Totalt delte Innovasjon Norge ut 6,1 milliarder kroner i tilskudd og lån til norske bedrifter i 2015.
1,6 av disse milliardene gikk til gründerbedrifter, altså bedrifter som er mellom null og tre år gamle. Det er en økning på 500 millioner kroner fra 2014.
- Etterspørselen henger på greip med at Norge er i omstilling . Det skaper i de fleste land automatisk et Klondike for nyskapning og entreprenører. Veldig mange av de som har mistet jobbene sine nå er høykompetente ingeniører, som har hatt ideer i mange år, og opplever at nå er timingen inne for å realisere det. Da har etablererstipend og støtte fra Innovasjon Norge vært et godt alternativ, sier administrerende direktør Anita Krohn Traaseth i Innovasjon Norge.
- Krevende år
Samtidig viser tallene Traaseth la frem fredag at Innovasjon Norge har strammet opp i egen bedrift.
Selskapet har i løpet av 2015 redusert saksbehandlingstiden fra 60 dager til 13 dager. Målet var og er å komme ned på fire dager. Totalt har man nedbemannet med 36 stillinger, i tillegg til én uavklart arbeidssak.
Inntektene til Innovasjon Norge var 90 millioner lavere i 2015 enn året før.
«Dette må sees i sammenheng med at 2015 er et omstillingsår. Eksterne inntekter går ned med 31 millioner kroner. Nedgangen relaterer seg til redusert inntekt fra brukerbetalte tjenester», skriver styreleder Per Otto Dyb i sin redegjørelse.
- Det har vært et arbeidsintensivt og krevende år. Med så store endringer vi har gjennomført internt, er jeg imponert over mine kollegers fokus og innsats ut mot kundene. Vi har ansatte i 35 land, i alle fylker, samtidig som det er en pågående debatt om loven om Innovasjon Norge som engasjerer bredt. Vi har 17 fagforeninger, 15 med forhandlingsrett, som alle mener mye. Det er mange hensyn og et komplekst landskap vi opererer i. Det er klart det blir utfordringer i en slik prosess, det må vi regne med, sier Traaseth.
Omstridte tall
Innovasjon Norge (IN) ble i høst kritisert av Civita for å overspille SSBs vurdering av tilskuddenes effekt i årsrapporten i 2014.
Civitas Lars Peder Nordbrekken sa blant annet til DN følgende:
- INs konklusjoner mildt sagt dristige. Jeg kritiserer ikke SSB, men datagrunnlaget fra IN som er brukt og som gjør det umulig å påstå noe som helst rett og slett fordi man ikke vet hva man faktisk analyserer. Det blir dermed helt umulig å konkludere med at Innovasjon Norges virksomhet har effekt, sa han.
Innovasjon Norge forsvarte seg da med at selskapet kun skriver at SSBs tall gir en indikasjon på effekt.
Innovasjon Norge fikk også tidligere i år påpakning fra Riksrevisjonen.
Den undersøkte de såkalte såkornfondenes effekt, og fant for eksempel at:
- I perioden 1998–2014 har ingen store vekstbedrifter vokst fram fra såkornfasen.
- Innovasjon Norge følger opp såkornfondene for lite systematisk.
Riksrevisjonen anbefalte da at Innovasjon Norge skulle få mer systematikk i oppfølgingen av fondene.
«Vi skaper effekter»
Innovasjon Norge mener det er flere årsaker at det de driver med har en viktig effekt, og tittelen på rapporten er: «Vi skaper effekter».
Som første mål viser Innovasjon Norge til kundeeffektsundersøkelser gjort av Oxford Research. I den svarer respondentene at Innovasjon Norges bidrag hadde høy (7 av 10) eller middels (2/10) effekt på realiseringen av et prosjekt.
I tillegg trekker Innovasjon Norge frem SSBs vurderinger av effekten. SSB tar utgangspunktet i et utvalg av bedriftene som er kunder hos Innovasjon Norge, og sammenligner dette med en kontrollgruppe av bedrifter som ikke er kunder.
Tallene viser at bedrifter som får støtte av Innovasjon Norge har:
12.6 prosentpoeng mervekst i omsetning. 1.9 prosentpoeng mervekst i produktivitet. 5.9 prosentpoeng mervekst i verdiskapning per ansatt. 5.4 prosentpoeng mervekst i antall ansatte.
«Årets tall fra Statistisk Sentralbyrå indikerer at effekten av støtte fra Innovasjon Norge er betydelig. Det er kun for bedriftsøkonomisk lønnsomhet at IN-kundene ikke utvikler seg forskjellig fra kontrollgruppen, skriver innovasjon Norge i årsrapporten.
- En start
- Det er en start. Det er mange effekter og verdier vi får tilbakemelding fra våre kunder på, som ikke vi har et statistisk grunnlag for å beregne enda, sier Anita Krohn Traaseth, og legger til at måling av effekten til ikke-finansielle tjenester er et diskusjonstema også internasjonalt, og som må forbedres.
- Når vi tar med mange norske teknologiselskaper ut internasjonalt og så åpner vi dører, har møter, og så får de en kontrakt. Men hvordan skal vi få inn den verdien i en statistikk? Det er de tingene vi jobber med SSB med fremover nå, hvordan vi skal presentere det. Da må man ikke bare tenke i tradisjonelle tellekanter, sier Traaseth.
Men hva sier SSB?
- For det første tar vi et forbehold om kausalitet. Vi kan ikke svare på hva et foretak ville gjort hvis de ikke hadde fått støtte fra Innovasjon Norge. Det vi gjør er at vi bruker anerkjente metoder for å ta hensyn til «bias» som kan oppstå på grunn av seleksjonseffekter, som å bruke kontrollgrupper av foretak som ligner mest mulig på IN-foretakene. Men det er ikke alt vi greier å kontrollere for. Hvis noen skulle få en god idé, ser en mulighet i markedet og går til Innovasjon Norge, så kan vi ikke med våre metoder si om det er støtten fra Innovasjon Norge som utløser prosjektet eller om det ville blitt gjennomført uansett, sier forskningsleder Erik Fjærli i SSB.
Derfor skriver også Innovasjon Norge i årsrapporten sin at «Man skal derfor være varsom med å tolke resultatene kausalt, dvs. som uttrykk for eksakte effektmål. Effektindikatorer er nettopp det, indikasjoner på at det er effekter»
For å få mer sammenlignbare foretak er metoden for å velge ut kontrollgruppene endret fra tidligere år. Tallene for i år er derfor ikke helt sammenlignbare med tidligere år.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.