Samtidig bestemte de at EUs finansministre skal møtes søndag for å vedta en ny krisemekanisme for medlemsland med problemer.
Ledere fra de 16 landene i eurosonen hadde samlet seg til krisemøte i Brussel fredag for å gi sin endelige tilslutning til lånepakken det var blitt enighet om i forrige uke, og diskutere hvordan den økonomiske fremtiden skal sikres.
Men de greide ikke å komme til enighet om en mekanisme for å hindre at krisen i Hellas skal spre seg videre til andre gjeldstyngede land i eurosonen.
Etter toppmøtet i eurosonelandene holdt finansministrene fra EUs 27 medlemsland et møte natt til lørdag der de besluttet å møtes søndag for å danne en mekanisme som skal stabilisere eurosonen.
Mekanisme for å gripe inn
Ideen er at en slik mekanisme skal åpne for at EU-kommisjonen griper inn for å hjelpe land i eurosonen som får problemer.
Det kan skje ved at kommisjonen får rett til å låne på det internasjonale markedet for å hjelpe et land i krise, ved nye regler som gjør at lån fra medlemslandene kan aktiveres raskt, og ved at EU-kommisjonen selv utsteder obligasjoner som garanteres av medlemslandene.
Eurosamarbeidet har i dag ingen regler som åpner for redningsaksjoner for medlemslandene siden det eksisterende regelverket skulle hindre at en slik krise overhodet oppsto. Kriseplanen for Hellas er derfor en nødløsning.
I henhold til eurosamarbeidets regler skal budsjettunderskuddet ikke være over 3 prosent og gjelden ikke over 60 prosent av BNP. Krisen skyldes delvis at medlemslandene ikke respekterer disse reglene. Hellas´ underskudd er på 14 prosent, mens gjelden er på nær 120 prosent av BNP.
Hastevedtak
Alvoret i situasjonen blir understreket av at forslaget om en krisemekanisme blir lagt frem av kommisjonen og behandlet av finansministrene i løpet av to dager. Normalt tar det mange måneder å behandle så tunge saker.
Håpet er at finansministrene skal presentere en krisemekanisme innen børsene åpner igjen mandag, slik at tilliten til euroen gjenopprettes.
Frykt for at kriselånet ikke er nok til å få situasjonen i Hellas under kontroll og for spredning til andre gjeldstyngede euro-land førte til at aksjekursene på verdens børser fortsatte å falle fredag, og at verdien på euro stupte til sitt laveste nivå i forhold til dollar på 14 måneder.
Sinte på markedet
Markedets mangel på tillit til EU og eurosonen har vakt harme blant EU-lederne.
- Det vi ser er totalt irrasjonelle bevegelser på markedene som er utløst av ubegrunnede rykter. Objektivt har situasjonen intet å gjøre med Hellas, sa EU-president Herman Van Rompuy.
Luxembourgs innflytelsesrike statsminister Jean-Claude Juncker kalte krisen et samordnet globalt angrep på euroen, og Frankrikes president Nicolas Sarkozy avviste at det skal være mulig for markedet å bestemme euroens skjebne.
Sarkozy varslet at EU vil gå inn for en grundig regulering av markedet, og av kredittreguleringsbyråene mange mener er medskyldig i krisen.
At situasjonen vekker bekymring verden rundt, illustreres av at USAs president Barack Obama hadde en lengre telefonsamtale med forbundskansler Angela Merkel, der han understreket USAs støtte til redningsaksjonen for Hellas.
(©NTB)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.