Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Trond Riiber Knudsens investeringsselskap holder til i Parkveien, rett bak Slottet. Foto: Fredrik Bjerknes
Trond Riiber Knudsens investeringsselskap holder til i Parkveien, rett bak Slottet. Foto: Fredrik Bjerknes les mer

Han er norske gründeres engel

I en årrekke var han en av McKinseys mest sentrale rådgivere i Norden. Så hoppet Trond Riiber Knudsen av for å investere i gründere og den nye delingsøkonomien.

– Jeg har ikke tatt mange telefoner ut. Jeg kan nesten ikke huske noen. I virkeligheten er alt bygget gjennom at folk har henvendt seg til meg, sier Trond Riiber Knudsen (52).

TRK Group

  • 100 prosent eid av Trond Riiber Knudsen. Driver med investeringer i tre områder: Ny, «disruptiv» teknologi, digitale tjenester og vekstmarkeder.
  • Knudsen har i en årrekke vært blant lønnstoppene i konsulentselskapet McKinsey – og i en DN-sak fra oktober ifjor kom det frem at Knudsen har hatt en bruttoinntekt på 190 millioner kroner mellom 2010 og 2014 – og betalte 45 prosent, 84,7 millioner i skatt.
  • I skattelistene for 2014 står Knudsen oppført med en formue på 97,8 millioner kroner.
  • TRK Group hadde i 2014 en egenkapital på 30 millioner kroner.
  • Investeringsselskapet har investert i totalt 30 selskaper, 23 innen ny teknologi og fem innen digitale tjenester.
  • Knudsen er selv født i Etiopia, og har investert i to selskaper der.
Vis mer
Siden han gikk ut av McKinsey etter 23 år ifjor sommer, har Knudsen bygget seg opp en portefølje av investeringer som inneholder flere av de mest omtalte norske gründerselskapene: Han har investert i selskaper som Nabobil.no, HipDriver og Lotel, solenergiselskapet Otovo, og helseteknoselskaper som Your MD og No Isolation – og også 24 andre selskaper innen teknologi, digitale tjenester og vekstmarkeder (Afrika).

– Delingsøkonomien er ikke en døgnflue. Den grunnleggende økonomiske attraktiviteten i delingsøkonomimodellene er så åpenbar. Så er det alltid et spørsmål om hvem som vil vinne og hvilken forretningsmodell som er best, sier Knudsen.

Noen av selskapene i porteføljen

  • Lotel: Fasiliterer alt det praktiske rundt utleie av Airbnb-leiligheter. Fusjonerte nylig med danske Key Butler.
  • Nabobil.no: Plattform der du kan leie ut bilen din selv. Selskapet har også lansert en lignende tjeneste for båtutleie.
  • Otovo: Hurtigvoksende solenergiselskap, som vil fylle norske tak med solcellepaneler mot en månedsavgift – slik at du etterhvert selv skal kunne selge overskuddsstrøm tilbake til strømnettet.
  • Your MD: Britisk-norsk selskap som lager en slags fastlege- og selvdiagnosetjenesteapp til mobilen.
  • No Isolation: Lager «avatarer» for langtidssyke barn som ikke kan delta i skoleundervisning – små roboter som skal kunne sitte på plassen i klasserommet, og streame undervisningen til barn som ikke kan være tilstede.
Vis mer
Fra sitt kontor rett bak Slottet, forsøker Knudsen å finne det neste norske teknoselskapet som skal bli ledende på verdensbasis – og å være en døråpner inn mot partnere i det norske næringslivet.

Investeringene følger samme mønster: Knudsen møter gründere gjerne flere ganger, og forsøker å komme med råd også før han eventuelt går inn med penger. Liker han totalpakken, investerer han mellom 0,5 og fire millioner i selskapene.

Les også: Dirtybit gjentar suksessen

En engleinvestor

– En typisk investering ligger mellom halvannen og to millioner. Jeg må få en stor nok eierposisjon til at det er meningsfullt – ikke langt under to–tre prosent, men heller ikke majoritet. Jeg går ikke inn i styrer, men er heller en fri rådgiver til gründere og toppteam. Det blir som en engleinvestor, sier Knudsen.

Engleinvestorer er en betegnelse på investorer som gjerne skyter inn de første pengene i en oppstartsbedrift. I investorrekken, plasserer de seg gjerne mellom startsstøtte­organer, som Innovasjon Norge, og venturekapitalister.

Denne typen investorer går gjerne inn i selskapene som rådgivere og mentorer, i tillegg til å plassere en seks- eller syvsifret sum i selskapene.

Knudsen mener å se et helt annet aktivitetsnivå enn tidligere på den norske gründerscene, men sier det er få som er blitt «systematiske» engleinvestorer.

Les også: Pr-topp starter gründerfabrikk

– Det er faktisk ganske mange investorer som gjør en og to investeringer i gründerselskaper. Dette er ofte fordi man har kjennskap eller relasjon til en gründer. Men det er ganske få som jobber systematisk med å bygge en portefølje av tidligfaseinvesteringer, og der tror jeg flere kan tenke mer ambisiøst, sier Knudsen.

Knudsen viser til forskning fra Angel Resource Institute i USA når han forklarer sin taktikk.

– For å få god avkastning må ha en større portefølje. Én investering vil høyst sannsynlig ikke gi avkastning, ei heller seks investeringer. Men når man kommer opp på 30 investeringer, gir det i snitt 2,5 ganger tilbake på investeringen. Det har vært grunnlaget mitt for å lage en portefølje, sier Knudsen.

Tre krav

Administrerende direktør i Norsk Venturekapitalforening, Rikke Eckhoff Høvding, sier at det har vært en mangel på tidligfaseinvesteringer, men at ting er i ferd med å skje.

– Vi ligger fortsatt litt bak enkelte andre europeiske land, men det er mer trykk på denne fasen nå. Det ser vi gjennom Regjeringens presåkornordning, i tillegg til initiativer som Angel Challenge. I tillegg kommer det flere forretningsengler, som Trond Riiber Knudsen er et eksempel på, sier Høvding.

For å investere i oppstartsselskaper, krever Knudsen at gründerne må være villige til å ta imot råd, er profesjonelle, ydmyke og med en evne til å løse problemer i fellesskap.

I tillegg er målet med techinvesteringene at selskapene skal bli verdensledende innenfor sitt område.

Og til slutt trekker Knudsen frem det sosiale aspektet – at selskapene skal kunne bidra til ressursoptimering.

– Ut ifra individuell kompetanse er norske gründere veldig kompetente. Man er i forkant på teknologi, har fantastiske og dyktige team og er langt fremme på maskinlæring og data science. Man er også flinke til å hente utenlandske talenter. På den andre siden lider man av at hjemmemarkedet er lite, at man ikke får skalert, og gjerne faller i fellen om at du blir veldig forelsket i den første kunden og heller blir et konsulentselskap istedenfor å tenke globalt, sier Knudsen.

Høvding i Norsk Venturekapitalforening har også inntrykk av at norske gründere generelt er flinke i idéfasen, og langt fremme på teknologien. Men på ett område kan rådgivere og mentorer hjelpe norske gründere.

– Vi kan lære litt av svenskene og bli flinkere på kommersialisering, og noen vil også si selvskryt, sier Høvding.

Knudsen anslår å ha møtt 150 gründere siden oppstarten ifjor høst, og vurderer markedet som attraktivt.

– Dette er et marked som flere burde engasjere seg i. Det er veldig mye spennende og god gründeraktivitet, med potensial til å gjøre det bra globalt. Særlig tenker jeg at familieselskaper med mye likvide midler burde engasjere seg. Dette handler også om samfunnsmessig ansvar, og det er viktig at vi alle bidrar, sier Knudsen.

Hvordan bør gründere selge seg inn til mulige investorer?

Jeg vet ikke om jeg er den beste å spørre. Det tok oss fem år å få penger inn i Opera. På mange måter er det mitt beste råd; å vente så lenge som praktisk mulig. Men det er klart at det er jo et råd som kan være direkte feil i noen tilfeller. Det er også viktig å ikke ta opp mye ­personlig gjeld basert på vel optimistiske forventninger. De viktigste forutsetningene er at man har et godt produkt som man brenner for, og en god presentasjon av det.

Jon Von Tetzchner, Opera- og Vivaldi-gründer

De bør være realistiske på pris, muligheter og utfordringer. Ikke tro at en god idé er nok til å få jobben gjort. Det er langt frem til suksess. Ikke velg investorer du er usikker på om du kan fungere godt med over tid. Det går aldri bra.

Hilde Midthjell, Dale-eier

Det første man må gjøre er å sette seg inn i motpartens virkelighet. Skal du møte en potensiell investor får du sjeldent en eller to timer, du får kanskje 10–15 minutter til å presentere ideen. Det betyr at du må ha pitchen klar. Klin til med en gang og å si det viktigste først – dette er casen, dette er økonomien og dette er målene vi skal nå. Bruker du en time på å bygge opp og forklare ideen har du allerede tapt.

 

Petter Stordalen, investor og hotelleier

De bør ha en solid forretningsplan – flere kan med fordel oppsøke profesjonell hjelp til akkurat dette. De bør også være istand til å beskrive konkurransesituasjonen og hvorfor nettopp deres plan kommer til å lykkes. Legg gjerne ved en utfyllende cv som beskriver hvem du er som menneske og hva du har oppnådd. For meg er det en siste avgjørende faktor.

Jan Petter Sissener, fondsforvalter

 

DN Gründer har snakket med disse fire investorene om erfaringer med å investere i gründerbedrifter. Den neste uken kan du lese utfyllende intervjuer på DN.no.

 

LES OGSÅ OM:

Gutteklubben Grei har fått konkurranse av Kvinneklubben hjerte, hjerte, fineste: Kvinneklubben «Fineste du!»

Når eldre arbeidstakere er mindre produktive: Vil kutte seniorenes lønn

Typisk damer å være vanskelig å like? Toppdamer og kvinnekortet  

Vinner Follo-jobber:  Kjøper norsk arbeidskraft  

Vurderer å flytte langrutene fra Oslo: Vurderer å rømme fra flyavgiften

 

DN Spesial: Thrilleren om Storbritannia

Les, se og forstå EU-dramaet. dn.no/brexit

Vis mer

Spør ekspertene

Hva ved gründerlivet lurer du på? Hver uke forsøker Dagens Næringsliv å finne svar på dine spørsmål.

Vi sender kvittering på innsendt spørsmål og svar når det kommer

Takk for ditt spørsmål

Vi sender kvittering på innsendt spørsmål og svar når det kommer

Følg DN gründer på Facebook og Twitter

Mest sett på DNtv nå