Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Nordmenn har ikke tillit til roboter

Knapt noen i verden er mer skeptiske til robotkollegaer enn oss i Norden. Men skepsisen kan bli farligere enn robotene, advarer både forsker og bedriftsleder.

Ville du latt en robot bestemme hvem som skal forfremmes på arbeidsplassen? Eller i det minste stolt på rådet til en robot når du bestemte deg for hvem du skulle forfremme eller ansette?

Om svaret ditt inneholder en rekke forbehold, eller er et rett frem nei, er du ikke alene i Norge.

Nordiske topp-, mellom- og førstelinjeledere er gjennomgående de mest skeptiske til å slippe robotene inn i kontorjobbene, ifølge en verdensomspennende undersøkelse gjennomført av Accenture.

Fornøyd med robotassistenter

– Jeg er veldig fornøyd. Den tar unna mye enkle rutineoppgaver og sparer oss for mye tid, sier kundekonsulent Bernt Oskar Bugge (27) i BN Bank i Trondheim.

Han snakker om sin virtuelle robotkollega, som siden mai har gjort det meste av rutinearbeidet når nye lånesøknader skal behandles.

Roboten sjekker lånesøknader mot eiendomsregisteret og eiendomsverdi, sjekker ligningsattester, lønnsslipper og Brønnøysundregistrene.

Kort sagt gjør roboten de fleste manuelle tastetrykkene Bugge gjorde før, samtidig som den også foreslår om søknaden burde få tommelen opp eller ned.

Bugge får til gjengjeld mer tid til å vurdere søknaden, men sier han oftere enn ikke er enig i robotens vurdering.

Skeptiske til robotmyndighet

Men ville Bugge latt en robot som overvåket de ansattes arbeid avgjøre hvem som skal forfremmes?

– Det er jo ting den ikke kan ta hensyn til, personlige faktorer forsvinner, sier han.

– Det finnes sikkert fordeler, men jeg kjenner en viss skepsis til at det kan bli brukt feil og kan skape mer uro enn trygghet, om den også skal brukes til å vurdere ansatte. Det er ikke til å stikke under stol at det er personavhengig hvordan du fungerer i et arbeidsmiljø, sier konsulent og kollega Rita Danielsen (35).

Hun understreker samtidig at hun ser mange fordeler med robotene slik de bruker dem nå.

DN skrev forrige mandag om hvordan forskerne tror robotene vil bevege seg fra de rutinepregede kontorjobbene, via rapporterings- og overvåkningsjobber og inn i posisjoner hvor de fungerer som rådgivere og beslutningstagere på bedriftenes øverste nivå.

Men når nordiske toppledere blir spurt om de vil stole på robotenes råd når de tar forretningsavgjørelser eller vil være villig til å ta ansvar en robots handlinger på samme måte som for andre underordnede, svarer under ti prosent uforbeholdent ja.

Det plasserer oss i den konservative enden av skalaen, med resten av Europa nærmest oss, USA i midten og India og Kina i den andre enden.

Kan hoppe bukk over oss

Men litt sunn skepsis har da aldri skadet? Jo, det kan den, men seniorforsker Vegard Kolbjørnsrud i Accenture, som har en doktorgrad i organisasjonsteori fra BI.

– Jeg vil si det finnes en fare for å bli forbigått. Om vi er mer skeptiske til å la robotene slippe til, kan vi havne i den situasjonen at en del utviklingsland tar den i bruk, hopper bukk over en del utviklingssteg og går rett i tet, sier han.

Han viser til et eksempel på hvordan teknologiske fremskritt av og til lar noen hoppe helt over det forrige:

– Se på telekom og Afrika. De færreste har hatt fasttelefon, men de fleste har mobiltelefon.

Den norske arbeidsmodellen

Hva skyldes så skepsisen vår? Både Kolbjørnsrud og de ansatte hos BN Bank peker på noe av det samme: Norske arbeidsplasser er kanskje i større grad enn andre steder bygget på relasjoner og at man kan jobbe godt sammen.

– I Norge er det lite ja og nei, det er prosessjobbing. Vi kan si nei til kandidaten som er smartest og jobber hardest om vedkommende ikke fungerer sammen med folk, sier administrerende direktør Gunnar Hovland (50) i BN Bank.

Det er en komponent robotene vanskeligere kan identifisere.

– Vi ser også et skille mellom de fremvoksende og avanserte økonomiene. Det kan det hende at vi i Norge er gjennomgående mer teknokyndige og derfor kanskje mer kjølige til «hypen» i det hele, sier Kolbjørnsrud.

 

– Kan ikke be verden om å stoppe

Trondheim: – Sitter vi på vår høye hest og sier at «nei, robotenes inntog og automatisering har ikke noe med meg å gjøre», da tar vi ikke inn over oss det som kommer nå, sier administrerende direktør Gunnar Hovland i BN Bank.

Og fortsetter:

– Du kan ikke be verden om å stoppe, om du aldri så mye vil det!

Han mener nordmenns skepsis er den virkelige grunnen til bekymring:

– Det er klart. Finansverdenen er ikke nasjonal, den er internasjonal. Og hvilken bransje er egentlig nasjonal i dag? Tar konkurrentene våre ny effektiv teknologi i bruk før oss, har vi et problem.

Hovland plasserer seg selv mellom tre og fire på en skala fra én til fem når det gjelder hvor mye han ville stolt på rådene fra en robot når han tar forretningsavgjørelser.

– Ville du vært villig til å ta ansvar en robots handlinger på samme måte som for andre underordnede?

– Ja, jeg må stole på at jeg har folk rundt meg som gjør jobben sin. Det blir som med Google-bilen, krasjer den ikke, vil jeg stole mer på den enn en sjåfør, sier Hovland.

 

Grunn til skepsis

Oslo: – To tredjedeler av meg sier «slapp av», sier professor i kunstig intelligens Keith Downing ved NTNU.

Han mener all tilgjengelig forskning tilsier at det ikke er grunn til å frykte robotene.

– Mennesker kommer til å ta beslutningene så lenge tiden tillater det. Tingene robotene vil bestemme alene, er avgjørelser som må tas på millisekunder.

Men en tredjedel av ham bekymrer seg for all forskningen som nå foregår bak lukkede dører – i militæret og på Wall Street.

– Det har fått meg til å innse at jeg kanskje ikke vet hvor langt vi faktisk har kommet.

Les hele avisen

Spør ekspertene

Hva ved gründerlivet lurer du på? Hver uke forsøker Dagens Næringsliv å finne svar på dine spørsmål.

Vi sender kvittering på innsendt spørsmål og svar når det kommer

Takk for ditt spørsmål

Vi sender kvittering på innsendt spørsmål og svar når det kommer

Følg DN gründer på Facebook og Twitter