Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Fem teknologitrender som vil sette sitt preg på 2016

BLOGG: – Alle vi over 30 vil sannsynligvis aldri helt forstå dette. Vi tar selvfølgelig feil, som vi over 30 alltid gjør, skriver vekstgünder Kjartan Slette.

Ingen vet noe sikkert om morgendagen, bortsett fra at den vil være annerledes enn dagen i dag.

Bloggeren: Vekstgründeren

Kjartan Slette sh.jpg 

Kjartan Slette (38).

Gründer i teknologiselskapet Unacast, som jobber med nettvarder - små bluetoothchipper på størrelse med et frimerke som signaliserer til telefonen din idet du går forbi.

Selskapet ble stiftet i 2014, men har allerede hentet inn over 14 millioner kroner i finansiering, er iferd med å ansette seg opp til 30 og har opprettet kontorer i London og New York.

Slette var med å bygge opp strømmeselskapet Aspiro, som eier Wimp/Tidal. Selskapet ble i vår solgt til rapperen Jay-Z' Project Panther Bidco for 464 millioner svenske kroner.

Mer info: www.unacast.com

Vis mer

Gründerbloggerne

DNgründers fem bloggere skal fremover gi et innblikk i norsk gründerliv, i spennet fra den profesjonelle serigründeren, med milliardnoteringer bak seg, til den selvstendige næringsdrivende som ønsker å drive sin egen småbedrift.

Du vil kunne lese ukentlige oppdateringer fra enten førstegangsgründeren (Mari Hæreid), seriegründeren (Bente Sollid Storehaug), maktfaktoren (Anita Krohn Traaseth), vekstgründeren (Kjartan Slette) og den selvstendig næringsdrivende (Camilla Stenberg).

Vis mer
 

Her er allikevel mitt forsøk på noe enkelt fordøyelig: Fem trender og noen tilhørende antitrender som vil prege oss i 2016.

Disse er åpenbart farget av mitt ståsted og Unacast sin posisjon (man bør tross alt starte selskaper som er basert på trender man selv tror på), og ikke alle fem vil bli mainstream i 2016. Men de vil prege oss, og du bør kjenne til dem.

1. Datadelingsøkonomien vokser

Kun bedrifter, tjenester og produkter som er basert på datadreven innsikt vil lykkes i fremtiden.

Nå som teknologien til, og kunnskapen om, big data brer om seg, sitter vi igjen med, nettopp, store mengder av data. I mengder av datasiloer.

For å virkelig høste gevinstene må data deles, da hver silo alene ikke inneholder det hele og fulle bildet. I Unacast ser vi datadeling utvikle seg gjennom tre faser.

Fase én er allerede over, og i den hadde få forståelse for hvor viktig data er.

Så kom fase to, den vi er i nå, hvor «alle» jobber iherdig for å finne, samle og verdiøke sine egne datasett.

Fase tre kommer etterpå og bunner i en gryende forståelse av hvor lite man egentlig vet. Noen er allerede godt på vei inn denne fasen. Dette er datadelingsøkonomien.

Ved å dele subsett med data, får man andre subsett tilbake. Som med all moderne databehandling så vil dette være trygt lagret, med aksept fra og på sluttbrukerens premisser, som en naturlig følge av at sluttproduktene vil forventes å være smartere enn i dag.

Trygg databehandling og godt personvern er ikke lenger noe man vil gjemme bort, men en produktfordel man vil skryte av.

Antitrend: Enkelte vil ønske produkter som ikke samler inn og deler data.

Vi vil se flere selskaper som kaster seg på denne antitrenden, men over tid vil de bli mindre og mindre viktige etterhvert som disse produktene blir forbikjørt og kundene blir mer komfortable med datadeling.

En god parallell er skepsisen Facebook i starte møtte for hvordan de håndterte personvern. Nå er den så godt som borte.

2. Robotene har allerede kommet

Robotinvasjonen begynte allerede under den industrielle revolusjonen. Enkelte maskiner utførte oppgaver såpass mye mer effektivt enn oss mennesker at vi i stor grad ble drevet ut av fabrikkene, og i de hundre årene siden har den etterfølgende evolusjonen økt i styrke.

Roboter lager i dag det mye av det vi konsumerer mens vi mennesker har funnet andre oppgaver, typisk i serviceyrker.

Den store forskjellen er at roboter i 2016 også er i ferd med å bli gode til å interagere med mennesker.

Tror du McDonalds vil ha mennesker bak disken i fremtiden? Eller at Uber-bilen (som også er bygget av en robot) blir kjørt av et menneske? Tro om igjen.

Som for 100 år siden må vi mennesker snart finne andre oppgaver.

Antitrend: Etterhvert som flere og flere forretninger og serviceyrker bruker roboter til å møte sine kunder, vil et segment gå i motsatt retning og bygge merkevarer rundt det faktum at mennesker møter mennesker.

Roboter vil assosieres med noe billig og effektivt, mens mennesker vil være varme og personlige (og dyre).

Robotene inntar i disse dager norske banker. BN Bank-direktør Gunnar Hovland (i midten) i bankens lokaler i Trondheim sammen med kundekonsulentene Rita Danielsen (35) og Bernt Oskar Bugge (27). Foto: Ole Morten Melgård

Les mer: Nå kommer bankrobotene

Les mer: – Roboter vil sitte i bedriftenes ledergruppen i fremtiden

Les mer: Knapt noen i verden har mindre tillit til robotkollegaer enn nordmenn

3. Kunstig intelligens blir ekte intelligens

Det føles trygt å bruke ordet kunstig intelligens. Det signaliserer en slags avstand – at det ikke er ekte.

Men sannheten er at kunstig intelligens nærmer seg vår menneskelige intelligens og allerede kan utføre flere av hjernens funksjoner bedre enn oss. Den husker bedre, tar mer rasjonelle avgjørelser og er kjappere.

Google Now, Siri, Cortana og Facebook M er alle kunstige personligheter som vi i økende grad vil forholde oss til – og bli avhengige av.

Og med Google sitt nylige varslede gjennombrudd i å lage en kvantedatamaskin (en maskin som ikke lenger er begrenset av hvor hurtig ettall og nuller prosesseres i sekvens), så øker det teoretiske mulighetsrommet for hvor ekte en kunstig intelligens kan bli.

Antitrend: Den kjapt eskalerende takten i kunstig intelligens har fått mange av de smarteste hodene i Silicon Valley, med Elon «Tesla» Musk i spissen, til å uttrykke bekymring for hva dette betyr for menneskerasen.

Det er bevilget flerfoldige millioner dollar i forskning til problemstillingen om og hvordan vi kan kontrollere noe som er smartere enn oss, og hvordan kunstig intelligens og etikk henger sammen. Har du en filosofi-fetisj, er dette feltet du bør studere fremover.

4. Fra mobil til dingser

Den personlige mobile datamaskinen har revolusjonert hvordan vi forholder oss til verden, og til hverandre.

Man snakker ikke lenger om potensialet i mobil, men som den foretrukne plattform for nær alle typer tjenester, hvor vi kjøper vi varer, sosialiserer og henter informasjon.

Mobilen vil fortsette å være den foretrukne personlige plattformen, men den vil langt fra være den eneste koblingen til verden og til hverandre.

De fleste dingser rundt oss vil bli smarte(re) og oppkoblet, og ved hjelp av sensorer forholder deg seg til verden og oss i det man kaller Tingenes Internett (Internet of Things eller IoT).

Mat bestilles gjennom skjermen på kjøleskapet basert på hva du trenger til ukens foreslåtte oppskrifter, den elektriske bilen samarbeider med alle andre bilene på veien for å velge den optimale ruten – for alle.

Huset synkroniserer med husene i nabolaget for å dele strøm effektivt mellom dem, hentet fra en egen batteriinstallasjon med strøm fra sol-, vann- og vindkraft som Tesla nå satser hardt på.

Det er også verdt å merke seg at mange av disse produktene først vil fungere når datadelingen fra punkt 1 er på plass.

5. Virkelighet er relativt

Hva er virkelig?

Må man kunne høre det, se det og ta på det? Hvis det er definisjonen, så er begrepet «virkelighet» i ferd med å bli virkelig forvirrende.

De som vokser opp i dag, føler allerede at en samtale på Snapchat kan være vel så virkelig som samtalen over pulten på skolen. Med nye virtuelle verdener vil flere og flere innse at digitalt er like ekte som det ekte.

Mange stusset over at Facebook for noen år siden kjøpte Oculus, et selskap som lager teknologi for å oppleve virtuelle verdener, for milliarder av dollar. Siden den gangen har lite skjedd rent kommersielt, men teknisk og prismessig står vi foran et gjennombrudd.

Ja, det er fortsatt en barriere at man må ha på seg relativt store briller (tenk på hvordan 3D-film floppet i sin tid), men den barrieren blir mindre for hver dag, etter hvert som brillene også blir mindre og bildene vil kunne projiseres på andre flater. Med trykk-sensitive hansker på vil man merke når man digitalt tar på noe.

Facebook, men også Sony og Microsoft, putter enorme investeringer inn i virtuell virkelighet, og i fremtiden vil våre barn kunne høre, se og ta på en medelev som sitter i Australia like godt som en over pulten på skolen.

 I 2016 vil trolig massemarkedet for første gang føle på spenningen ved å tre inn i nye verdener.

Antitrend: Alle vi over 30 vil sannsynligvis aldri helt forstå dette, og også finne det urovekkende at det digitale sidestilles med det fysiske. Det er jo tross alt mer ekte å møte et menneske som er i fysisk nærhet.

Vi tar selvfølgelig feil, som vi over 30 alltid gjør. Her er de fleste av oss antitrenden selv, og vil protestere og riste på hodet over barna og barnebarna våre, men det vil ikke bety noe.

LES MER: Lager minihoteller med Airbnb

BLOGG: Slik føles det å gå glipp av 1,3 millioner kroner

Vil ta jobber hjem til Norge

Det handler ikke lenger om hvorvidt, men hvordan du skal være tilstede på nett som bedrift i dag. Men fordi design ofte er dyrt, velger mange å flytte jobben ut av landet. Graphiq Design Collective har laget et online designkollektiv som skal gjøre det lettere for bedrifter å finne billige frilansdesignere i Norge.

I serien «DNs pitchekonkurranse» får du hver uke presentert de mest spennende bedriftsideen i Norge, på under 90 sekunder.

Les mer her.

 

Spør ekspertene

Hva ved gründerlivet lurer du på? Hver uke forsøker Dagens Næringsliv å finne svar på dine spørsmål.

Vi sender kvittering på innsendt spørsmål og svar når det kommer

Takk for ditt spørsmål

Vi sender kvittering på innsendt spørsmål og svar når det kommer

Følg DN gründer på Facebook og Twitter

  • Sjefredaktør/Adm.dir: Amund Djuve
  • Sentralbord DN: 22 00 10 00
  • Kundeservice: 21 89 61 00
  • Kontakt kundeservice
  • Innholdssjef nå: Terje Erikstad
  • Telefon innholdssjef: 22 00 10 03
  • Redaksjonen: 22 00 10 00
  • tips@dn.no
  • Tilsynsmyndighet: Medietilsynet
Dagens Næringsliv AS
Postadresse:
Postboks 1182 Sentrum
0107 Oslo
Besøksadresse:
Christian Krohgs gate 16
0186 Oslo

Har du forslag til forbedringer på DN.no?

Name:Dagens Næringsliv Description: Nyheter fra næringslivet. Norges ledende næringslivstjeneste. opengraph icon E-mail:dn.no@dn.no