Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Nå kommer bankrobotene

I desember møter de første robotene på jobb hos SR-Bank i Rogaland. Roboter vil fremover ta over opptil 40 prosent av arbeidet i banker, mener Accenture.

SR-Banks nyeste medarbeidere har epostadresse og egen innloggingsnøkkel i bankens brukersystemer. De skal jobbe med å behandle søknader fra folk som ønsker å gjøre endringer på lånet.

Men de er også begge virtuelle roboter.

– Dette er ikke et lite stunt, men en del av en større digitalisering, sier konserndirektør for utvikling Glenn Sæther (49) i SR-Bank.

Bankene presses av teknologiselskapene

- En ganske ekstrem utvikling, sa konserndirektør for personmarked Trond Bentestuen i DNB til DN onsdag.

Han snakket om finansteknologiens inntog. De siste fem årene er det blitt investert oppunder femti milliarder dollar i finansteknologi verden over.

Teknologidrektøren i svenske Klarna, et teknologikredittselskap som nå verdsettes til over to milliarder dollar, stilte i et intervju med DN spørsmålet om bankene har noen fremtid utover å være hvelv for oppbevaring av penger.

Skal bankene unngå å bli akterutseilt av nye teknologibedrifter som tilbyr tjenestene bankene til nå har hatt monopol på, må de i alle fall henge med svingene.

Tar over rutinearbeidet

Og roboter blir sannsynligvis ett av grepene. Om pilotprosjektet til SR-bank lykkes, har banken allerede kjøpt tre roboter til som raskt kan settes i arbeid.

Fra 2013 til 2014 tredoblet investeringsnivået i finansteknologi seg, og ikke noe sted går det raskere enn i Europa, ifølge Accenture.

Men det stopper ikke der. Ifølge Accentures estimater vil robotene i fremtiden ha tatt over opptil 40 prosent av arbeidsoppgavene i dagens banker.

 – Så mye av det man gjør i dag er basert på regler, og noe robotene kan overta. Det er et enormt potensial innenfor den delen, sa Hans Kristian Aas (32) i Accenture

Hva med jobbene?

Om 40 prosent av arbeidsoppgavene i en bank forsvinner til roboter, forsvinner da også 40 prosent av de ansatte?

Nei, sier både Sæther og Aas.

– Vi for vår del tar ikke bort mye arbeidskraft på kort sikt, men innføring av robotene vil føre til endrede arbeidsoppgaver for noen ansatte, og på litt sikt førte til betydelig mindre manuelt arbeid. Kanskje blir det noe nedbemanning i form av naturlig avgang, sier Sæther.

Bankene rigger seg også til for å få gjort mer med like mange ansatte.

– Jeg har sterk forventning til at prosesskostnadene blir redusert, sier Sæther.

 

Er det roboter?

Finansrobotene SR-Bank tar i bruk er levert av det britiske teknologiselskapet Blue Prism.

Blue Prisms roboter er software-roboter, som betyr at de er virtuelle, uten noen form for kropp.

En robot defineres fra gammelt av som en maskin som ser ut som et menneske og som utfører automatiserte oppgaver som eventuelt er kontrollert fra en datamaskin.

Er da Blue Prisms roboter virkelig roboter? Selskapet selv mener ja, fordi de jobber i det samme grensesnittet på datamaskinene som oss. De logger seg på programmer, fyller inn felter, skriver mail og operer i den samme ’overflaten’ av dataprogrammene som vi mennesker gjør.

Kilder: Blue Prism, Merriam-webster dicitonary

Vis mer
Seniorforsker Vegard Kolbjørnsrud (41) i Accenture har gjennom sin doktorgrad jobbet mye med hva digitaliseringen og robotenes inntog kan bety for arbeidsplassene.

– En av tingene vi ser er at med et større innslag av maskiner på arbeidsplassen, vil menneskene få mer tid til å dyrke sine menneskelige egenskaper. Ting som krever sosial, emosjonell eller kreativ intelligens, sier han.

Det er et velkjent postulat: Robotene skal gjøre oss mer menneskelige.

Roboter blir plaster på såret

Aas peker på et annet interessant paradoks: Robotenes inntog i banksektoren handler egentlig om at digitaliseringen går for sent.

En typisk robotoppgave kan være å logge seg inn på fire ulike programmer for å hente ut fire ulike tall som skal inn i ett skjema i et annet system for å kunne ta en avgjørelse.

Men hvorfor trenger man en robot? Kan man ikke bare ha it-systemer som snakker sammen?

Fordi så mye tid og oppmerksomhet brukes på den digitale fronten (det du og jeg ser i en nettbank eller på bank-appen vår), er systemene som brukes til støttefunksjoner på bakrommet i bedriften ofte hverken oppdaterte eller gode til å snakke med hverandre. Roboter som opererer som mennesker i systemene, blir derfor et «plaster på såret».

– Den endrede kundeadferden krever enda høyere investeringer på it-siden. Ergo må vi optimalisere driften på bakkontoret. Denne type teknologi vil ta bort halen av de manuelle arbeidsprosessene som vi aldri har fått prioritert å digitalisere, sier Sæther.

Se video: Så fort må du jobbe for å holde tritt med roboten

(Gjengitt med tillatelse. Saken fortsetter under videoen.)

 

</p><p>I konkurranser med mennesker jobber en robot fem til ti ganger så raskt som et menneske. Men gitt at de skriver lynraskt, hvorfor ikke mer?</p><p>Systemer som går tregt og henger seg opp blir flaskehalser i robotenes arbeid, akkurat som for oss.</p><p>Robotene har heldigvis større toleranse for både dette og fjorten ulike passord som må byttes med jevne mellomrom.</p><p><a href="/incoming/2015/11/27/1049/roboter" id="_93956b4c-e4b3-48d4-b87a-46c301abda3e">Roboter</a> </p><h4>Uenige om robotnavn</h4><p>Man kan tulle med robotenes menneskelignende egenskaper. Men det kan også være et poeng bak det, forteller Hans Kristian Aas i Accenture.</p><p>– Mange gir robotene navn. Det er et interessant menneskelig perspektiv, Det å presentere en virtuell medarbeider må gjøres med kløkt og selges inn på en god måte.</p><p>I et pilotprosjekt i Danmark falt man ned på navnet Robert, etter å ha vurdert Tankeløse Trude og Aud Automat, forteller Aas.</p><p>– Allerede før den ble implementert ble Robert omtalt på avdelingsmøtene. «Den oppgaven må vi gi til Robert». Det ligger endringsledelse her, sier Aas.</p><p>SR-bank hadde opprinnelig tenkt å navngi sine roboter gjennom en konkurranse, men gikk bort fra det, forteller Glenn Sæther i SR-Bank.</p><p>– Argumentene fra Accenture har jeg hørt også fra andre, men jeg mener det er feil. Når vi snakket om å navngi dem var det for å skille dem og ha kontroll på dem, ikke som en del av endringsledelsen. Innføring av ny teknologi og nye måter å jobbe på har vært en del av vår hverdag lenge, og robotteknologi oppleves som et naturlig steg i arbeidet. Da trenger man ikke forsøke å ufarliggjøre noe ved å navngi det.</p>

Spør ekspertene

Hva ved gründerlivet lurer du på? Hver uke forsøker Dagens Næringsliv å finne svar på dine spørsmål.

Vi sender kvittering på innsendt spørsmål og svar når det kommer

Takk for ditt spørsmål

Vi sender kvittering på innsendt spørsmål og svar når det kommer

Følg DN gründer på Facebook og Twitter

Mest sett på DNtv nå