Da forbundskansler Olaf Scholz i forrige uke reiste til Oslo for å møte fem nordiske statsministre fulgte et 30 talls tyske journalister med ham. Det er mange, selv etter tysk standard, og dekningen av besøket var bredere i tysk presse enn i norsk og nordisk presse. På et kontinent med krig og energikrise holder nå Norden Tysklands «rygg» i nord.
Betydning av verdifellesskap, stabilitet og geografisk nærhet har økt, og for et Tyskland som gjør seg uavhengig av russisk gass er gassleveranser fra Norge og fornybarsatsing i Østersjøen og Nordsjøen livsviktig for tysk industri. Med Finland og Sverige på vei inn i Nato, åpnes det samtidig et nytt forsvar og sikkerhetspolitisk samarbeidskapittel mot nord.
Geografien var gjennom århundrer Tysklands tunge lodd. Landet ligger midt i Europa med naboer på alle kanter. De tyske statene lå fra 1600-tallet i nærmest kontinuerlig krig, med andre staters armeer på stadig gjennomfart. Fra reformasjonen og de store religionskrigene, via Napoleon-krigene, til forrige århundre da et samlet Tyskland startet to verdenskriger på to fronter. Og i den kalde krigen var et delt Tyskland og Berlin det symbolske sentrum, mellom øst og vest.
Med slutten på den kalde krigen, Berlin murens fall og tysk gjenforening, trodde mange tyskere de endelig var fri fra den europeiske geografiens gravitasjonskrefter. Både DDR og Vest-Tyskland hadde hatt høye forsvarsbudsjetter. Men i det nye Europa opplevde ikke lenger tyskere seg truet – hverken fra øst eller fra vest. Det nye Tyskland rustet ned, fjernet verneplikten og avviklet i realiteten det tyske territorialforsvaret. Oppslutningen i befolkningen om forsvaret – hovedsakelig til bruk i omstridte utenlandsoperasjoner – falt. Drømmen om Tyskland som bro, ikke en slagmark, mellom øst og vest, og mellom Europa og Russland, fikk leve lenge.
At sikkerhet også handler om territoriell trygghet har vært en selvfølge for de fleste nordmenn, finner eller baltere, også etter den kalde krigen. Våre land grenser til en russisk stormakt i øst. Slik var det ikke i Tyskland. Så sent som i 2019 viste Yougovs målinger at hele 58 prosent av den tyske befolkningen ikke oppfattet Russland å være en trussel av betydning. Den tyske befolkningen skilte seg ut i Europa – selv sammenlignet med befolkninger lenger sør og enda lenger unna Russland.
Russlands angrepskrig i Ukraina endret nesten alt. På tilsvarende målinger etter angrepet på Ukraina oppgir opp mot 75 prosent av den tyske befolkningen at Russland er en trussel av betydning. Den tyske befolkningen skiller seg ikke lenger ut i Europa, selv om det er forskjeller mellom generasjoner og deler av landet. Unge tyskere i de vestlige delene av Tyskland frykter Russland mest, og eldre tyskere i de østlige delene av Tyskland frykter Russland minst.
Det tyske forsvaret skal vende «hjem», beskrev forbundskansler Olaf Scholz i møtet med sine nordiske statsministerkollegaer i Oslo. Et sterkere tysk territorialforsvar, som del av et sterkere kollektivt forsvar av Europa, skal bygges opp. Ekstra 1000 milliarder kroner er bevilget til det tyske forsvaret, og Tyskland skal bruke minst to prosent av bnp på forsvaret.
Det er mye å ta igjen etter 30 år med kutt, men gjennomføres den varslede oppbyggingen vil Tyskland om 10 år være Europas klart største og mest betydelige konvensjonelle forsvarsmakt. Samtidig understreker forbundskansleren at det er det regionale forsvaret av Europa Tyskland vil styrke, sammen med europeiske allierte, og ikke et Europa med globale ambisjoner.
Trygging av Østersjøen blir viktig for Tyskland, noe Scholz vektla i Oslo. Det handler om forsvaret av sårbare baltiske stater, transport og energi infrastruktur, og egen kyst. Også for Norge rykker Østersjøen nå nærmere, med Sverige og Finland i Nato. Samtidig kommer Atlanterhavet nærmere både Sverige, Finland og Tyskland. Atlanterhavet og Norskehavet er helt avgjørende for de transatlantiske forsyningslinjene. Men det er ikke bare Norge som skal støttes. Alle Nato-landene rundt Østersjøen vil være avhengig av de samme forsyningslinjene.
Tanken på massiv opprusting og en tysk sikkerhetspolitisk lederrolle i Europa er forbundet med ubehag for mange tyskere. Forbundskansleren sliter på tillitsmålingene, og videre opprustning vil koste samtidig som energikrise og prisstigning skal håndteres. Mye er fortsatt i støpeskjeen, men behovet for et tysk og europeisk forsvar stilles det ikke lenger spørsmål ved. Styrking av det tyske forsvaret har bred oppslutning.
Liggende midt i Europa må Tyskland nå engasjere seg i flere retninger samtidig. Enklest, og størst nytt samarbeidspotensial, er det mot Nato-landene i nord der Sverige og Finland kommer til. Det var derfor ingen tilfeldighet at Scholz ønsket å møte de nordiske statsministerne til samtaler i Oslo, og det var heller ikke siste gang vi kommer til å se sikkerhetspolitiske konsultasjoner mellom Norden og Tyskland. Geografien er tilbake i europeisk sikkerhetspolitikk, også for Tyskland.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.