonen allerede ha spist den opp.
De grønne gikk til valg på strengere klimatiltak. En grønn klimaminister starter nå opp nedstengte kullkraftverk for å spare gass. Det liberale partiet FDP gikk til valg på statlig kostnadskontroll. Ingen tysk finansminister har i moderne tid lånt mer penger enn dagens finansminister fra FDP. I resten av Europa strammer det seg også til, og i økonomiske krisetider ser Europa til Tyskland.
Neste toppmøteuke kommer til å bli mindre harmonisk enn sommerens runde. Til høsten og videre inn i 2023 skal den europeiske og transatlantiske solidariteten i møte med Russland opp til eksamen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.