Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Seniorforsker Vegard Kolbjørnsrud tror roboter kan bistå ledere som assistenter og analytikere, men at de i fremtiden også vil ta beslutninger. Foto: Thomas Haugersveen
Seniorforsker Vegard Kolbjørnsrud tror roboter kan bistå ledere som assistenter og analytikere, men at de i fremtiden også vil ta beslutninger. Foto: Thomas Haugersveen les mer

Roboter får lederambisjoner

– Roboter vil sitte i bedriftenes ledergrupper i fremtiden, sier seniorforsker Vegard Kolbjørnsrud.

Er det roboter?

Robotene som nå gjør sitt inntog blant hvitsnipp- og kontorarbeidere er ofte software-roboter, som betyr at de er virtuelle, uten noen form for kropp.

En robot defineres fra gammelt av som en maskin som ser ut som et menneske og som utfører automatiserte oppgaver som eventuelt er kontrollert fra en datamaskin.

Engelske Blue Prism er en av de større leverandørene av software-roboter til finansbransjen. De mener deres software-roboter må kunne kalles roboter fordi de blant annet jobber i det samme grensesnittet på datamaskinene som oss. De logger seg på programmer, fyller inn felter, skriver mail og opererer i den samme ’overflaten’ av dataprogrammene som vi mennesker gjør. Andre roboter igjen befinner seg i grenselandet mellom definisjonen av et dataprogram og en robot, selv om de utfører og etterligner menneskers oppgaver.

Kolbjørnsrud trekker skillet mellom robot og dataprogram ved kognitiv teknologi – teknologi som kan sanse, forstår, handle og lære. Systemer som kan trekke ut mønstre, lære og oppdatere sin egen algoritme (regler for fremgangsmåte).

Kilder: Blue Prism, Merriam-webster dictionary

Vis mer
– Jeg ville ikke stolt blindt på den. Selv om jeg er glad i ny teknologi, sier toppsjef Magnus Reitan i Reitan Convenience.

Han slipper å kjøpe en ny stol til styrerommet sitt, men «trenger kanskje en stikkontakt til» om Vegard Kolbjørnsrud får rett.

Kolbjørnsrud har en doktorgrad i organisasjonsteori fra BI, og har sammen med en forskningsgruppe på 40 personer i Accenture blant annet sett på hva digitaliseringen vil bety for fremtidens arbeidsliv.

– Et av våre postulater er at roboter vil sitte i bedriftenes ledergruppe i fremtiden, sier Kolbjørnsrud.

Telenor Norge-sjef Berit Svendsen sier det høres spennende ut.

– En robot i ledergruppen høres jo litt sci-fi ut, men det gjør jo nesten alle radikale teknologier i begynnelsen, sier hun.

Kolbjørnsrud snakker ikke om menneskelignende metalliske vesener, men immaterielle roboter i form av kognitiv teknologi – dataroboter som kan sanse, forstå, handle og lære ved at de oppdaterer sin egen algoritme.

Algoritme med stemmerett

DN skrev 30. november om hvordan robotene allerede er på vei over fra industrien og inn i kontorjobbene i norske banker. Men om Kolbjørnsrud og en rekke andre forskere har rett, kan robotene også ha ambisjoner om å gå gradene i bedriftene raskt. Og fremtiden kan være nærmere enn vi tror.

Allerede ifjor ga venturefondet Deep Knowledge Ventures i Hong Kong, som det første selskapet i verden, styreplass til en algoritme kalt Vital – med stemmerett.

– Det er vanskelig å vurdere fra utsiden hvor mye substans og hvor mye pr det var. Det var i alle fall bra pr for dem. Men det er også et frempek mot noe vi vil få se mer av, sier Kolbjørnsrud.

Den sveitsiske ideelle organisasjonen World Economic Forum spurte tidligere i år over 800 bedriftsledere og teknologieksperter om når robotene vil få sitt virkelige gjennombrudd i «hvitsnippjobber». 75 prosent svarte at det vil skje innen 2025.

Kolbjørnsrud tør ikke sette noen tidsramme for når vi får se de første robotene i ledergruppene.

– Den sikreste måten å gå feil i teknologiprognoser er å si noe om tidspunkt, men det er allerede mange pilotprosjekter der ute. Dette er noe det jobbes med nå og funksjonaliteten finnes allerede.

Tidligere saker i serien: Nå kommer bankrobotene

Har du lest DNgründers bloggere?

Mari Hæreid (26): Slik lever jeg uten lønn

Bente Sollid Storehaug (47): Ingen misunner deg gründerlivet før den første millionen er tjent

Først rådgivere

På ledernivå vil det ikke først og fremst være snakk om å bytte ut ledere med maskiner, men at maskinene fungerer som støtte og forsterkning, tror Kolbjørnsrud.

– Det kan selvfølgelig føre til færre ledere, men ikke på et én-til-én-nivå, sier han.

Kolbjørnsrud mener vi kan forvente å se robotene gjøre en rekke ulike oppgaver:

  • Analytisk arbeid, som å stille oppklarende spørsmål, vurdere scenarioer og å gjøre spontane simuleringer.
  • Assistentarbeid, som å ta notater, raskt sjekke gamle referater når man er usikker på hva som ble sagt og å gi raske avklaringer på ting man lurer på.
  • Avgjørelser, i spennet fra å rådgi andre til å være et bemyndiget medlem av ledergruppen som selv kan ta beslutninger.

– De vil være de enkleste tingene som skjer først, sannsynligvis. Robotene vil gå fra assistent til aktør, sier Kolbjørnsrud.

Reitan sier han godt kunne tenke seg en robot i ledergruppen «hvis roboten er bra programmert».

Han tror også mest på robotene som en hjelper på veien mot beslutninger, fremfor en beslutningstager.

– Jeg har allerede en robot i ledergruppen som heter Microsoft Excel. Jeg tror at vi i større grad får hjelp av big data og systemer som får opp informasjon for å ta gode beslutninger. Jeg tror det må være mennesker til å ta beslutningene, men forhåpentlig får vi bedre beslutningsgrunnlag, sier han.

Reitan får støtte av Svendsen i Telenor.

– Jeg tror at veien er lang før vi har en robot i ledergruppen med beslutningsmyndighet, men en robot som effektivt kan hjelpe oss med å danne bedre beslutningsgrunnlag er interessant.

Vil ta jobber hjem til Norge

Det handler ikke lenger om hvorvidt, men hvordan du skal være tilstede på nett som bedrift i dag. Men fordi design ofte er dyrt, velger mange å flytte jobben ut av landet. Graphiq Design Collective har laget et online designkollektiv som skal gjøre det lettere for bedrifter å finne billige frilansdesignere i Norge.

I serien «DNs pitchekonkurranse» får du hver uke presentert de mest spennende bedriftsideen i Norge, på under 90 sekunder.

Les mer her.

 

LES OGSÅ: Fagforeningsledere mener oppvasken bør tas på kammerset (DN+)

LES OGSÅ: Gründeropprop til støtte for Anita Krohn Traaseth. Mener hun har rett når hun sier det er behov for opprydning i Innovasjon Norge.

Tre om roboter

1. Kan du tenkt deg en robot i ledergruppen?

2. I hvilken skala tror du det vil skje?

Steinar Sønsteby tror ikke vi klarer å se omfanget av digitaliseringen. Foto: Gunnar Lier
Steinar Sønsteby, toppsjef Atea

1. – Jeg tror dette er en litt for analog måte å tenke på. Det vil skje på en annen måte, man setter ikke en robot inn i ledergruppen, men digitaliseringen vil gjøre det mulig å simulere ulike scenarioer på helt andre måter og datamaskiner vil spille en større og større rolle også for beslutninger i ledelsen.

2. – Roboter er ikke noe annet enn datamaskiner. Når vi skal reise, så ringer vi ikke lenger opp reisebyrået, men søker opp selv og bestiller ved hjelp av en personlig agent tilpasset deg. Mange operasjoner er allerede digitalisert og vi vil se en rivende utvikling. Ja, digitaliseringen har såvidt begynt og vi klarer ikke i dag å se omfanget.

Berit Svendsen mener det er viktig å ufarliggjøre utviklingen. Foto: Gunnar Blöndal
Berit Svendsen, toppsjef i Telenor Norge

1. – Jeg tror at veien er lang før vi har en robot i ledergruppen med beslutningsmyndighet, men en robot som effektivt kan hjelpe oss med å danne bedre beslutningsgrunnlag er interessant. For eksempel kan den hjelpe oss med å få inn verdifull informasjon i sanntid, som kundeinnsikt og viktige parametere om bedriften som hjelper oss med å ta bedre beslutninger. Kanskje vil den også kunne gi anbefalinger basert på tidligere beslutninger, men da kreves det et stort datagrunnlag bak. En robot i ledergruppen høres jo litt sci-fi ut, men det gjør jo nesten alle radikale teknologier i begynnelsen.

2. – Ulike former for roboter har allerede inntatt arbeidslivet og det vil være en illusjon å tro at de ikke vil integreres i større grad i fremtiden i tråd med at teknologien blir mer moden. At roboter vil forandre arbeidslivet slik vi kjenner det de neste 20–30 årene, er jeg sikker på, og jeg tror det er viktig at vi ufarliggjør en slik utvikling.

Håkan Samuelsen har foreløbig mer tro på seg selv og pr-sjefen, enn roboter.
Håkan Samuelsson, toppsjef i Volvo Cars Corporation AB.

1. – Hva? Hm, nei. Det tror jeg ikke. Vi har solide folk her, som Jonathan (pr-sjef i Volvo, red.anm.) og meg.

2. – Jeg har ikke noe tro på at dette blir stort. Jeg tror man trenger passion og menneskelighet for at en ledelse skal fungere. Men man skal aldri si aldri.

Les hele avisen

Spør ekspertene

Hva ved gründerlivet lurer du på? Hver uke forsøker Dagens Næringsliv å finne svar på dine spørsmål.

Vi sender kvittering på innsendt spørsmål og svar når det kommer

Takk for ditt spørsmål

Vi sender kvittering på innsendt spørsmål og svar når det kommer

Følg DN gründer på Facebook og Twitter