Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Administrerende direktør Even Heggernes og styreleder Jacob Tveraabak i Nabobil. Foto: Per Thrana
Administrerende direktør Even Heggernes og styreleder Jacob Tveraabak i Nabobil. Foto: Per Thrana les mer

Nabobil er ett år – slik har det gått

50.000 nordmenn er på bildelingstjenesten Nabobil. Men først etter et år begynner folk å få tillit til konseptet. Nå vokser bruken i rakettfart.

Bildelingstjenesten Nabobil er blitt et av de fremste norske eksemplene på delingsøkonomiens inntog i Norge.

Nå har selskapet lagt bak seg sitt første år, og letter på sløret om hvordan det har gått:

Med over 50.000 registrerte brukere og 3.000 biler og 13.000 leietransaksjoner konkluderer medgründer og teknisk ansvarlig Christian Hager (35) med at «det ble et bra første år».

– Målet er at man i storbyer som Oslo fremover skal kunne leve uten egen bil, mens man i småbyene gjerne skal kunne droppe bil nummer to, sier daglig leder Even Heggernes (32) i Nabobil.

 

Forsker: to suksesskriterier

Forsker Dag Slettemeås (43) Statens institutt for forbruksforskning (Sifo) leverte i vår en rapport på delingsøkonomien hvor han konkluderte med at Nabobil er den norske tjenesten flest kjenner til. Han mener selskapet nå har «kommet så godt på vei at ting begynner å rulle av seg selv».

Det handler ifølge han om to suksesskriterier: kritisk masse og tillit.

– De har et norsk traust navn, norske gründere som er godt eksponert i mediene og man spiller på nabokonseptet, som har en spesiell sosial klang som i seg selv skaper tillit, sier Slettemeås.

Og fortsetter:

– Det andre er kritisk masse. Er den nærmeste bilen 20 kilometer unna, hjelper det ikke uansett hvor utrolig bra konseptet er.

Eksplosiv vekst

Nabobil har tidligere opplyst om antall biler og brukere i systemet, men aldri før villet dele hvor mange ganger bilene faktisk har blitt leid ut.

– Det er et tall som mer reelt sier noe om hvorvidt dette har vært en suksess eller fiasko?

– Ja, det er det ingen tvil om, sier Heggernes.

Problemet er velkjent fra app-verdenen. Å ha 50.000 nedlastinger eller registrerte brukere i appen din er noe helt annet enn å ha 50.000 reelle brukere.

Den store majoriteten av brukermassen til Nabobil har heller ennå ikke leid bil. På 50.000 brukere har det blitt leid bil 13.000 ganger.

– Du kan ikke vente at det skal renne inn bookinger fra dag én, sier Heggernes.

Men rundt nyttår skjedde det en forandring som har gjort at antallet bestillinger har vokst eksplosivt, ifølge medgründer Hager.

– Antallet ukentlige bestillinger vokst med ti prosent uke etter uke siden da, sier Hager.

Resultatet av den eksponentielle veksten er at over halvparten av leietransaksjonene har skjedd i løpet av kun de tre siste månedene.

Mener tillit er avgjørende

Heggernes mener tallene illustrer hvordan tillit er nøkkelen i delingsøkonomien.

Delingsøkonomi

Et vidt og omdiskutert begrep. En av definisjonene er plattformsystemer som lar enkelt­mennesker gjøre nytte av ubrukte ressurser ved å dele/selge dem.

En ressurs kan være alt fra tid og kunnskap til en seng eller en drill.

Betegnelsen fanger ikke opp skillet mellom kommersielt og idealistiske motiverte tjenester. Forskjellen kan eksemplifiseres ved en app som lar folk kjøre med hverandre til jobb, og Uber, som er en kommersiell, drosjelignende tjeneste.

Man kan skille mellom en formidlingsøkonomi og en delingsøkonomi, der førstnevnte favner videre, mens delingsøkonomi bare favner det som faktisk er deling, og ikke leie eller salg.

Kilder: The Yale Law Journal, The Guardian, Agenda

Vis mer
Først må du få tillit til selve konseptet delingsøkonomi. Så må du ha tillit til det enkelte selskap.

I Nabobils tilfelle må du ha tillit til at forskringen dekker deg om noe skjer, at du får tak i en bil når du trenger det og at alt det tekniske fungerer, ifølge Heggernes.

På toppen av alt dette kommer behovet for tillit mellom brukerne. Du må ha tillit til at vedkommende som tilbyr seg å leie deg bilen er en redelig fyr.

Summen av det blir et konsept folk trenger tid på venne seg til, mener Hager.

– Delingsøkonomien begynte under finanskrisen. Det er snart ti år siden, sier han.

Hvor stor er delingsøkonomien?

I 2015 ble det publisert minst 269 artikler med ordet «delingsøkonomi» i norsk presse. Så langt i 2016 er det publisert minst 1.388.

Men selv om det skrives stadig mer om konseptet, har ingen av artiklene svaret på et sentralt spørsmål: Hvor stor er delingsøkonomien i Norge egentlig?

3000 biler utgjør 1,1 promille av alle registrerte kjøretøy i Norge.

Airbnb, som formidler utleie av senger og boliger, er av de største aktørene i delingsøkonomien – både i Norge og Internasjonalt.

Innovasjon Norge anslår at Airbnb sto for én million gjestedøgn i Norge ifjor. Resten av reiselivsnæringens i Norge hadde til sammenligning 30 millioner gjestedøgn. Altså var Airbnbs andel 3,2 prosent.

Da Sifo intervjuet 1500 nordmenn tidligere i år, svarte 16 prosent at de var registrert som medlem i minst én delingstjeneste, mens 5,5 prosent var aktive brukere.

– Selv om vi mangler hele bildet, vil skeptikere kunne innvende at ting tyder på at delingsøkonomien i Norge ikke er så voldsomt stor?

– Ja, men jeg tror vi bare har sett begynnelsen. Når folk har sett at det fungerer, vil det bare bli mer og mer av det. Med den veksten vi ser, kan vi si at man ikke bør undervurdere dette, sier daglig leder Even Heggernes i Nabobil.

– Vi ligger litt etter her hjemme

– Jeg vil tenke det samme som skeptikeren, sier forsker Dag Slettemeås ved Sifo.

Og fortsetter:

– Vi ligger litt etter her hjemme. Norge kom greit unna finanskrisen og nordmenn liker å eie sine egne ting. Da skal det litt mer til før delingsøkonomi blir mer enn noe spennende og morsomt du prøver en gang iblant.

Men Slettemeås advarer mot å avskrive delingsøkonomien av den grunn:

– Jeg tenker at Norge likevel er veldig godt posisjonert for delingsøkonomi, sier han og nevner it-kompetanse, miljøbevissthet og graden av tilliten vi har til hverandre i Norge som ting som taler for at delingsøkonomien har gode vilkår her til lands.

– Når bevisstheten om delingsøkonomien modner i befolkning, vil det bre seg og bli et mer sammenvevd system av tjenester hvor delingsøkonomien blir en reell dimensjon i økonomien og hvor flere selskaper som ikke er rene delingstjenester tar i bruk delingsprinsipper, sier Slettemeås.

Venter på lønnsomhet

Nabobil vil ikke si noe om hvor mye penger som går gjennom selskapet, men opplyser at en bil i snitt leies ut i to døgn.

Snittprisen av 50 tilfeldige biler på Nabobil er omkring 750 kroner per døgn. Det tilsier at selskapet med 13.000 leietilfeller på i snitt to døgn har hatt omkring 20 millioner kroner i omsetning i løpet av sitt første år. Av det sitter Nabobil igjen med 20 prosent i provisjon.

– Går dere med overskudd i år?

– Vi investerer i fremtidig vekst så det er ikke et mål i seg selv. Vi ser at med vekstraten vi har, er vi på sporet av noe som kan bli veldig spennende og vil fortsette å investere, sier Heggernes.

Nabobil.no

Nettbasert delingstjeneste for utleie av privatbil for både forbruker- og næringsmarkedet.

Fungerer som en koblings- og oppgjørssentral for bileiere og leietakere, der 20 prosent av leieprisen går til administrasjon og forsikring.

Bilen som leies ut kan ikke være mer enn 15 år gammel. Skader på inntil én million kroner dekkes uten egenandel gjennom forsikringsselskapet If.

Leietakere må være fylt 23 år, hatt gyldig førerkort i tre år, og ikke hatt flere enn to bilskadeserstatnings-utbetalinger de siste to årene. Har bilen mer enn 250 hestekrefter må leier være over 30 år.

Potensielle leietakere skal få svar innen 24 timer. Fyller man ikke på for dekning av kostnader som drivstoff og bompenger ved endte leie, trekkes dette direkte fra kortet til leietaker ved levering av bilen

Leier og utleier må selv møtes for overlevering, mens Nabobil.no verifiserer at leier har gyldig førerkort og oppfyller kravene ellers.

Det er også mulig for leier og utleier å rangere hverandre, som vil bidra til økt sikkerhet i transaksjonen. Dette er som samme system som tilbys av tjenester som boligleietjenesten airbnb, sjåførtjenesten uber og oppdragstjenesten til finn.no.

Lansert 8. september 2015 av gründerne Christoffer Moen, Jenny Sjögren, Karl Munthe-Kaas, Jacob Tveraabak, Christian Hager, Theodor Tonum og Thomas Grøndahl.

Har over 50.000 registrerte medlemmer, og over 3000 biler for utleie per 8. september 2016.

Tidligere nordensjef i Airbnb, Even Heggernes, er daglig leder.

Vis mer

Les også: Aylar Lie blir medeier i nytt påvirkningsnettverk

Anbefalt fra DNTV:

 

Spør ekspertene

Hva ved gründerlivet lurer du på? Hver uke forsøker Dagens Næringsliv å finne svar på dine spørsmål.

Vi sender kvittering på innsendt spørsmål og svar når det kommer

Takk for ditt spørsmål

Vi sender kvittering på innsendt spørsmål og svar når det kommer

Følg DN gründer på Facebook og Twitter

Mest sett på DNtv nå