– Alle piler peker oppover

Etter at forskerne ved norske universiteter mistet eierskapet til egen forskning, er både antallet nye bedrifter de starter og patenter de skaffer seg halvert, ifølge professor Hans K. Hvide (47) ved Universitetet i Bergen.

DN omtalte nylig forskning fra Hvide og professor Benjamin F. Jones', som setter et stort spørsmålstegn ved Stortings-beslutningen fra 2003 om at universitetene skulle eie to tredjedeler av alle nye oppdagelser forskere gjør gjennom såkalte TTO-er

Bakgrunn: Gründer-brems for forskere

Rapporten ble kraftig diskutert og beskyldt for å være tendensiøs, svak og selektiv av daglig leder Daniel Ras-Vidal (41) i Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge (FIN), hvor TTO-ene er medlemmer.

TTO står for Technology Transfer Office, og er enheter ved universitetene født ut av lovendringen i 2003. TTO-ene har fått ansvar for å kommersialisere forskningen.

Forsvarer dagens system

Nå rykker rektorene ved Norges fire største universiteter ut til forsvar for dagens system.

Flere av dem angriper også Hvides forskning for å være utdatert og unøyaktig.

– Dataene som det opereres med her er [...] gamle og til dels feilaktige. Alle piler peker oppover innenfor vårt innovasjons- og kommersialiseringsarbeid, skriver rektor Ole Petter Ottersen (61) ved Universitetet i Oslo (UiO) i en epost.

Blant annet hevdes det fra ulike rektorer at rapporten har følgende svakheter:

1. En annen rapport gir en konklusjon stikk i strid med Hvides.
2. Kun patenter søkt i Norge er talt med.
3. Om det er blitt færre patenter, er de blitt bedre.
4. Tallene er om lag ti år gamle.
5. Det er lite relevant hvor mange bedrifter forskerne selv starter.

Så hvor nøyaktig er rapporten egentlig? Og hvor nøyaktig er kritikken?

1. En annen rapport gir en konklusjon stikk i strid med Hvides

– Resultatene fra Hvide er stikk i strid med Nifu's (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdannelse journ.anm.) rapport om kommersialisering av forskning som kom ut i august 2015, sier Ottersen ved UiO.

Og fortsetter:

– Den viser at kommersialiseringstakten har økt betydelig de siste årene og viser tydelig verdiskapingen fra universitetene i perioden 2012-2015.

I rapporten står det, som Ottersen sier, at veksten i kommersialisering har vært betydelig de siste årene.

Forfatter av rapporten avviser rektors påstand

Men påstandene om «tydelig verdiskapning» tilbakevises av en av rapportens forfattere, forsker Olav R. Spilling (70).

Verdiskapingen per idag omtaler han som «ikke veldig overveldende».

– Det har ikke kommet så mye ut av det så langt, sier Spilling.

Han har riktig nok har et mer optimistisk fremtidssyn på dagens system enn Hvide (se faktaboks).

2. Kun patenter søkt i Norge er talt med

– Studien er begrenset til patenter tatt ut i Norge, mens man nå i større grad legger vekt på europeisk og internasjonale patentering, sier rektor Dag Rune Olsen (54) ved Universitetet i Bergen.

Men i Hvide og Jones' rapport går det frem at det ikke stemmer. Patenter søkt i EU, men gjort gyldige i Norge, er også talt med.

Forelagt den opplysningen sier Olsen at han fikk påstanden fra noen som nok «ikke har finlest i så måte».

Olsen går dermed tilbake på påstanden om mørketall. For forekomsten av patenter som eventuelt ikke er tatt ut i Norge, men kun søkt i USA, vil være svært lav, mener Olsen.

Mener mange søker i USA

Det mener derimot ikke Ottersen ved UiO.

– Den måten mange opererer på, er å patentsøke først i USA mens teknologien er under verifisering, og da er det først hvis søknaden opprettholdes, innvilges og gjøres gjeldende for Norge at det er synlig i Patentstyrets databaser. Vi fastholder derfor at datagrunnlaget er ufullstendig, sier han.

3. Om patentene er blitt færre, er de bedre

– Det er ikke noe mål i seg selv å ha flest mulig patenter. Patenter koster penger og må vurderes opp mot nytte, sier Ottersen ved UiO, som mener patentene har blitt bedre.

Hvides rapport imidlertid at antallet siteringer av patentene også har gått ned, som han mener viser det motsatte av hva Ottersen hevder.

Et klart uttalt mål med reformen i 2003 var uansett flere patenter, ifølge Nifu. Det har ikke skjedd, ifølge Nifu, som finner en nedgang. Nedgangen er riktig nok mindre enn den Hvide finner (merknad: Nifu se på søknader i motsetning til Hvide som er på innvilgede patenter).

 

4. Tallene er om lag 10 år gamle

– Dataene som det opereres med her er om lag 10 år gamle og til dels feilaktige. Det er lite relevant å bruke så gamle tall for å si noe om status i dag, sier Ottersen ved UiO.

Hvides tall for bedriftsetableringer stopper i 2007 og patenter i 2010, men bedriftenes resultater er fulgt frem til 2015.

– Nedgangen det vises til i perioden 2003-2007 kan bety at det tok litt tid for universitetene å få systemene på plass etter lovendringen, men situasjonen er helt annerledes nå.

Men Ottersen kan selv ikke vise til nyere tall på forskeres bedriftsetableringer, viser til at antallet kommersialiseringer ved TTO-ene (universitetenes organ for å skape bedrifter og kommersialisere) går oppover og at UiO

Les mer om hva som rører seg i Gründer-Norge på DN Gründer.

5. Det er ikke relevant hvorvidt det er forskerne starter bedriftene

– Fremragende forskere er eksperter på nettopp forskning og ved å fortsette å forske kan vi få enda mer verdiskaping, sier Ottersen.

Og fortsetter:

– Det er derfor ikke særlig relevant å bruke mål på vitenskapelig ansattes oppstartsselskaper som mål på verdiskapning eller innovasjonsevne når antall oppstartselskaper fra universitetsmiljøene har økt kraftig de siste årene.

Rektor Bjørn Olsen ved Nord universitet støtter Ottersens kritikk. Rektor Dag Rune Olsen ved UiB sier derimot at «det er relevant å se på den type bedriftsetablering» som Hvide har gjort.

Ifølge politikerne som endret loven var det et vesentlig poeng at forskerne fortsatt skulle være en del av bedriftene som ble etablert.

– Det å måle suksess er en utrolig utfordrende

Doktorgradstipendiat Marius Tuft Mathisen (33) ved NTNU og professor Einar Rasmussen (42) ved Nord Universitet gir derimot rektorene støtte i at hvor mange bedrifter forskerne selv er med å starte ikke er det beste målet på entreprenørskap ved universitetene.

– Hvides analyse i seg selv ser jeg ikke noe problem med. Problemet er hva han måler, sier Mathisen.

De to har forsøkt å få en totaloversikt over alle bedrifter startet med grunnlag i forskning gjort ved norske universiteter – uavhengig av om forskeren selv har vært involvert som eier.

– Antall selskaper varierer fra år til år, men sett over hele perioden ser vi hverken en betydelig oppgang eller nedgang, sier Mathisen.

De vil på bakgrunn av det hverken konkludere med at reformen har vært en suksess eller fiasko.

– Det å måle suksess i denne sammenhengen er en utrolig utfordrende og komplisert sak. I dette tilfellet er det ganske mye vanskeligere enn normalt, sier Mathisen.

Og fortsetter:

– Alle som prøver å si med 100 prosents sikkerhet om dagens system er dårlig eller ikke, biter over mer enn de kan tygge.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.