Luften var frisk av sjø og kald vind da Salt og Pepper nærmet seg havnen i Sandefjord. Men om det lukter gammel hvalfangst og nye penger i Vestfold-byen, er Mathuset Solvold unntaket. Det moderne restauranthuset er moderne og innbydende, med en lun og luftig stemning som gjør deg glad for å komme inn. Det knitret i peisen, og midt i spisesalen, i en kube av glass, befinner restaurantens vinkjeller seg – på utstilling.

– Det merkes at vi er i et hus som utelukkende er bygget for å være restaurant, sa Salt.

Mannen bak mathuset, Odd Ivar Solvold, er blant Norges mest premierte og profilerte kokker. Hjemme i Sandefjord består menyen hans av åtte retter, og du velger selv hvor mange du vil spise – og hvilke. Prisene spenner fra 435 kroner for to retter til 965 kroner for åtte. Salt og Pepper var fristet av mye god sjømat på menyen, men orket ikke åtte retter.

– Er det greit om vi spiser forskjellige retter? ville Pepper vite.

– Selvsagt. Det er ikke noe problem, smilte vår imøtekommende kelner.

I vintermørket utenfor de store vinduene kunne Salt og Pepper skimte havnen. Noen gjester begynte å komme. Siden det er utenfor sesongen hvor rike Oslo-boere kommer inn fra skjærgårdshusene sine for å spise, lever provinsrestauranten på store selskaper av familiehøytider og fagseminarer fra byens hoteller.

Sky eller sjy? Salt og Pepper ble traktert gjennom en parade av god mat. Til svinebryst med vintergrønnsaker, fikk de en gulrotbit som smakte deilig av ingefær og lime. Snedig.

I runde to fikk Salt en nydelig torskerygg med urtegremolata, men skottet misunnelig på Peppers ravioli med ishavsrøye. Kelneren pekte ned mellom pastaputene.

– Her er det en sky av røyk, og under ligger det et vaktelegg.

En sky av røyk? Eller sjy? Pepper stakk gaffelen prøvende ned i skummet som omhyllet maten. Stakk det i munnen, hvor det fordunstet og etterlot seg en markant røyksmak.

– Hun mente sky. Morsomt.

Odd Ivar Solvold har åpenbart trukket inspirasjon fra det moderne spanske kjøkkenet. Der er det populært å leke narrespill med sansene til gjesten. Du tror du får gulrot, men det smaker ingefær. Solvold gjør ikke for mye av det, men elegant nok til at det spriter opp måltidet på en fin måte.

Neste rett var slettvar med grillet jordskokkpolenta og olivensjy. Det var veldig godt. Fisken fikk følge av en Langhe fra Italia, en spesiell vin laget på favorita-druen. Det var et hyggelig bekjentskap, selv om olivensjyen var kraftig nok til å tåle en rødvin, som det gjerne blir litt lite av i en vinmeny.

Salt og Pepper var stuet bort i den litt kjedelige vinterhagen i det ellers lekre lokalet, hvor seminargjester nå var i ferd med å hoie til hverandres taler og fortelle halvmorsomme vitser.

– Det er vel prisen for å gå på fin restaurant i en småby, sukket Salt.

– På den annen side står kjøkkenet slett ikke noe tilbake for hovedstadens mer kjente restauranter, sa Pepper.

Vinhuset Solvold. På bordet sto kveldens kjøttrett, et saftig andebryst med deilig tilbehør. I glasset fikk de «husets» rødvin, en italiensk Barbera døpt Cuvèe Solvold. Mathuset Solvold har en «Award of Excellence» fra magasinet Wine Spectator, og det skaper forventninger (også til at man kan stave champagnen Ruinart riktig). Husets vin ligger i den billige enden av skalaen.

– Men denne var overraskende god, et godt kjøp, nikket Pepper anerkjennende.

Litt halvhjertet osteservering ble avløst av strålende desserter. Salts luftige pistasj- og lime souffle var vakker og god. Peppers Melkesjokolade og whisky delice med yoghurtsorbet var fortreffelig. Regningen på 2700 kroner for to glass champagne og to ganger fem retter med vinmeny, er helt greit. For Solvold fortsetter å tilfredsstille selv de kresneste av gjester.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.