Klimaminister Espen Barth Eide (Ap) mener Norge har den gule ledertrøyen i fangst og lagring av CO2. Før en ny industri kan bli en realitet, må det bygges et nytt puslespill av ny infrastruktur med spesialskip, overføringsledninger og hermetisk lukkede reservoarer under havbunnen.
Om 2,5 år skal den første leveransen med CO2 pumpes ned under havbunnen utenfor Øygarden i regi av konstellasjonen Northern Lights. Oljeselskapene bak er nå i ferd med å bygge opp en egen flåte for å få transportert avgassen fra fabrikkpipen på Kollsnes. I første fase kontraheres to spesialskip.
– Dette er de første skipene av sitt slag i verden, sier Børre Jacobsen, som leder Northern Lights.
At oljeselskapene selv bygger og opererer skip, er ikke dagligdags. På utsiden kan skipsdesignet minne om et vanlig gassfraktskip, men utrustningen er spesialdesignet for CO2-håndtering.
– Det er flere årsaker til at vi gjør dette selv. For det første bygges det helt nye skip, og tanksystemet er helt nytt. Det finnes ingen standarder for dette i markedet, og teknologien må kvalifiseres, sier Jacobsen, som sier de tilbyr en dør til dør-tjeneste.
Sikret seg rettighetene
I flere ledd av verdikjeden er det helt ny teknologi som utvikles. Myndighetene har godkjent selve konseptet på visse vilkår. Fortsatt pågår studier og det gjenstår beslutninger før det søkes om injiseringstillatelse.
Ifølge Northern Lights er det i rute med å få ferdigstilt første fase til 2024, med å forsikre seg om langtidsvirkninger og sikkerhetshensyn. Det stilles også særlige krav til materialvalg, termodynamikk og kjemiske reaksjoner.
Konstellasjonen har hentet ingeniører og tankspesialister fra eierselskapene Shell, Total Energies og Equinor, og selskapene vil dermed også sikre seg rettighetene til teknologien.
– CO2 er et krevende stoff å håndtere. Når den er fanget, må den kondenseres og kjøles ned under høyt trykk til flytende form. I denne prosessen benyttes det tørris, og man må finne riktig balanse mellom temperatur og trykk.
Spesialskipene vil laste CO2 i flytende form som er mellomlagret i tanker.
Har sikret seg mot lekkasjer
Det er både høy prestisje og kostnader involvert når problemgassen skal lagres 2000 meter under havbunnen.
– Hvordan kan dere være så sikre på at reservoaret ikke lekker?
– Vi er sikre på at dette er en forsvarlig lagringsmåte, og at det ikke er risiko for lekkasjer i verdikjeden. Vi har kontrollen på molekylene. En eventuell lekkasje vil sende feil signaler når målsetningen er å ta vare på all CO2 kundene har betalt oss for å lagre til all tid.
Analysene fra den første brønnen som nå skal tas i bruk, viser at undergrunnen er godt egnet til å lagre CO2-en i all fremtid (geologisk tid), ifølge Jacobsen.
Måten karbonet beveger seg på i reservoaret, skal overvåkes løpende, og det er to barrierer i bergartene i grunnen.
Oljeselskapene har allerede erfaring fra Sleipner og Snehvit, hvor det finnes tilsvarende brønner.
– Vår bransje er vant til å håndtere gass under trykk. Vi vurderer risikoen som veldig lav i hele verdikjeden. CO2 er enklere enn olje og gass fordi den ikke er brennbar.
Usikker lønnsomhet
Lønnsomheten med CO2-lagring er fortsatt usikker. Prosjektet hadde ikke vært mulig uten store offentlige infrastrukturbevilgninger.
Staten har på forhånd bundet seg til å ta 17 milliarder av totalregningen på 25 milliarder for fangst, transport og lagring. DN omtalte nylig den økonomiske usikkerheten rundt to av fangstprosjektene.
For fangstanlegget hos Norcem i Brevik har budsjettet allerede sprukket med en milliard, mens Fortum har fått avslag på EU-finansiering. Staten er nå i dialog med Norcem og Fortum for å få avklart finansieringen.
Klima- og miljøminister Espen Barth Eide tror høyere priser på CO2-kvoter vil bedre lønnsomheten.
– Det er et tidsspørsmål før prisen på å fange og lagre er lavere enn å slippe ut. Og når volumene går opp, så går også prisen for lagring ned slik vi også så for solkraft. Det handler mye om teknologi, uttalte Eide til DN nylig.
Northern Lights venter ikke lønnsomhet i første fase som har en kapasitet på 1,5 millioner tonn. Ved utvidelse av kapasiteten til fem millioner tonn vil omsetningen bli på flere milliarder kroner i året, men det vil imidlertid kreve store investeringer, får DN opplyst.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.