– De siste fem årene har vært en fantastisk reise, men vi er fortsatt i startgropen, sier gründer og administrerende direktør Kim Humborstad.
I 2010 ble fire av 300 gründerselskaper plukket ut av Forskningsparken i Oslo til å være med på det nordiske gründerprogrammet Accelerace. Selskapene ble vurdert til å være de fire som hadde størst sjanse for å få kommersiell suksess. DN fulgte selskapene gjennom ett år i en gründerserie. Fem år etter har ett av selskapene oppnådd suksess, ett har opplevd å bli saksøkt av investeringspartneren, ett fikk kun lansert en del av teknologien sin, fordi «ingen» forsto hele teknologien, og ett venter fortsatt på å få ferdig en prototyp.
Suksess med fingeravtrykk
På et kontor i den gamle posthallen i Oslo sentrum sitter et knippe ansatte i biometriselskapet Zwipe. Selv om kontorene ikke er prangende, er det lang vei fra kontorplassen Kim Humborstad og medgründer Joakim Egseth Solberg delte med tre andre gründerselskaper i Innovasjonsparkens lokaler vest i Oslo for fem år siden. Da levde selskapene på stipender fra Innovasjon Norge og tok ikke ut lønn. Nå har Zwipe, som tidligere het Origo ID, 16 ansatte og kontorer i USA. Selskapet har fått en rekke gründerpriser de siste årene, men viktigere er det at man har fått på plass finansielle partnere og støttespillere som har gjort at selskapet nå har kunder over hele verden.
– Det har vært flere viktige milepæler. Den viktigste var da MasterCard ble en av partnerne til Zwipe i 2014 og startet et pilotprosjekt for å lage verdens første kontaktløse kredittkort med innebygd fingeravtrykkssensor, sier Humborstad. En ny viktig milepæl skjedde 13. oktober i år. Da gikk den det kinesiske teknologigiganten Kuang-Chi Group inn med 40 millioner kroner. Selskapet eier nå 20 prosent av selskapet.
– Det har vært en kjempespennende prosess. Vi har jobbet med dette siden tidlig i år, sier Humborstad, som sitter igjen med en eierandel på 18 prosent av selskapet.
– Jeg vil heller sitte med en liten andel i noe som blir stort, enn en stor andel av noe som er lite, sier han.
Den andre gründeren er ikke lenger aktivt med i selskapet, men sitter med en liten eierandel.
– Hva er det med deg som gjør at du lykkes som gründer?
– Jeg har jo egentlig litt risikoaversjon, jeg. Men vi har klart å få på plass et godt team og har gode partnere. Vi er ansatte fra ni nasjoner i alle aldre. Det viktigste er kompetansen de innehar, sier Humborstad.
To av tre faller fra
Zwipe er det eneste selskapet av de fire som deltok i gründerprogrammet som kan vise til suksess. Tall fra SSB viser at overlevelsesraten for gründerbedrifter er relativt lav. Kun én av tre bedrifter er i aktivitet etter fem år blant de bedriftene SSB undersøkte. Det er heller ikke slik at selskaper som mottar støtte eller er med i gründerprogrammer gjennom Innovasjon Norge har noen større sjanse for å overleve etter fem og ti år, ifølge en rapport forsker Erik Fjærli og flere publiserte i august.
– Det er ingen støtte for at gründerprogrammer gjennom Innovasjon Norge gir økt overlevelsessannsynligheten etter fem år sammenlignet med selskaper som ikke er med i slike programmer, sier Fjærli.
Han understreker at overlevelsesrate egentlig er en litt dårlig indikator for mindre bedrifter.
– Det ligger i kortene at i denne gruppen skal mange dø, sier Fjærli.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.