Er du overbevist om at du har en god forretningsidé – og at den ideen innebærer en app? Da er du ikke alene.

Apple slapp torsdag en rapport om hvordan 1,6 millioner europeere per januar jobber i app-økonomien – som utviklere, gründere eller programmerere. Rapporten understøttes av tall som viser at Norge er et av landene i Europa med høyest andel av arbeidsstokken tilknyttet app-økonomien – kun slått av Finland.

Velger bort apper

Ved Entreprenørskolen på NTNU i Trondheim er pensum enkelt og vanskelig på samme tid: Få en ny bedrift på bena.

DNgründer skal det neste halvannet året følge studentenes ferd.

NTNUs gründerstudenter satser i liten grad på appmarkedet. Avansert programvare og fysiske produkter dominerer blant forretningsideene. Fra venstre: Viljar Rystad, Johannes Jakobsen, Magnus Vitsø Bjørnstad, Rannveig Strøm, Øivind Aabye og Victoria Isern.
NTNUs gründerstudenter satser i liten grad på appmarkedet. Avansert programvare og fysiske produkter dominerer blant forretningsideene. Fra venstre: Viljar Rystad, Johannes Jakobsen, Magnus Vitsø Bjørnstad, Rannveig Strøm, Øivind Aabye og Victoria Isern. (Foto: Ole Morten Melgård)
Etter et halvt år med syretesting av forretningsideer, valgte det seneste kullet med studenter til jul ideene de har mest tro på. Og der går flertallet mot app-strømmen: Kun tre av 17 satser på appbaserte ideer, i stedet domineres listen av mer avansert programvare og konkrete ting som en helt ny alpinstøvel, en skinnegående robot og et kabelsystem til GoPro-kameraer.

– Noen av de mest suksessfulle bedriftene som har gått ut av Entreprenørskolen, er de som har jobbet med fysiske produkter – skibagger og hengekøyer, sier entreprenørskapsstudent Johannes Jakobsen (25).

Han har heller ikke valgt en app, men skal likevel jobbe med programvare når han skal forsøke å ta en journalistrobot ut på markedet. Prosjektet kan du lese mer om her: Bygger journalistrobot (+)

«En ny æra»

Studentene gjør lurt i å ikke jage app-drømmen, skal man tro Bjørn Olstad (51). Han har en doktorgrad i databehandling fra NTNU, hvor han i sin tid var den yngste professoren ved universitetet. I dag er han direktør i Microsoft-systemet.

Microsoft-direktør Bjørn Olstad  tror tradisjonelle apper blir mindre viktige.
Microsoft-direktør Bjørn Olstad tror tradisjonelle apper blir mindre viktige. (Foto: Sigbjørn Sandsmark)
Olstad beskriver trender som taler for at tradisjonelle apper blir mindre viktige – hvorav to er særlig fremtredende:

Det er fullt: Siden App store åpnet i 2008, er det lastet opp over 1,5 millioner apper. Men hvor mange har du på telefonen, og hvor mange brukte du igår? Svaret er typisk 20 og 4–6. Og tidsbruken vår trekkes mot appenes sorte hull: Facebook.

– Apper er ikke en skalerbar modell, sier Olstad.

Det å slå seg opp globalt er i ferd med å bli en stadig vanskeligere oppgave.

IM tar over: – Det er en ny æra med kommunikasjonsbaserte applikasjoner. Det vi i dag ser på som apper, vil finnes i en variant innenfor disse systemene, sier Olstad.

Kommunikasjonsbaserte applikasjoner kjenner du og jeg i dag under navn som Messenger, WhatsApp og Slack. De forkortes gjerne IM (instant messaging).

Men WeChat, som du kanskje ikke har hørt om, sier mer om hvilken fremtid som kan ligge i IM. WeChat er kinesernes Messenger, men har samtidig slukt en masse av tingene vi her i vesten i dag gjør via apper.

– Wechat har nesten alt: dating, markedsplasser, samhandling med selskaper. Du kan leve hele livet ditt der. Det skrives mye om at Facebook vil prøve å kopiere Wechat-modellen i neste ledd, sier Olstad, og fortsetter:

– Akkurat som web er blitt mindre viktig i mobilverden, så vil apper bli mindre viktige når IM får en større rolle og styrkeforholdet nå på nytt endrer seg.

Les hele Bjørn Olstads resonnement her.

Les mer om ny teknologi på DNgründer, følg oss også på Facebook og Twitter.

Enkelt som app

En annen trend som taler til fordel for dingser, er ifølge partner Tor Bækkelund i Startuplab at fysiske ting nå opplever det samme som apper gjorde for en tid tilbake: De blir fryktelig enkle å lage.

– Språk, metode og distribusjon for å bringe frem en app er blitt vesentlig enklere de siste fem årene. Nå skjer det samme med hardware, sier Bækkelund.

Han snakker om 3D-modellering, prosjektstyringsverktøy og 3D-printing – ting som «gjør det vesentlig enklere å ta frem og sette en dings i produksjon.

Les mer om hvordan studentene ved NTNUs entreprenørskole bruker jakten på universets grunnpartikler til å jakte forretningsideer

Les også: 17-åringer ypper mot it-giganten Itslearning

Les også: Selger Teslaen for å følge i Elon Musks fotspor(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.