Ekteparet Ashok og Savila Pahwa rusler rolig gjennom New Delhis grønne lunge, Lodi Gardens, en ettermiddag i september. Temperaturen er ikke i nærheten av den høyden den nådde under hetebølgen på forsommeren, men det er hett nok og den fuktige monsunen gjør luften klam. Det indiske ekteparet har likevel ikke noe hastverk med å komme seg hjem til aircondition-anlegget i hjemmet.

- Strømmen har gått, sier Ashok Pahwa. Det er ingen oppgitthet å spore i stemmen. Det er bare slik det er. Og slik han regner med at det vil være i enda en måned.

- Strømmen går hver eneste dag her i byen nå, sier han. Elektrisitetsforsyningen i India har ikke klart å holde følge med velstandsutviklingen og strømbehovene til en middelklasse som vokser i et voldsomt tempo. Landet skriker ikke bare etter et bedre distribusjonsnett. Det skriker etter kraft. Hvilken vei landet velger å gå for å sikre mer kraft til sine over en milliarder innbyggere er ikke bare et innenrikspolitisk spørsmål. Det vil ha en merkbar påvirkning på verdens utslipp av karbondioksid.

KLIMADOMSTOL. Lederen for FNs klimapanel, Rajendra Pachauri, mener det kan vær een ide å opprette en domstol tilsvarende menneskerettsdomstolen i Haag - men som skal ta vare på klimaendringofres interesser.
KLIMADOMSTOL. Lederen for FNs klimapanel, Rajendra Pachauri, mener det kan vær een ide å opprette en domstol tilsvarende menneskerettsdomstolen i Haag - men som skal ta vare på klimaendringofres interesser. (Foto: Ørjan F. Ellingvåg)
Dårlig tid
Rajendra Pachauri står på kontorene sine og beklager at han ble nødt til å avlyse et planlagt besøk i Ny-Ålesund. Han fant bare rett og slett ikke en åpning i kalenderen. Så har han da også fryktelig travle tider. Som leder for FNs klimapanel, IPCC, er den indiske forskeren ønsket både hit og dit. Klimaspørsmålet er blitt et brennhett tema, ikke minst på grunn av mer ekstremvær verden over.

Men også som en følge av at panelet som Pachauri leder har offentliggjort tre alarmerende rapporter det siste året. Pachauri mener vi har det veldig travelt med å kutte utslippene av karbondioksid. Vi har opp til ti år på oss til å stabilisere verdens samlede utslipp av karbondioksid for så å redusere utslippene kraftig deretter. Dersom det ikke skjer, frykter lederen for FNs klimapanel at klodens gjennomsnittstemperatur vil stige med mer enn 2 til 2,4 grader celsius. Da kan vi ha nådd et vippepunkt som gjør at naturen akselererer oppvarmingen «på egen hånd» uansett hva vi mennesker måtte foreta oss.

Kjernesatsing
Pachauri har det travelt i dag også. Han er på farten til et møte med den indiske statsministeren Manmohan Singh. Landets energiminister venter allerede på Pachauri i garasjen under forskningsinstitusjon som Pachauri er tilknyttet, TERI. Pachauri tas med på råd idet Singh utformer landets energi- og klimapolitikk. Det er bare uker siden India og USA inngikk en avtale om kjernefysisk samarbeid. Den er kontroversiell i India, der venstreopposisjonen har vært svært kritisk. Og miljøgrupper verden over liker dårlig at store land som India satser stort på kjernekraft for å få slukke sin voldsomme energiappetitt.

India har et budsjett på 350 milliarder kroner til bygging av nye kjernekraft for å løse landets energiproblemer innen 2020. Det er planer om å bygge ti store kjernekraftverk i løpet av de neste 15 årene.

FNs klimapanel har frem til i år ikke tatt for seg det kontroversielle temaet knyttet til hvorvidt kjernekraft kan være del av løsningen for at man skal få ned utslippene av karbondioksid. Men da årets tredje rapport ble offentliggjort i mai var et avsnitt om kjernekraft på plass.

- Jeg kjempet for å få inn kjernekraft som del av en av FN-rapporten denne gang. For første gang så er kjernekraft et tema, sier Pachauri. «Avanserte kjernekraftverk kan bidra til å redusere co2-utslippene», står det i FN-panelets rapport. Panelet understreker likevel at det er gjenstår å løse visse sikkerhets- og avfallsproblemer. Miljøorganisasjoner frykter ikke bare at storstilt satsing på kjernekraft vil øke faren for et nytt Tsjernobyl. De er engstelige for at det vil ta bort noe av oppmerksomheten fra satsingen på fornybare energikilder. Kjernekraftens forkjempere i kraftindustrien har på sin side de siste årene fått støtte fra flere som mener at lagringsproblemene knyttet til uran er underordnet den klimaendringsfaren man står overfor nå.

- Hvordan kan man ignorere en kilde som står allerede for 16 til 17 prosent av verdens energiforsyning, spør Pachauri.

- Jeg tror atomkraft vil være del av løsningen, legger han til.

Kull og brun smog
Løsningene India har brukt for å slukke sin krafttørst hittil er ingen god oppskrift for hvordan landet skal sikre seg kraft i årene som kommer i en verden som strever med å få co2-utslippene under kontroll. Foreløpig står Indias egne kullkraftverk for over 50 prosent av energiforsyningen i landet. Kullet er av dårlig kvalitet og bidrar til høye utslipp av karbondioksid.

Det er ikke bare utslippene fra storindustrien som forurenser. Røyken fra millioner av måltider som tilberedes ved hjelp av ved i India og ellers i Sør-Asia danner en brun smog som legger seg over det indiske hav. Inntil nylig trodde forskerne at disse brune skyene reflekterte solstråler og bidro til å kjøle ned atmosfæren. I stedet er det det motsatte som skjer. De brune skyene forsterker oppvarmingen, ifølge en studie som Pachauris forskningsinstitusjon Teri og forskeren Veerabhadran Ramanathan ved University of Californias institutt for oseanografi nylig presenterte i tidsskriftet Nature.

India trenger med andre ord en mer bærekraftig energitilførsel og behovet er stort. Analytikere regner med at landet trenger 20 prosent høyere krafttilførsel for å tilfredsstille dagens etterspørsel. Næringslivsledere i de elleve delstatene i nord har rykket ut og sagt at kraftmangelen hindrer den økonomiske veksten.

Men det er ikke bare å øke tilførselen. Indias distribusjonsnett svikter. I et stort hull ved et gatekryss i New Delhi ligger Ramjeelal på alle fire. Det stinker av tjære og bly. Ramjeelal jobber på spreng med å isolere en ledning. Men nabolaget må likevel belage seg på en mørk kveld.

UTEN STRØM. Ekteparet Ashok og Savila Pahwa rusler i Lodi Gardens i New Delhi. I huset er det for varmt - og middagen kan ikke tilberedes. Strømmen har gått - nok en gang.
UTEN STRØM. Ekteparet Ashok og Savila Pahwa rusler i Lodi Gardens i New Delhi. I huset er det for varmt - og middagen kan ikke tilberedes. Strømmen har gått - nok en gang.
Klimadomstol
Lederen for FNs klimapanel mener det blir feil å reette oppmerksomheten mot India i verdens jag mot å dempe co2-utslippene. Et utviklingsland som India må få lov til å løfte levestandarden for sine hundrevis av millioner fattige. Landets utslipp er bare en brøkdel av utslippene i USA. USAs president George W. Bush har sagt at han ikke vil forplikte seg til co2-kutt dersom ikke land som India og Kina gjør det samme.

- Hvorfor tror du USA fortsatt ikke har forpliktet seg til tallfestet reduksjon i co2-utslippene?

- Fordi journalister som dere er her i India - istedenfor å være i USA, sier Pachauri.

Den indiske forskeren oppfordrer jurister og politikere verden over til å komme opp med løsninger som gjør at hensynet til en bærekraftig utvikling i sterkere grad reflekteres i de enkelte lands lover. Han vil også ha sterkere inter- og overnasjonale institusjoner som kan sanksjonere mot klimasyndere.

- I dag kan vi stille personer som er tiltalt for brudd mot menneskeheten for menneskerettsdomstolen i Haag. Hvorfor ikke opprette en tilsvarende instans som skal ta vare på interessene til de som blir ofre for klimaendringene? Jeg stiller bare spørsmålet. Det er de juridiske ekspertene som må komme med et svar, sier Pachauri.

I Lodi Gardens går ekterparet Ashok og Savila Pahwa tur mens de venter på at strømmen skal komme på igjen i hjemmet.

- Hetebølgene her i landet blir hyppigere og hyppigere, sier han. Han ser bort på en svett journalist.

- Men det kan være at dere kommer til å slite mer enn oss i årene som kommer. Vi er vant til varmen.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.