– Vi risikerer å få en permanent underklasse i Norge

– Vi har sett medaljens fremside i løsninger på flere av de store samfunnsutfordringene vi har fått, sier administrerende direktør Kristin Skogen Lund i NHO.

Lund snakker om det som er blitt døpt den fjerde industrielle revolusjonen: Fra dampkraft, videre via elektrifisering og it, til et stadie hvor roboter nå kan gjøre oppgaver som før var reservert for tenkende mennesker og hvor globale teknologitjenester tar over tjenester og næringer som før var forbeholdt de mange og små.

Men det finnes også en bakside, mener Skogen Lund, og peker på to alarmerende spørsmål som nå melder seg.

– Vil det bli jobber til alle, eller får vi en «jobless growth» (økonomisk vekst samtidig som sysselsettingen står på stedet hvil eller går ned journ.anm.), spør Skogen Lund.

Og:

– Vil det bli større forskjeller i arbeidslivet og samfunnet generelt?

 

Les stort intervju med Kristin Skogen Lund: – Alle famler nå

Torsdag begynner NHOs årskonferanse, av Aftenposten døpt til Norges mest prestisjefylte kollokviegruppe.

Toppene i arbeids-, næringslivet og politikken skal sammen med internasjonale eksperter forsøke å gi sine svar på de to største utfordringene arbeidslivet står overfor som følge av den digitale revolusjonen:

1. Robotenes inntog.

2. Delingsøkonomiens inntog.

Følg med på dngrunder.no og @dngrunder på Twitter for oppdateringer og nyheter fra NHOs årskonferanse.

Klarer vi å lage nye jobber?

Hver gang roboter eller annen teknologi har tatt arbeidsoppgaver mennesker har utført før, har vi funnet nye arbeidsoppgaver.

– Spørsmålet er om det er annerledes nå. Går det nå så fort at vi ikke klarer å skape arbeidsplasser i samme takt? Det vet ikke jeg, men det er mange som hevder det, sier Skogen Lund.

 

– Tror du på dem som hevder det?

– Det er så vanskelig å svare på. Jeg tror det kan bli vanskeligere fremover å skape nok arbeidsplasser. Og disse internasjonale problemene kommer samtidig med generell økende arbeidsledighet i Norge og fallet i petroleumssektoren.

Mest bekymret for unge, fattige menn

Den økende graden av automatisering, eller robotisering, kan uansett endre etterspørselen etter ulike typer arbeidskraft.

En analyse bestilt av Kunnskapsdepartementet viser at etterspørselen etter sivilingeniører og andre med høyere utdannelse i realfag vokser frem mot 2030. 

– Det som gjør meg mest bekymret er dette: For menn i sin beste aller er andelen i jobb fallende og har vært det lenge, sier Skogen Lund.

Spesielt unge menn fra fattige familier faller nå utenfor arbeidslivet i stadig større grad (se grafikk). Skogen Lund setter dette i sammenheng med at det nå stilles nye og høyere kompetansekrav til fremtidens arbeidstagere.

At en helsearbeider fort skal være utdannet teknolog på toppen for å kunne håndtere helseteknologien, var et eksempel Skogen Lund trakk frem.

– Vi risikerer å få en permanent underklasse i Norge, sier Skogen Lund.

Tankesterke roboter

Det er nesten 80 år siden robotene først begynte å bli en del av industrien, men NHO mener vi nå kan stå midt i en ny industriell revolusjon hvor robotene beveger seg i full fart fra industrien og over i kontorjobbene.

Robotene vil ikke lenger bare gjøre manuelt arbeid, men i større grad også erstatte arbeidsoppgaver som trenger tankekraft.

Dagens Næringsliv har i høst skrevet en serie artikler om robotenes inntog i kontoryrkene. Du kan lese sakene her:

Sak 1: Roboter vil fremover ta over opptil 40 prosent av arbeidet i banker. I desember møtte de første robotene på jobb hos SR-Bank i Rogaland.

Sak 2: – Roboter vil sitte i bedriftenes ledergrupper i fremtiden, sier seniorforsker Vegard Kolbjørnsrud.

Sak 3: Knapt noen i verden er mer skeptiske til robotkollegaer enn oss i Norden

Sak 4: Gründerne i Id.mngmnt rennes ned av folk som vil jobbe med å lære opp roboter som skal overta menneskers arbeidsoppgaver

Sak 5: Disse yrkene kan forsvinne

Hva skal man gjøre med Uber og Airbnb?

Det siste året har et økende antall nordmenn bestilt kjøre­turer eller leid overnatting gjennom populære og kontroversielle tjenester som Uber og Airbnb.

 

I kjølvannet kommer en rekke norske avarter inspirert av modellen om plattformbaserte tjenester som lar deg formidle tjenester og varer enklere og raskere enn før.

Selskapene i den nye delings­økonomien utfordrer etablerte aktører, blant annet taxiselskaper og hoteller, og skaper debatt om både konkurransevilkår, skatt og arbeidstageres rettigheter.

Har hastverk

Flere norske politikere anerkjenner at det haster med å finne ut hvordan man skal møte og regulere de nye tjenestene.

– Delingsøkonomien har ikke fått tilstrekkelig oppmerksomhet ennå, hverken i vårt apparat eller utenfor. Vi kan ikke lenger lukke øynene for det som skjer. Disse selskapene kommer til å bli på utsiden av økonomien hvis vi ikke sørger for at de blir en del av økonomien. Det mener jeg er et selvstendig poeng, sa Siv Jensen til DN nyttårsaften.

LO-leder Gerd Kristiansen uttalte i høst at hun frykter delingsøkonomien kan bringe med seg et løsarbeidersamfunn som kan true det norske velferdssystemet.

Dagens Næringsliv skrev lille julaften om at det er uenighet internt i NHO om hvordan organisasjonen skal møte delingsselskaper som Uber og Airbnb.

Skal renske opp i renholdsbransjen

Weclean mener de kan få bukt med svart arbeid i hjemmerenholdsbransjen, inspirert av modellen til Uber. Siden desember har Uber også valgt å promotere tjenesten i Norge gjennom sin app.

I serien «DNs pitchekonkurranse» får du hver uke presentert de mest spennende bedriftsideen i Norge, på under 90 sekunder.

Se alle deltagerne her.

Les mer: Dagens oppstartsselskaper prises til hundrevis av millioner kroner – før det er sikkert hva de skal tjene penger på

Les mer: Her tar delingsøkonomien helt av(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.