(Avsnittet om patenter ble endret 5. januar klokken 15.56)

Familieeide Spilka Industri fra Ålesund har en stolt historie tilbake til 1933 og hadde sin storhetstid med det kjente varemerket H-vinduet.

De siste årene har behovet for omstilling blitt mer og mer synlig. For da de gamle patentene gikk ut, snappet utfordrerne opp teknologien. Omsetningen ble nesten halvert på fem år og marginene spist opp. Noe måtte gjøres.

Ålesund-bedriften har vært i Stavset-familiens eie i tre generasjoner. I 1958 begynte Spilka å produsere beslagene til H-vinduet. I mange år hadde de enerett på denne produksjonen, men så gikk patentet til rettighetshaveren ut. Så kom lavprisselskaper inn i markedet og mange av kundene forsvant.

Styret besluttet å jakte nye forretningsområder i et forsøk på omstille seg.

– Den gamle kjernevirksomheten hadde falt. Derfor ble det lagt en strategi hvor vi tenker helt annerledes, sier Spilka-sjef Terje Bøe.

En rådgiver ble hentet inn, og entreprenører og arkitekter ble intervjuet for å kartlegge nye muligheter.

For tre år siden spikret styret den nye strategien. Planen var å gå inn i et helt nytt forretningsområde, nemlig fasademarkedet, som er på 16 milliarder kroner.

DN har i flere saker sett på bedrifter som har omstilt seg og tatt nye steg ved hjelp av innovasjoner. Ett eksempel er det elektriske kjøretøyet Paxster som ble startet som et utviklingsprosjekt og i dag er blitt til tidenes mest solgte norskproduserte kjøretøy.

I Spilka startet det med en plan om å forbedre dagens festeløsninger for bygningsfasader. For i lektene bak fasadeplatene har råteskader ført til at mange fasader måtte skiftes ut etter bare få år. Nå har Spilka utviklet et patentert festesystem for fasadeplater, hvor lekter i tre blir erstattet med skinner og klips i stål.

I løpet av tre år er målet at fasader skal utgjøre størstedelen av konsernomsetningen, som i fjor var på 122 millioner kroner.

– Vi har lagt et ambisiøst mål for en betydelig vekst. Allerede i 2023 kan vi nærme oss et tresifret millionbeløp. Den delen av fasademarkedet vi retter oss inn mot står for en tredjedel av markedet og er på fire millioner kvadratmeter i året for nybygg og rehabilitering, sier Bøe.

Vestres «road trip»

Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) har vært på en «road trip» av de sjeldne hvor han har besøkt nær 120 bedrifter. Ett av målene har vært å se hva som skal til for å erstatte arbeidsplassene som forsvinner når olje- og gassnæringen trappes ned.

– Det skal merkes en forskjell i næringspolitikken i løpet av de neste månedene, sier Vestre.

Han mener den grønne omstillingen er den største i norsk økonomi noensinne.

– Hvis vi lykkes det neste tiåret, så vil vi klare oss godt de neste 50 årene.

Jan Christian Vestre har besøkt nesten 120 norske bedrifter og vært på New York-børsen sammen med kronprins Haakon etter at han overtok som næringsminister. Nå vil han blant annet øke eksportandelen.
Jan Christian Vestre har besøkt nesten 120 norske bedrifter og vært på New York-børsen sammen med kronprins Haakon etter at han overtok som næringsminister. Nå vil han blant annet øke eksportandelen. (Foto: Richard Drew/AP/NTB)

Det må skapes 25.000 nye arbeidsplasser hvert år for å holde tritt med omstillingsbehovet, ifølge NHO. Nå vil næringsministeren få på plass et verktøy som skal vise hvor Norge står i omstillingen.

– Vi jobber for å få på plass omstillingstempen. Det er en form for barometer som skal gi bredere innsikt i hvor vi står i omstillingen.

Turen har gjort Vestre tryggere på at samspillet mellom private bedrifter og statlig næringspolitikk vil akselerere omstillingene, men han har ikke satt et konkret mål for hvor mange arbeidsplasser som trengs når oljejobbene forsvinner.

– Vi skal skape flere jobber som både er lønnsomme, attraktive og ligger i hele landet.

– Hadde det ikke vært naturlig å sette seg et mål år for år?

– Ja, jeg utelukker ikke at vi vil sette et mål. Vi er opptatt av sysselsetting og at det skal være jobb til alle.

Næringsministeren viser at det spesielt er to ting han vil gripe fatt i: Bedre risikoavlastning for prosjekter som har dårlig lønnsomhet i en tidlig fase og tiltak som kan bidra til å øke fastlandseksporten med minst 50 prosent innen 2030.

Håper på ny storhetstid

Også Spilka er sterkt berørt av den grønne omstillingen. Byggebransjen er allerede utpekt som en av de største klimasynderne og står for 40 prosent av energibruk og utslipp.

Det nyutviklede festesystemet gjør at plater i materialer som betong, glass og kompositt kan plukkes ned og gjenbrukes andre steder.

Fabrikken på Emblem utenfor Ålesund produserer både hengsler til vindu og den nyutviklede fasadeløsningen. Her er administrerende direktør Terje Bøe sammen med Lars Erik Vinje i Spilka building solutions og markedsrådgiver Laila Gjerdsbakk.
Fabrikken på Emblem utenfor Ålesund produserer både hengsler til vindu og den nyutviklede fasadeløsningen. Her er administrerende direktør Terje Bøe sammen med Lars Erik Vinje i Spilka building solutions og markedsrådgiver Laila Gjerdsbakk. (Foto: Morten Hjertø)

– I dag går fasadeplater som rives ned rett til avfall. Nå kan du i stedet få byggeklosser ut på byggeplassen som like enkelt kan demonteres og flyttes over til andre bygg, sier Bøe.

– Hvor kritisk kunne det blitt hvis dere ikke justerte kursen?

– Vi kunne utviklet vår gamle kjernevirksomhet, men det er fare for at selskapet ville få store utfordringer i løpet av fem-ti år.

Basert på tilbakemeldingene i markedet håper toppsjefen at familiebedriften kan stå foran en ny storhetstid.

– Når man ser bakover i tid, er det klare likhetstrekk med det vi gjorde på vindusbeslag. Vi har forhåpninger om at dette kan lede til like stor suksess.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.