Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

– Jeg er relativt trygg på at vi finner en finansieringsmodell, men jeg synes det er fryktelig spennende, sier kommersiell direktør Werner Risberg i Kahoot. Foto: Mikaela Berg
– Jeg er relativt trygg på at vi finner en finansieringsmodell, men jeg synes det er fryktelig spennende, sier kommersiell direktør Werner Risberg i Kahoot. Foto: Mikaela Berg les mer

100 mill. brukere søker forretningsmodell

Dagens oppstartsselskaper prises til hundrevis av millioner kroner – før det er sikkert hva de skal tjene penger på.

Kahoot

Kahoot er et quiz-spill som ofte blir brukt i læringsøyemed, ved at en lærer lager en quiz med spørsmål om temaet klassen jobber med.

Tjenesten er i utgangspunktet gratis, og selskapet skal tjene penger på tilleggstjenester

Stiftet i 2011 under navnet Mobitroll av NTNU Technology Transfer, Johan Brand, Jamie Brooker og Morten Versvik.

Brand leder i dag selskapet, som nå eies av Brand (15,1%) og Versvik (13,5%), Mamut-gründerne Martin Kværnstuen (13%) og Eilert Giertsen Hanoa (12,4%), samt byggentreprenør Karsten Hjertholm (12,9%) og Åsmund Grytting Furuseth (7,8%), som har bakgrunn fra NTNU Technology Transfer. Flere små aksjonærer eier de resterende 25,3 %.

Omsatte for 3,3 millioner kroner i 2014 med et resultat før skatt på 0,6 millioner.

Omkring 40 ansatte.

Kilde: Brønnøysundregistrene, Kahoot

Vis mer
– Alt var enklere før, sier kommersiell direktør Werner Risberg i Kahoot – quiz-spillet som for alvor er i ferd med å innta alle verdenshjørner.

Risberg sikter til en tid da den gamle regelboken gjaldt, og selskapers verdi ble vurdert ut fra ting som betalende kunder og omsetning. Nå sitter han i en bedrift verdsatt til enorme verdier – som knapt har tjent én krone. Det er den nye regelboken som gjelder.

– Alle de tradisjonelle måtene å evaluere et selskap på er gått ut på dato. Det er hevet over tvil at dagens verdsettelser er mer usikre, sier Risberg.

Verdsatt til 55 millioner

Risberg kom inn i Kahoot ifjor sammen med Mamut-gründerne Eilert Hanoa og Martin Kværnstuen – i en emisjon som verdsatte selskapet til 55 millioner kroner.

Da hadde spillet 12 millioner brukere i måneden. Nå har de over dobbelt så mange: 25 millioner. Totalt har over 100 millioner nå brukt Kahoot (unike ip-adresser). Alt er gjort på under to år.

Spotify har til sammenligning brukt ni år på skaffe seg 75 millioner månedlige brukere, hvorav 25 millioner er betalende kunder.

– Fortsetter vi vår veksttakt, og Spotify sin, er vi forbi dem i løpet av noen år, sier Risberg.

Kahoot går nå mot en ny investeringsrunde. Den vil etter all sannsynlighet sette en langt høyere pris på selskapet.

Mer usikkert enn før

– Det sies i bransjen at idet du når 100 millioner brukere, banker 100 venturefond på døren omtrent samtidig.

– Det er litt sannhet i det. Vi får en voldsom oppmerksomhet nå. Det finnes en oppfatning av at om du har 100 millioner brukere, kan du komme opp med nesten hvilken forretningsmodell som helst – og det blir en god omsetning av det, sier Risberg.

Men er det sant?

– Absolutt ikke, sier Risberg.

– Hvilken forretningsmodell ser dere for dere?

– Vi har nok vært mye flinkere til å bestemme oss for hva vi ikke skal tjene penger på i Kahoot.

Kahoot har bestemt seg for alltid å være gratis i utdanningssektoren. Nå utforsker de muligheten for at bedrifter som vil bruke appen, kan bli en forretningsmodell.

Per i dag er det likevel «ingen inntjening å snakke om», ifølge Risberg.

Selv blant de forbrukerorienterte oppstartsselskapene som har funnet en forretningsmodell, er det mange som fortsatt har til gode å bevise at den er bærekraftig.

Se også: Selskapet Weclean mener det kan få bukt med svart arbeid i hjemmerenholdsbransjen, inspirert av modellen til Uber.

Selv om 2014 ble et gjennombrudd for betaling av strømming, med 13 millioner nye abonnenter fordelt på alle tjenester, endte Spotify fortsatt med et driftsunderskudd på 165 millioner euro (1,6 milliarder kroner etter dagens kurs). Spotify verdsettes i dag til 8,5 milliarder dollar (74 milliarder kroner).

Kahoot er på ingen måte et unntak.

– Alle oppstartsselskaper som henvender seg til forbrukere, har dette problemet: De må være gratis først for å vokse og så får pengene komme senere, sier direktør for næringsutvikling Fredrik Syversen (44) i IKT-Norge.

«Noe dotcom-aktig»

Syversen beskriver i tillegg en ekstra risikofaktor: en pr-effekt der det å investere i selskaper med så store brukermasser har en egenverdi for ventureselskapene, uavhengig av hvorvidt man klarer å stable på bena en bærekraftig forretningsmodell.

– Når du når et visst antall brukere, settes det i gang et investorspill der du havner på radaren til alle de større ventureselskapene, sier Syversen.

Han setter påstanden i sammenheng med at et ventureselskap alltid er ute og henter penger til neste fond.

– Å kunne smykke seg med et selskap som har over hundre millioner brukere, er viktig både så du kan fortelle investorene dine at du har vært med på denne raketten og så du kan fortelle oppstartsselskaper du vil investere i, at «du kan bli den neste», sier Syversen.

Og fortsetter:

– Det er på en måte en hype. Det blir inflasjon i verdisettingen når alle ventureselskapene kaster seg på alle selskaper med stor nok brukermasse. Det kan være ekte, men det knytter seg mye usikkerhet til det. Det er noe dotcom-aktig over det, sier Syversen.

«Tendenser til en hype nå»

– Det er noe i det han sier, medgir partner Tellef Thorleifsson (53) i Northzone.

Northzone er et av Norges mest profilerte venturefond og gikk ifjor inn som investor i Kahoot. Thorleifsson sier fondet er forsiktig med å gå inn i selskaper innenfor visse virkeområder.

– Særlig i USA er det tendenser til en hype nå. Det er også elementer av overprising, mener vi. Det gjør at vi i en periode har vært relativt forsiktige med å gå inn i selskaper med høy profil selv om de ser spennende ut – fordi mange av dem etter vår oppfatning har vært overpriset, sier Thorleifsson.

– Men det å drive venturefond er en langsiktig ting. Vi har stablet på bena syv fond og holdt på i 20 år. Skulle vi utelukkende tenkt på den måten Syversen skisserer, hadde vi fått slite kraftig før eller siden.

– Når det gjelder Kahoot spesielt, sier det seg selv at vi har stor tro på at her skal vi få til noe spennende. Ellers hadde vi ikke investert. Men vi kan jo også ta feil når vi satser på selskaper med masse brukere. Vi baserer våre beslutninger på forventninger til fremtidig markedsutvikling, og den kan gå i en annen retning enn vi hadde trodd, sier Thorleifsson.

Les også:

Fem teknologitrender som vil sette sitt preg på 2016  

Nordmenn har ikke tillit til roboter

– Det er som om hestedrosjeeierne vil ha tilbake veiene fra drosjene

Se DNtv: Skal renske opp i renholdsbransjen

 

Skal renske opp i renholdsbransjen

Selskapet Weclean mener det kan få bukt med svart arbeid i hjemmerenholdsbransjen, inspirert av modellen til Uber.

Les hele avisen.

Spør ekspertene

Hva ved gründerlivet lurer du på? Hver uke forsøker Dagens Næringsliv å finne svar på dine spørsmål.

Vi sender kvittering på innsendt spørsmål og svar når det kommer

Takk for ditt spørsmål

Vi sender kvittering på innsendt spørsmål og svar når det kommer

Følg DN gründer på Facebook og Twitter